Utgave: 1/2020

Biblioteket – en viktig ressurs i skolen

Et større prosjekt ved Sandefjord videregående skole viser tydelig hvor viktig et velfungerende skolebibliotek er, og hvor viktig det er med fagutdannede bibliotekarer.

Ivrige brukere: Dzelica Kajtazovic (f.v.foran), Sereia Pindsle Correia, Kristian Krey Galteland.
Bibliotek

I pe­ri­oden 2016-2019 gjen­nom­før­te vi et kart­leg­gings­pro­sjekt ved læ­rings­sen­te­ret ved San­de­fjord vi­de­re­gå­en­de sko­le. Ho­ved­må­let var å kart­leg­ge bru­ken av læ­rings­sen­te­ret (LS)ved Norges stør­ste vi­de­re­gå­en­de sko­le, for å sik­re en kunn­skaps­ba­sert vi­de­re ut­vik­ling av læ­rings­sen­te­ret. For å få et godt og bredt kunn­skaps­grunn­lag tok vi i bruk fle­re uli­ke me­to­der. Pro­sjek­tet var et sam­ar­beid mel­lom bib­lio­tek­an­sat­te ved læ­rings­sen­te­ret ved San­de­fjord vi­de­re­gå­en­de sko­le og Institutt for Ar­kiv, bib­lio­tek og in­for­ma­sjons­fag ved Os­lo­Met Stor­by­uni­ver­si­te­tet. Pro­sjek­tet ble yt­ter­li­ge­re ak­tua­li­sert gjen­nom plan­leg­gin­gen av en stør­re ut­byg­ging av sko­lens byg­nings­mas­se, SVGS 2022 #Mer informasjon om SVGS 2022: https://nyweb.vfk.no/skoler/sandefjord-vgs/meny/om-oss/svgs-2022/.

I sko­le­bib­lio­te­ke­nes ut­vik­lings­ar­beid er det ve­sent­lig å sam­ar­bei­de med sko­lens le­del­se, si­den bib­lio­te­ket er en del av den­ne stør­re en­he­ten. Be­ho­ve­ne til bru­ker­ne, det vil si sko­lens ele­ver og an­sat­te, må stå sen­tralt. I plan­leg­gings­fa­sen ble det ar­ran­gert fle­re mø­ter for å sik­re for­ank­ring av pro­sjek­tet, der både bib­lio­tek­an­sat­te, sko­lens le­del­se og Os­lo­Met del­tok. I det en­de­li­ge de­sig­net for pro­sjek­tet ble ho­ved­vek­ten lagt på å do­ku­men­te­re da­gens bruk av læ­rings­sen­te­rets tje­nes­ter og fy­sis­ke rom.

Me­to­de­ne

Vi vur­der­te uli­ke me­to­der for da­ta­inn­sam­ling, både kva­li­ta­ti­ve og kvan­ti­ta­ti­ve. Ram­men for pro­sjek­tet, sær­lig i form av til­gjen­ge­li­ge per­so­nal­res­sur­ser, had­de selv­sagt be­tyd­ning for de me­to­de­ne som ble valgt. I pro­sjekt­rap­por­ten er de en­kel­te me­to­de­ne ut­fyl­len­de be­skre­vet.

Tverr­gå­en­de tra­fikk­tel­ling (TTT) er et stan­dar­di­sert verk­tøy, en ob­ser­va­sjons­me­to­de, som bru­kes til å re­gist­re­re hvor bru­ker­ne er i bib­lio­te­ket, når de er der og de­res ak­ti­vi­te­ter. Vi gjen­nom­før­te TTT i 4 uker i for­bin­del­se med pro­sjek­tet. Me­to­den er nå im­ple­men­tert i drif­ten ved at vi har plan­lagt å gjen­nom­fø­re tel­lin­ger en gang per se­mes­ter for å føl­ge med på ut­vik­lin­gen.

