Bok
3/2020

Bøkene som gir oss næring i koronakrisen

Gatene er halvtomme, vi må vente til vi kan invitere venner på middag igjen, hytta ligger på en annen planet, og utlandet er tabu. Så hva gjør vi i disse koronatider? Sitter vi inne med en tekopp foran oss, lytter til fuglekvitteret utenfor og koser oss med «Pesten» av Camus?

Nina Kraft

Frilansjournalist

Fem spørsmål

1: Hvilke bøker leser du i disse koronatider?

2: Leser du mer enn vanlig og andre typer bøker/forfattere på grunn av krisen?

3: Leser du på andre plattformer pga krisen?

4: Hvilken bok vil du anbefale?

5: Har du forslag til bøker som motvirker depresjon og tristhet?

Vi spurte et utvalg lesende mennesker, og det viser seg at flere av dem faktisk leser «Pesten», mens andre leser «Om tingenes natur», skrevet av Lukrets da Athen ble rammet av pest rundt år 430 fvt. Men de leser f eks også Virginie Despentes, Joyce Carol Oates og Hilary Mantel. De leser Matias Faldbakken og Roy Andersson, Vivian Gornick og Elena Ferrante, Linda Boström Knausgård og Michael Ondaatje.

Spådommene om at folk vil kaste seg over strømming, lesebrett og alt som ikke er papir når de ikke kan gå på biblioteket lenger, blir gjort til skamme – i hvert fall i dette utvalget. Papirboken er fortsatt konge hos flertallet av disse trente leserne. Flere benytter rolige dager til å (ny)lese lange verker av kanoniserte forfattere som Thomas Mann og Charlotte Brontë. Franskprofessor Karin Gundersen leser imidlertid bare Proust, opplyser hun -- for noen annen forfatter synes hun at det er helt unødvendig å lese.

Hvilke lesestoff som egner seg i en krise, er det stor uenighet om. Vårt leserpanel ser ut til å ha en tydelig åre av svart humor. «Pornografi» av Gombrowicz er «konstant på høygir og ustyrtelig morsom», synes biblioteksjef Joep Aarts. Ketil Bjørnstad mener «Galapagos» av Kurt Vonnegut, som handler om verdens undergang, er «utrolig morsom og tankevekkende». Mens filosofiprofessor Lars Fr. H. Svendsen alltid blir oppstemt av å lese nattsvarte Beckett. Nina Lykke er den eneste av forfatterne som ubeskjedent foreslår sine egne bøker – som er veldig morsomme, satiriske, om enn ikke så dystre som den irske dramatikerens.

Men skal vi egentlig forvente at det er litteraturens oppgave å muntre oss opp hvis krisen sliter på oss? Absolutt ikke, ifølge psykologiprofessor Ole Jacob, som «avskyr samtidens hang til å forstå enhver aktivitet utfra terapeutiske vendinger og påståtte gevinster». «Kvalitetslitteratur er en del av kuren. God litteratur betyr å gi form til noe menneskelig vi kan kjenne oss igjen i, ikke minst når det er noe smertefullt og vanskelig som blir gitt en form,» sier derimot psykiater Finn Skårderud. «Dårlig litteratur er således til å bli trist av. Å skrive dårlig om noe viktig er nesten utilgivelig.»

Fritt Ord-sjef Knut Olav Åmås foreslår å lese en bok om champagne, altså den ekte sorten, ikke hvilken helst av musserende vin, og forlagsredaktør Cathrine Sandnes foreslår at vi drømmer oss bort fra koronatrusselen med en «kokebok med oppskrifter på kaker som renner over av vaniljekrem, nøttekrem og dryppende sjokolade.» Men hvis man skal lese uten å bli tjukk, er det kanskje bedre å lese Tegnehannes morsomme og lett gjenkjennelige «Hvordan bli et bedre menneske», legger hun til.

Cecilie Naper

Førsteamanuensis ved Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag på OsloMet

1: Jeg har nettopp lest ferdig Charlotte Brontës «Jane Eyre» fordi jeg hadde teater-billett til stykket. Det utløste en «lese-bøker-på-nytt-periode». Nå er det Vigdis Hjorths «Tredje person entall». En annen Hjorth-bok, «Snakk til meg», er neste i bunken. 

