Bibliotekarutdanningen ved OsloMet – liten endring i informasjons­søkeadferd hos studentene

Bok og Bibliotek (BoB): Dere har i bacheloroppgaven deres stilt følgende spørsmål: I hvilken grad endres informasjonssøkeadferden hos studentene ved bachelorprogrammet Bibliotek- og informasjonsvitenskap? Hvorfor ønsket dere å belyse dette temaet?

Velde Knutsen og Grimsrud Nicolaisen: Vi ønsket å belyse dette fordi god informasjonskompetanse er en svært viktig egenskap å ha på generell basis, men også fordi dette er en kompetanse som har blitt stadig mer relevant de siste 25 år med fremveksten av internett. En av bibliotekarens oppgaver er å formidle god informasjonskompetanse til sine brukere. Det er derfor essensielt at en bibliotekar har denne kunnskapen. Med dette som bakteppe ønsket vi med vår undersøkelse først og fremst å fremheve bibliotekarutdanningens fokus på dette. Samtidig ville vi rette fokus mot viktigheten av god informasjonskompetanse i dagens samfunn. Ettersom informasjonskompetanse er et bredt begrep, valgte vi å fokusere hovedsakelig på informasjonssøkeadferden som tema underlagt informasjonskompetanse.

Ved å fokusere på informasjonssøkeadferd fikk vi også blant annet muligheten til å undersøke studentenes grad av kildekritikk. I dagens informasjonssamfunn kan det sies å være svært viktig å være i stand til å raskt gjøre gode kildekritiske vurderinger, ved for eksempel å kunne lese en URL. Det bør også nevnes at på tidspunktet vi skrev vår oppgave fikk vi inntrykk av at det var lite fokus rundt informasjonskompetanse i en digital setting, altså hvordan fremveksten av informasjonssamfunnet har endret måten vi behandler og finner frem til informasjon på.

BoB: Hvordan grep dere an problemstillingen og hentet inn empirien?

Velde Knutsen og Grimsrud Nicolaisen: Vi hadde basisgrunnlag fra undervisningen og kjente dermed til en del viktige teorier og autoriteter innen feltet. Samtidig så vi også et behov for å aktivt søke etter forsknings- og fagartikler som muligens kunne være med å beskrive de aspektene ved informasjonssøkeadferd, særlig i en moderne setting, vi ikke hadde fått dekket godt nok gjennom utdanningen. Vi tenker da på generell basis, altså den undervisningen innen informasjonskompetanse som gikk ut til samtlige studenter uansett studiespesialisering.

Det første vi måtte finne ut av, var hvilke aspekter ved informasjonssøkeadferd vi kunne undersøke som ville gi oss et bilde av kompetansen. Ved å undersøke teorier rundt hva som definerer informasjonssøkeadferd i en moderne setting, og hva som skiller denne fra adferden fra tiden før informasjonssamfunnet, dannet vi oss en idé om hva det ville være spennende å fokusere på spesielt. Da vi hadde innhentet hovedandelen av det teoretiske grunnlaget, begynte vi å bearbeide hvilke aspekter ved informasjonssøkeadferd vi mente ville være mest nyttig å undersøke, som for eksempel grad av satisficing. Dette er et begrep som i stor grad preger informasjonssøkeadferden, men også dessverre et begrep som viste seg fraværende fra undervisningen på studiet.

Etter å ha definert de ulike aspektene ved informasjonssøkeadferd vi ønsket å undersøke, bestemte vi oss for å gjennomføre en kvantitativ undersøkelse i form av et spørreskjema. For oss var det viktig at spørsmålene var varierte og lett forståelige. Vi valgte spørreskjema fordi vi følte at dette var den metoden innenfor de tidsmessige rammene som ville gi oss et størst mulig datagrunnlag.

Med tanke på denne delen av arbeidet, synes vi det vil være på sin plass å takke vår veileder Anita Nordsteien for mange gode innspill og rettledning.

BoB: Hva var de største utfordringene dere støtte på i arbeidet, og hvordan håndterte dere dem?