An­tall be­sø­ken­de i et læ­rings­sen­ter el­ler bib­lio­tek på en vi­de­re­gå­en­de sko­le va­ri­e­rer svært mye og av­hen­ger av an­nen ak­ti­vi­tet på sko­len. Det­te kom svært ty­de­lig fram i våre tel­lin­ger og be­kref­tes i be­søks­sta­tis­tikk fra dør­tel­ler. Det er van­ske­lig å på for­hånd vel­ge ut gode, re­pre­sen­ta­ti­ve tel­le­uker til TTT, og det er der­for vik­tig å ha fle­re jevn­li­ge tel­le­pe­ri­oder, gjer­ne to-tre fas­te i lø­pet av et sko­le­år. Alle an­sat­te del­tok i tel­lin­gen, og logg­fø­ring un­der­veis ble et godt hjel­pe­mid­del for er­fa­rings­ut­veks­ling. Log­gen var også nyt­tig un­der ana­ly­sen for å huske hva som skjed­de. De an­sat­te opp­lev­de tra­fikk­tel­lin­gen som både en mor­som og spen­nen­de del av pro­sjek­tet. En fin bi­ef­fekt var å være tet­te­re på ele­ve­ne ute i lo­ka­le­ne. Det ga en nær­het til ele­ve­ne som job­ber i rom­met som kan være van­ske­lig å pri­ori­te­re i dag­lig drift, og in­spi­rer­te til å fort­set­te å være mer fy­sisk til ste­de ute i bib­lio­tek­rom­met.

Grup­pe­rom­me­ne ved LS er svært mye i bruk og de bib­lio­tek­an­sat­te opp­le­ver at de sta­dig må av­vi­se ele­ver som øns­ker å re­ser­ve­re rom. Vi kart­la bru­ken av rom­me­ne ved å tel­le an­tall bru­ke­re i rom­me­ne og re­gist­re­re an­tall grup­per som øns­ket rom uten å få det. Det ble også hen­tet ut sta­tis­tikk om re­ser­ve­rin­ger av rom­me­ne det siste året, for­delt på stu­die­ret­ning og trinn.

I bib­lio­te­kets stil­le­so­ner ble an­tall bru­ke­re re­gist­rert gjen­nom da­gen i to pe­ri­oder.

Hvem bru­ker bib­lio­te­ket? Vi ba alle ele­ver som pas­ser­te gjen­nom døra til LS å fylle ut et en­kelt spør­re­skje­ma gjen­nom en uke. Den­ne me­to­den var den enes­te som ga oss de­talj­kunn­skap om hvem som be­søk­te bib­lio­te­ket. Det­te var en vik­tig del av kart­leg­gin­gen, men var også den mest kre­ven­de å gjen­nom­fø­re. Det var van­ske­lig å lage et godt og en­ty­dig spør­re­skje­ma som både var raskt nok å fylle ut og ga til­strek­ke­lig in­for­ma­sjon. Man­ge ele­ver var inn­om bib­lio­te­ket fle­re gan­ger i lø­pet av en dag, og noen gikk lei av å fylle ut skje­ma­et, noe som før­te til mind­re ut­fyl­len­de svar ut­over i uken. Da­ta­ene som ble sam­let inn ga li­ke­vel svært mye nyt­tig in­for­ma­sjon. Der­for øns­ker vi å prø­ve å finne mer eg­net og mind­re ar­beids­kre­ven­de me­to­de å sam­le inn den­ne in­for­ma­sjo­nen på.

Hva me­ner bru­ker­ne? For å kom­me nær­me­re inn på de­res er­fa­rin­ger og øns­ker om bib­lio­tek­tje­nes­ter gjen­nom­før­te vi to fo­kus­grup­pe­in­ter­vju­er, for hen­holds­vis læ­re­re og ele­ver. Re­krut­te­rin­gen til elev­in­ter­vju­et ble i stor grad gjort med hjelp fra elev­råds­kon­tak­ten. Lærerene ble re­krut­tert av an­sat­te på bib­lio­te­ket, med mål­set­ting om å re­pre­sen­te­re uli­ke ty­per bru­ke­re.

Støt­te­funk­sjo­ne­ne ved SVGS ble kart­lagt høs­ten 2017. Vi hen­tet ut data om læ­rings­sen­te­ret fra den­ne.

