Meninger
3/2020

Folkebiblioteket – en møteplass for hatefulle ytringer?

Skal folkebiblioteket være en møteplass for spredning av hatefulle og rasistiske ytringer? Problemstillingen er høyst aktuell. Bibliotekdirektør Knut Skansen ved Deichman har gitt leder for «Stopp islamiseringen i Norge SIAN» tillatelse til å holde foredrag på Deichman Majorstua. SIAN og Lars Thorsen sprer hat mot islam og muslimer og ønsker å bruke folkebibliotekene som møteplass i Oslo og andre steder i Norge.

Joron Pihl

professor emerita

Oslo Met

Illustrasjon: Niels Poulsen

Deichman gav «Stopp islamiseringen av Norge SIAN» tillatelse til å holde sitt årsmøte på Deichman Majorstua 5. mars 2020[1]. Kraftige protester fra bibliotekarenes fagforeninger og publikum resulterte i at møtet ble avlyst[2]. Deretter tillot likevel bibliotekdirektør Knut Skansen SIANs leder Lars Thorsen å holde foredrag på Deichman Majorstua den 18. mars, denne gang med Selvstendighetspartiet som arrangør[3][4]. 

Bibliotekdirektør Skansen lyttet ikke til gjentatte og sterke protester fra de ansatte og bibliotekarenes fagforeninger: Fagforbundet og Bibliotekarforbundet. Fagforbundet er en kraftig og prinsipiell motstander av å slippe til rasisme og hat på arbeidsplassen.[5]Det er i skrivende stund uvisst om møtet og foredraget med SIANs leder på Deichman Majorstua blir noe av. SIAN varsler at de uansett ønsker å holde møter og foredrag på folkebibliotek i Oslo og andre steder i landet. Dette aktualiserer spørsmålet: Skal folkebiblioteket være en møteplass for spredning av hatefulle og rasistiske ytringer? 

Ikke vernet av ytringsfriheten

Organisasjonen «Stopp islamiseringen av Norge» har ett eneste formål: «Formålet er å motarbeide, stoppe og reversere islamiseringen av Norge» (SIANS vedtekter § 2). SIAN hetser islam og muslimer i Norge som samfunnsfiende nummer én. Følgende ytringer er hentet fra SIAN brosjyrer som SIAN har distribuert i Oslo:  

«Gode muslimer er en svøpe for sine omgivelser hvor enn de er. Et hvert menneske som bekjenner seg til Muhammeds ideologi og som arbeider for å innføre islams ondskap her – uansett om det gjøres med vold eller politiske midler – er en trussel mot rikets sikkerhet og må deporteres eller interneres på livstid.»

«Islam er unikt umenneskelig. Derfor blir muslimer mer voldelige jo mer religiøse de blir.»

«Folk som ved ord eller gjerning dokumenterer at de ikke respekterer vestlig sekulær lovgivning men foretrekker ond islamsk religionsfascime, må henvises til et avsperret hjørne av jordkloden der de kan dyrke sin tilbakestående undertryggende ideologi uten å utgjøre en trussel mot resten av menneskeheten.»

«Gode muslimer er notoriske seksualpredatorer, som følge av Muhammeds lysende eksempel.»

«Gode muslimer voldtar i et epidemisk omgang i hele Vesten, fordi Allath og Muhammed har sagt at det er legalt, og fordi ingen god muslim bryr seg en tøddel om sekulære vestlige menneskelagde lovverk dersom disse strider mot Allahs sharialov.»

«En ideologi som legitimerer predatoradferd, hører ikke hjemme her. UT med svineriet.»

Den 6. november 2019 dømte Oslo Tingrett SIANs leder, Lars Thorsen, for disse ytringene og overtredelse av Straffelovens §185. Dommen var betinget fengsel i 30 dager med en prøvetid på to år og en bot på 20 000 kroner for trusler og hat mot islam og muslimer.