Velde Knutsen og Grimsrud Nicolaisen: Den aller største utfordringen vi støtte på, var å rekruttere nok respondenter til undersøkelsen. Vi hadde som plan å la undersøkelsen ligge ute i tre uker på de ulike kullenes Facebook-sider. Dette var en frist vi måtte utvide. Videre var det også utfordrende å utforme spørsmålene på en god nok måte slik at vi unngikk misforståelser eller at spørsmålene ikke ble besvart på en måte vi så på som tilfredsstillende. Vi brukte derfor svært mye tid på utforming av spørsmålene og gjennomførte blant annet en pilottest av undersøkelsen. For å øke antallet respondenter, lagde vi også ulike små reklamesnutter for undersøkelsen, noe som hjalp mye. En annen utfordring vi støtte på, var at vår utforming av spørsmål genererte en større mengde data enn vi nok hadde sett for oss. Dette kan nok sees på som et luksusproblem, men var også noe som gjorde analysen av data tidkrevende. Dette medførte også at det var en del analyser det ville vært interessant å kikke nærmere på, men som viste seg umulig grunnet oppgavens rammebetingelser.

BoB: Dere sier i konklusjonskapittelet: «Vår forskning indikerer at det i liten grad skjer endringer i informasjonssøkeadferden til studentene. De største endringene vi fant indikasjoner på, var heller knyttet til hvor regelmessig studentene benyttet seg av avansert søk og ikke til deres respektive studieprogresjon.» Videre sier dere at «Ettersom informasjonskompetanse er et av læringsmålene for studiet, ble dette et uventet resultat av vår undersøkelse.» Dette er kanskje et noe overraskende funn? Hvordan tolker dere dette? Kan det leses som en kritikk av studiet?

Velde Knutsen og Grimsrud Nicolaisen: For vår del var dette et svært overraskende funn, da vi helt ærlig opprinnelig forventet det motsatte resultatet, altså at det ville komme svært store endringer i informasjonssøkeadferden som følge av studiet. Dette var noe vi oppdaget svært tidlig i analyseringsfasen av våre data. Slik vi tolker våre funn, er det mye som tyder på at deler av undervisningen på dette området ikke helt har klart å holde følge med utviklingen, og at den undervisningen som har pågått ikke har vært regelmessig nok. Det at våre funn indikerte en relativt sterk regelmessig bruk av ulike søkeverktøy- og teknikker, og hvor kompetent man er i bruken av disse, kan tyde på at regelmessig undervisning innen dette er avgjørende. I utgangspunktet er det ikke ment som kritikk, men i løpet av arbeidet fant vi indikasjoner på at en del endringer og omstruktureringer av hvordan studiet formidler informasjonskompetanse nok er på sin plass. Det vil bli spennende å se hvordan endringene som nå er gjort på utdanningen vil påvirke de fremtidige studentenes informasjonssøkeadferd.

BoB: Hva kunne man, etter deres syn, gjøre på bachelorutdanningen i bibliotek- og informasjonsvitenskap ved OsloMet for å styrke bibliotekarstudentenes informasjonskompetanse?

Velde Knutsen og Grimsrud Nicolaisen: Slik vi ser det, er regelmessigheten av en undervisning på dette området avgjørende. Derfor kunne vi sett for oss informasjonskompetanse som delemne innen alle av bachelorutdanningens semestre, med unntak av det sjette og siste, da dette er semesteret hvor studenten skal skrive bacheloroppgave og vil trenge disse kunnskapene. Da holder det ikke med to skoletimers langt seminar.

BoB: Hvordan tenker dere at god informasjonskompetanse kan formidles til brukerne i bibliotekene?

Velde Knutsen og Grimsrud Nicolaisen: Dette er et vanskelig spørsmål å svare på, særlig ettersom man kan si at mange i dagens samfunn nok ikke selv føler at en slik kompetanse er nødvendig. Det kjente utsagnet «kan du ikke bare google det», kan være beskrivende for situasjonen. Man kan si at informasjonsgjenfinning i dag er litt som et tveegget sverd. På den ene siden er det relativt enkelt å finne store mengder informasjon, men på den andre siden kan dette medføre at man blir litt selverklært ekspert og dermed ikke oppsøker eller ikke ser at det finnes ytterligere kompetanse. Her kan man si at selve utfordringen for formidling av informasjonskompetanse befinner seg. For hvordan formidler man en kompetanse til noen som anser seg selv som ekspert?

I folkebibliotekene kan det tenkes at man indirekte gjennom referanseintervjuet kan formidle informasjonskompetanse ved å la brukeren være delaktig i prosessen med å dekke deres informasjonsbehov. I fag- og forskningsbibliotekene finnes det allerede mange steder bibliotekledet undervisning i informasjonskompetanse. Her ligger nok kanskje den primære utfordringen i å få til tilstrekkelig antall timer som er regelmessig nok til å legge et godt grunnlag.