Bru­ken av Atekst og lik­nen­de be­ta­lings­tje­nes­ter/di­gi­ta­le res­sur­ser er mye dis­ku­tert i bib­lio­tek. En stu­dent i prak­sis fra ABI ved Os­lo­Met valg­te å gjen­nom­fø­re en un­der­sø­kel­se om bru­ken av Atekst.

Om Sandefjord videregående skole og læringssenteret

  • Sandefjord videregående skole (SVGS) er Norges største videregående skole med elever på utdanningstilbud innenfor både yrkesfaglige (YF) og studieforberedende (SF) utdanningsprogram. Våren 2019 var det i overkant av 2000 elever på skolen. Ca 60 % av elevene går på SF og omtrent 40 % YF. Det er ca 340 fast ansatte ved skolen, av disse er 230 pedagoger. Biblioteket har fem ansatte (4,6 årsverk) og er administrativt plassert under studierektor for SF. I tillegg til bibliotekdriften og administrasjon av skolens læremidler har biblioteket ansvar for skolens nettsider og informasjonsarbeid.

  • Skolens bibliotek ble bygd ut i 2011, samlokalisert med IKT-tjenesten og definert som et læringssenter. Læringssenteret disponerer 1400 m2 og har 200 sitteplasser fordelt på grupperom, stille leseplasser og fleksible arbeidsplasser av ulik karakter.

  • Rektor Harald Møller sier følgende om læringssenteret og prosjektet:

    «Læringssenteret gir muligheter til andre måter å jobbe på enn våre tradisjonelle klasserom og er et meget viktig bidrag til vårt mangfoldige læringsmiljø på Norges største videregående skole. Når vi skal rehabilitere, bygge på og fornye bygningsmassen på SVGS, vil vi bruke kunnskapen vi har fått om bruken av skolens læringssenter, nettopp fordi dette læringsarealet fungerer så godt i forhold til forventningene til nye måter å jobbe på som kommer med Fagfornyelsen.»

Funn

Ivrige brukere: Tobias Ringdal (f.v.), Jonathan R Pettersen

Til sam­men har de uli­ke me­to­de­ne gitt oss mye kunn­skap om bru­ken av læ­rings­sen­te­ret. Her pre­sen­te­res noen ho­ved­lin­jer.

Læ­rings­sen­te­ret ved SVGS er svært mye brukt, og det fy­sis­ke rom­met bru­kes i stor grad av ele­ver som job­ber med sko­le­ar­beid. Tra­fikk­tel­lin­gen vi­ser sto­re va­ria­sjo­ner i an­tall be­sø­ken­de, alt fra nær­me­re 120 til un­der 20 ele­ver til ste­de sam­ti­dig i lo­ka­let. De fles­te bru­ker både bær­bar pc og fy­sis­ke bø­ker når de job­ber, og de fles­te fore­trek­ker å sit­te sam­men med and­re, uav­hen­gig av om de job­ber sam­men el­ler ikke. Det er kla­re mønst­re i hva ele­ve­ne gjør i bib­lio­te­ket på uli­ke tids­punkt av sko­le­da­gen.

Grup­pe­rom­me­ne er svært mye i bruk, og man­ge ele­ver blir av­vist når de øns­ker å re­ser­ve­re grup­pe­rom for­di det er fullt. Det ser ut til at grup­pe­rom med plass til 3 el­ler 4 er mest ak­tu­elt. En jevn an­del av bru­ker­ne (ca 12 %) sit­ter i læ­rings­sen­te­rets stil­le sone i 2. eta­sje, noe som vi­ser at slike stu­die­plas­ser er vik­tig å til­by. Ele­ver fra stu­die­for­be­re­den­de klas­ser (SF) ser ut til å være noe, men ikke mye, over­re­pre­sen­tert blant bru­ker­ne i for­hold til for­de­lin­gen av SF- og YF-ele­ver på sko­len. Det ser ut til å være sto­re va­ria­sjo­ner for bruk blant YF-ele­ve­ne, noen av YF-klas­se­ne bru­ker LS mye mer enn and­re. For de fles­te kan det se ut til å hen­ge det sam­men med hvor langt unna bib­lio­te­ket de har klas­se­rom. Unn­ta­ket er ele­ve­ne på id­retts­fag, som er over­re­pre­sen­tert i for­hold til elev­tal­let. Det er grunn til å anta at det i stor grad hen­ger sam­men med bib­lio­tek­bruk ini­ti­ert av læ­rer­ne.