Oslo Tingrett konkluderer i dommen mot SIANs leder Lars Thorsen:

«Etter dette mener retten at ytringene som er inntatt i tiltalen og brosjyren for øvrig, er «diskriminerende eller hatefulle», og at de faller inn under ordlyden «forhåne» og «ringeakt». Det er ikke tvilsomt at ytringene er rettet overfor muslimer på grunn av deres religion. Ytringene inneholder svært nedsettende og krenkende karakteristikker. Grovheten av ytringene medfører at vilkårene i straffeloven § 185 er oppfylt, ogytringene ikke er vernet av ytringsfriheten.Ytringene er etter dette straffbare.» (min utheving) (Dom i Oslo Tingrett 6.11.2019, sak nr. 19-014462 MED-OTIR/05). (Dommen kan leses i sin helhet her.)

Straffelovens § 185

  • «Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

  • Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres

    1. hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,

    2. religion eller livssyn,

    3. homofile orientering, eller

    4. nedsatte funksjonsevne.»

Thorsen anket dommen. Borgarting Lagmannsrett stadfestet dommen i januar 2020. Dommen er altså rettskraftig. Det kan ikke herske tvil om at SIANs hatefulle propaganda mot islam og muslimer er ulovlig. SIANs/Thorsens hets mot islam og muslimer faller utenfor ytringsfriheten. 

I forbindelse med revisjon av ytringsfrihetsparagrafen, Grunnloven §100, innskjerpet Regjeringen og Stortinget forbudet mot rasistiske og hatefulle ytringer, jfr. Straffelovens § 185. I samsvar med dette avsa Høyesterett den 29. januar 2020 to fellende dommer som gjaldt rasistiske og hatefulle ytringer. Disse Høyesterettsdommene, som også viser til tidligere rettspraksis på området, slår ettertrykkelig fast at rasistiske og hatefulle ytringer er forbudt og ulovlige. De vernes ikkeav ytringsfriheten.[6]

Likevel velger bibliotekdirektør Skansen å gi SIAN og lederen Lars Thorsen tillatelse til å holde foredrag på Deichman:

«Min vurdering er at SIAN på lik linje med andre organisasjoner må få disponere biblioteket når det er mulig. Jeg har også merket meg at kommuneadvokaten i Oslo har uttalt tidligere at kommunen ikke kan nekte personer eller organisasjoner å bruke offentlige rom som kommunen tillater at andre organisasjoner bruker til politiske markeringer og religiøse forkynning.» (Skansen i intervju i Vårt Oslo 4. mars 2020)

Skansen legger ikke til grunn rettspraksis i henhold til Oslo Tingrett, Borgarting Lagmannsrett og Høyesterett, som trekker grensene for ytringsfriheten og hatefulle ytringer i Norge.  Om dette skyldes manglende kunnskap om gjeldende rettspraksis, er ikke mulig å vite. Uansett er dette alvorlig. I stedet velger bibliotekdirektør Skansen å henvise til en «tidligere» uttalelse fra Kommuneadvokaten i Oslo om likebehandling av personer og organisasjoner, uten nærmere spesifikasjon. Formodentlig dreier Kommuneadvokatens uttalelse seg om aktører som operer innenforytringsfrihetens rammer. Bibliotekdirektør Skansens håndtering av denne saken tyder på at han ikke ser forskjell på hat mot islam og muslimer, som SIAN og Lars Thorsen er ansvarlig for, og seriøs religionskritikk.

Skansen utviser en unnfallenhet overfor rasisme og hat i denne saken. Det er alarmerende. Bibliotekdirektør Skansen prioriterer å gi SIAN og Thorsen talerstol og ytringsfrihet på biblioteket på bekostning av de ansatte og publikum.

Det er et verdivalg å prioritere å beskytte publikum og ansatte på folkebiblioteket mot rasisme og hatefulle ytringer. Hvis Skansen velger å prioritere dette, men savner en god juridisk begrunnelse, bør Skansen søke advokatbistand for å begrunne at biblioteket skal være en møteplass fri for rasisme og hatefulle ytringer.

Uavhengige og rasismefrie folkebibliotek

Folkebiblioteket skal være en uavhengigmøteplass for offentlig samtale og debatt (Bibliotekloven §1).  Folkebibliotekene bør i likhet med Nasjonalbiblioteket leggeredaksjonellevurderinger til grunn for programmering av arrangementer ved biblioteket. Dette innebærer at også utleie er gjenstand for en redaksjonell vurdering, og at dette kunngjøres på bibliotekets nettside. Det er med andre ord ikke en generell rettighet å leie lokaler på Nasjonalbiblioteket. Folkebibliotekene i Norge bør velge tilsvarende redaksjonell linje for sin programmering og utleie. Utfra dette bestemmer biblioteket hvilke arrangementer som skal finne sted på biblioteket i lys av bibliotekets formål og prioriteringer.  

I Oslo har kommunen pålagt Deichman i Bjørvika krav til inntjening. Hensynet til inntjening kan være medvirkende til at bibliotekdirektøren ved Deichman vil likebehandle leietakere. Dette argumentet faller imidlertid bort, hvis Deichman underlegger programmering og utleie en redaksjonell vurdering. Og selv omDeichman må forholde seg til et krav om inntjening, fritar dette ikke biblioteket fra etisk forsvarlig utleie. Prinsippet ometisk handeler knesatt av Regjeringen og Stortinget ietiske retningslinjerfor Statens pensjonsfond utland/Oljefondet. Selv om Oljefondet har som hovedformål å tjene penger, må Oljefondet forholde seg til retningslinjer for etisk handel. Butikk kan ikke drives på bekostning av etikk. Oljefondet kan ikke krenke menneskerettighetene[7]. Folkebibliotekene bør legge tilsvarende etisk prinsipp til grunn for sin virksomhet, herunder programmering og utleie.

Et spørsmål om liv og død

Illustrasjon: Niels Poulsen

Spørsmålet om folkebiblioteket skal være en arena for spredning av hatefulle og rasistiske ytringer er ikke et akademisk spørsmål. Det er ikke kun et spørsmål om ord. Hatefulle og rasistiske ytringer er aggressive språkhandlinger. De er performative; de oppfordrer til handling. Formålet er å sette handlinger i bevegelse. Rasistiske og hatefulle ytringer truer det enkelte individ eller en gruppe. Formålet er politisk; å skremme den det gjelder fra å ytre seg, fra å bevege seg fritt og fra å delta i samfunnet. Det politiske målet er å svekke individet eller gruppens samfunnsmessige beskyttelse og rettsvern, slik at de i siste instans kan fjernes, enten i form av deportasjoner, interneringer eller andre og enda mer inngripende tiltak. Rasistiske og hatefulle ytringer truer i siste instans individet eller gruppens eksistens. 

De politiske omstendighetene til enhver tid har stor betydning for om hatefulle språkhandlinger omsettes i voldshandlinger. Det skal ikke mye historisk bevissthet til for å se og erkjenne hvor farlig det er når hatefulle ytringer og de-humanisering av individer og grupper brer om seg, og til og med får innpass i etablerte samfunnsinstitusjoner. Hatet mot jødedom og jødene i Europa før og under andre verdenskrig er et uomgjengelig historisk faktum som gjorde jødeutryddelsene mulig. I vår tid er massakren på Utøya en smertelig manifestasjon av at hat mot islam og muslimer og det flerkulturelle samfunnet ble omsatt i massedrap. Vold og drap på homofile, flyktninger, sosialdemokrater og kommunister er nærliggende eksempler på høyreekstreme voldshandlinger i fortid og samtid.

Anders Behring Breivik skriver i sitt manifest at det pågår en «kulturkrig» mellom muslimer og kristne. Han er en kriger i denne pågående krigen. Hvis man mener at «kulturkrigen» faktisk er en «rasekrig», anbefaler Breivik å holde det for seg selv, fordi det vil virke mot sin hensikt å gi åpent uttrykk for det. Å bekjenne seg til biologisk rasisme mobiliserer liten oppslutning i dag, fordi den klassiske, biologiske rasismen er historisk diskreditert. Nå er det mer opportunt å hetse, stigmatisere og forfølge individer og grupper med henvisning til «kultur» og «religion», og islam i særdeleshet.