De to fo­kus­grup­pe­in­ter­vju­ene ga man­ge nyt­ti­ge inn­spill. Ele­ve­ne ga ut­trykk for at de er for­nøy­de med LS, men ut­tryk­te fle­re øns­ker om for­bed­rin­ger. Det gjel­der i sær­lig grad fle­re grup­pe­rom og bedre sit­te­plas­ser. De tren­ger også fle­re stikkon­tak­ter. Len­ger åp­nings­tid, gjer­ne mer­åp­ent og mu­lig­het for å spi­se i læ­rings­sen­te­ret var and­re mo­men­ter som ble truk­ket fram.

De læ­rer­ne vi har in­ter­vju­et ga ut­trykk for stor en­tu­si­as­me og til­freds­het med LS, sær­lig i for­hold til lit­te­ra­tur­for­mid­ling, der både kunn­skaps­ni­vå­et om lit­te­ra­tur og ev­nen til å mo­ti­ve­re og for­mid­le ble truk­ket fram. Det gjaldt både SF og YF, for eks­em­pel i for­bin­del­se med lese­pro­sjek­tet og for­dyp­nings­opp­ga­ver. De var også svært til­fred­se med de bib­lio­tek­an­sat­tes evne og vil­je til sam­ar­beid og ut­vik­ling, og de­res bi­drag i for­bin­del­se med un­der­vis­ning i sko­lens si­te­rings­reg­ler. Sam­ti­dig ga noen ut­trykk for at de var usik­re på hvil­ke tje­nes­ter de kun­ne for­ven­te fra bib­lio­te­ket på grunn av tid og ka­pa­si­tet. Vik­tig­he­ten av LS som et godt sted for sko­le­ar­beid for ele­ve­ne ble lagt vekt på. Læ­rer­ne kom med fle­re inn­spill til mu­lig vi­de­re ut­vik­ling av bib­lio­tek­tje­nes­ten.

Både læ­re­re og ele­ver la vekt på vik­tig­he­ten av be­tjen­te tje­nes­ter, at det er bib­lio­tek­an­sat­te til ste­de, både for å kun­ne sva­re på spørs­mål og for å kun­ne bi­dra til ar­beids­ro og or­den.

Kon­klu­sjon

Pro­sjek­tet do­ku­men­te­rer at bib­lio­tek­rom­met med gode og va­ri­er­te ar­beids­plas­ser er vik­tig for vel­dig man­ge ele­ver, både som ar­beids­sted og sted å være på sko­len. Man­ge vel­ger også å bru­ke bib­lio­te­ket som et sted de kan ar­bei­de i et stil­le om­rå­de. Det gjel­der ele­ver fra alle trinn og uli­ke ut­dan­nings­pro­gram.

I til­legg vi­ser re­sul­ta­te­ne at bib­lio­te­ka­re­ne med de­res kom­pe­tan­se er sen­tra­le. De er sær­lig vik­ti­ge med det fag­li­ge bi­dra­get de gir i vei­led­ning og un­der­vis­ning. Både læ­rer­ne vi in­ter­vju­et og rek­tor, trakk fram det­te as­pek­tet som helt sen­tralt. For å kun­ne fylle slike funk­sjo­ner må de bib­lio­tek­an­sat­te ha rom for for­be­re­del­ser og plan­leg­ging, og slik kom­pe­tan­se kre­ver sta­dig på­fyll og opp­da­te­ring.

Gjen­nom pro­sjek­tet har vi sett fle­re om­rå­der der vi tren­ger mer in­for­ma­sjon for å ut­vik­le læ­rings­sen­te­ret vi­de­re ba­sert på kunn­skap. Vi vil gjer­ne ha mer de­tal­jert kunn­skap om hvil­ke ele­ver som bru­ker læ­rings­sen­te­ret og hva de bru­ker det til. Vi øns­ker også mer kunn­skap om funk­sjon og ef­fekt av til­bud som bib­lio­te­ket bru­ker man­ge res­sur­ser på, som for eks­em­pel lese­pro­sjek­tet for YF. Vi øns­ker å finne me­to­der for hvor­dan vi kan un­der­sø­ke bib­lio­te­kets rol­le i ar­bei­det med å styr­ke ele­ve­nes le­se­fer­dig­he­ter.

Vi ser at bedre au­to­ma­ti­ser­te funk­sjo­ner ville gitt let­te­re til­gang til vik­ti­ge data, det gjel­der for eks­em­pel mer drifts­sik­kert tel­le­verk på inn­gangs­dø­ren og noe mer avan­ser­te funk­sjo­ner i pro­gram­va­ren for re­ser­ve­ring av grup­pe­rom.

Atekststudien ty­der på at det sann­syn­lig­vis er sto­re mu­lig­he­ter for ut­vik­ling av bru­ken av de di­gi­ta­le res­sur­se­ne læ­rings­sen­te­ret til­byr. Hvor­dan det­te kan gjø­res best mu­lig bør un­der­sø­kes nær­me­re. And­re are­na­er det er sær­lig ak­tu­elt å fort­set­te å ut­vik­le bib­lio­tek­tje­nes­te­ne i for­hold til, er le­se­sti­mu­le­ring og lit­te­ra­tur­for­mid­ling og ar­beid med tje­nes­ter i for­hold til nye fag­pla­ner (f.eks. kil­de­kri­tikk og livs­mest­ring). I til­legg bør den di­gi­ta­le ut­vik­lin­gen og mang­fol­det av di­gi­ta­le platt­for­mer all­tid være i fo­kus.

Noen tan­ker om nyt­te­ver­di

Ba­sert på våre er­fa­rin­ger med pro­sjek­tet, vil vi på det varm­este an­be­fa­le and­re sko­le­bib­lio­tek å kart­leg­ge de­ler av virk­som­he­ten. For oss har det gitt stor nyt­te både for de an­sat­te i bib­lio­te­ket og for bib­lio­te­kets plass i sko­len. Når sko­le­bib­lio­te­kets vi­de­re ut­vik­ling skal plan­leg­ges, er et kunn­skaps­grunn­lag som det­te et godt ut­gangs­punkt.

Det kan gi stor nyt­te­ver­di å gjen­nom­fø­re kart­leg­ging i mind­re ska­la, for eks­em­pel ved å gjen­nom­fø­re pro­sjekt ba­sert på en el­ler to av de me­to­de­ne nevnt her. Da er det vik­tig å vur­de­re hva slags kunn­skap som er mest nyt­tig i den si­tua­sjo­nen bib­lio­te­ket er i, gjer­ne i sam­råd med le­del­sen. Det er stor for­skjell på hvor ar­beids­kre­ven­de de uli­ke me­to­de­ne er, for eks­em­pel vil do­ku­men­ta­sjon av bru­ken av are­a­le­ne i bib­lio­te­ket ofte være mind­re ar­beids­kre­ven­de enn in­ter­vju­er.

Det har selv­sagt vært en for­del å være fle­re som har sam­ar­bei­det i det­te pro­sjek­tet. For bib­lio­te­ka­rer som job­ber ale­ne, tror vi det kan være hen­sikts­mes­sig å gå fle­re sam­men og gjen­nom­fø­re pro­sjekt på hver sin ar­beids­plass pa­ral­lelt. Da kan en enk­le­re også få til fel­les kom­pe­tan­se­he­ving in­nen ak­tu­el­le verk­tøy hvis det trengs, for eks­em­pel i Ex­cel.

Den full­sten­di­ge rap­por­ten kan le­ses på det­te nett­ste­det: https://sites.google.com/view/svgsbrukavlaringsenter/start

Powered by Labrador CMS