Hva bør gjøres?

Hvis bibliotekdirektøren i Oslo faktisk åpner folkebiblioteket for spredning av rasistisk og hatefull propaganda, hvem skal da føre kampen for et rasismefritt folkebibliotek? Det må vi gjøre selv; alle som er målskive for rasistiske og hatefulle ytringer, brukere og ansatte ved folkebibliotekene i samarbeid med alle som vil leve i et samfunn fritt for rasisme og hat.  I denne aktuelle SIANsaken er det muslimene som er gjenstand for trusler, de-humanisering og forfølgelser. I morgen kan det være du og jeg som er målskiven. Derfor er dette en sak vi må kjempe sammen, alle vi som vil hegne om folkebiblioteket og vil leve i et rasismefritt samfunn.

SIAN og andre høyre ekstreme organisasjoner søker å legitimererasisme, hat, trusler og diskriminering gjennom å få innpass i, og spre sin propaganda i etablerte og demokratiske samfunnsinstitusjoner som folkebiblioteket. Folkebibliotekene og bibliotekar/bibliotek organisasjoner bør forberede seg på dette. 

Utfra en etisk og prinsipiell vurdering bør folkebibliotekene og bibliotek/bibliotekar organisasjonene bestemme at folkebibliotekene skal være møteplasser fri for rasisme og hatefulle ytringer. Dette samsvarer med bibliotekets demokratiske formål som er å fremme opplysning, utdanning og kulturell virksomhet. Det samsvarer med rettspraksis i Norge, som trekker en grense for ytringsfrihet ved rasistiske og hatefulle ytringer. Slike ytringer og handlinger er ikke vernet av ytringsfriheten. Biblioteket som møteplass bør derfor ikke omfatte organisasjoner eller individer som sprer rasistiske og hatefulle ytringer. Hvis folkebibliotekene legger dette til grunn, har bibliotekene sterk støtte i befolkningen.

Referanser

[1] https://vartoslo.no/arnsten-linstad-frogner-hele-oslo/stopp-islamiseringen-av-norge-far-lane-deichman-pa-majorstua/117465

[2] https://www.fagforbundet.no/fagforeninger/oslo/nyheter/glad-for-nei-til-sian-149784/

[3] https://www.klassekampen.no/article/20200311/ARTICLE/200319990

[4] Debattinnlegg av Joron Pihl i Klassekampen 14.3.: Møteplass for hatytringer?

[5] https://www.fagforbundet.no/fagforeninger/oslo/nyheter/fagbevegelsen-er-en-av-de-viktigste-kreftene-mot-hoyreekstremisme-147927/

[6] https://filternyheter.no/les-dommene-derfor-er-dette-hatefulle-ytringer-ifolge-hoyesterett/

[7] https://global.no/nyheter/aktuelt-tema/etiske-retningslinjer-for-oljefondet

Kilder

Bangstad, S. (2014). Islamofobi og rasisme. Agora, 31(3-4), 4-29. 

Helland, F. (2019). Rasismens retorikk Studier i norsk offentlighet. Oslo: Pax.

Høyesterett, N. (2020a). HR-2020-184-A, (sak nr. 19-104841STR-HRET) Anke over Gulating lagmannsretts dom 19. juni 2019. Dom i sak om en ytring fremsatt i et kommentarfelt på Facebook er straffbar etter Straffeloven §185 om hatefulle ytringer. Oslo: Høyesterett.

Høyesterett, N. (2020b). HR-2020-185-A, (sak vnr. 19-111561STR-HRET) Anke over Agder lagmannsretts dom 24. juni 2019. Dom i sak om to kommentarer på Facebook rammes av straffeloven §185 om hatefulle ytringer. Oslo: Høyesterett.

Oslo Tingrett. (2019). 19-014462MED-OTIR/05 Dom mot Lars Thorsen for overtredelse av Straffeloven §185. Oslo: Oslo Tingrett.

Pihl, J. (2020, 14.03). Møteplass for hatytringer? Klassekampen.