2: Leser mer enn vanlig av skriftlige studentarbeider. Grunnen er at OsloMet er stengt (ikke «stengt ned» som det heter på Norwenglish). Det betyr at en del av det som vanligvis foregår muntlig i klassen, nå leveres inn i form av skriftlige arbeider. 

3: Nei. Og jeg stryker ikke avisene heller. Leste i (papir-)avisa mi at noen gjør det for å drepe viruset. 

4: Alt av Joyce Carol Oates. Innkjøpsordningen har ført fram flere generasjoner av fremragende norske forfattere. Men den har også ført til at vi leser lite oversatt litteratur. 

5: «Olive Kitteridge» av Elisabeth Strout. Olive er konstant deprimert, men likevel litt sånn: «Det er håpløst, og vi gir oss ikke». Anbefaler forresten TV-serien også.

Cathrine Krøger

Kritiker

1: Som kritiker har jeg lest mest bøker jeg anmelder. I og med at påsken normalt sett er en tid for krim, så har jeg lest mye krim den siste tiden. Sist Håkan Nessers merksnodige «Halvmorderen». Og mastodonten «Opprør» av  C.J. Sansom, som er en historisk krim fra 1500-tallet. Den er helt topp. 

2: Der må jeg være ærlig å si tvert imot. Som alle andre blir jeg nesten manisk opptatt av å sjekke korona-nyhetene. Jeg jobber dessuten som sykepleier på Ullevål, og etter vakt må jeg innrømme at det eneste jeg da klarer å slappe av med, er en eller annen krimserie på Netflix.  

3: I jobben min har jeg de senere årene nesten utelukkende lest bøker digitalt, fordi det er mest praktisk. Dessverre får jeg si, papirboka er jo mest bok. Men akkurat i disse tider er vel digital lesing – og for så vidt lydbøker -- både det tryggeste og enkleste. 

4: For dem som synes det er vanskelig å konsentrere seg om annet enn korona ville jeg lest «Pesten» av Albert Camus eller Thomas Manns «Døden i Venedig». Ellers, av årets utgivelser, kan jeg anbefale den britiske forfatteren Michael Ondaatjes «Krigslys», fra annen verdenskrig i London. Den er nydelig skrevet – og spennende på sin originale måte. 

5: For dem som enda ikke har lest Nina Lykkes forfatterskap, så er hun en forfatter som hvert fall får meg til å le. «Full spredning» for eksempel. Ellers har jeg alltid glede av å lese historiske bøker, som en befriende tankeflukt, for eksempel Roy Jacobsens bøker. Og Anneliese Pitzs, «Mannen som elsket Sibir», som handler om en sommerfuglsankers erindringer fra Øst-Sibir. Og Jojo Moyes´ «Over horisonten», som handler om ridende kvinnelige bibliotekarer i Kentucky på 1930-tallet. Og så min yndlingssjanger, historiske romaner fra vikingetiden: både Jan Ove Ekebergs serie «Den siste vikingkongen» og Andreas Bull-Hansens serie «Jomsvikingen». De bringer deg tilbake til en tid langt mer brutal enn vår. En må sammenlikne i disse dager. Menneskenes livsbetingelser var langt verre før. 

Knut Olav Åmås

Forfatter, filosof og direktør i Fritt Ord

1: «På æren løs», om Forfatterforeningens æresrett etter annen verdenskrig. Det er blitt en lærerik og ytterst interessant debatt, dette, der så mye nytt kommer frem om norsk litterært liv under krigen. Så skal jeg fordype meg i Alfred Fidjestøls «Lyden av Oslo. Oslo-filharmonien 1919-2019» og Magnus Helgeruds «Knytta til hytta». 

2: Dagene er ganske travle med jobbing, men siden jeg stort sett er hjemme om kveldene og i helgene, blir det mer av både lesing, TV og filmer, ja. Flere bøker! Men jeg leser ikke andre typer bøker og forfattere på grunn av krisen, nei. 

3: Nei, jeg foretrekker bøker på papir, som de fleste andre. Jeg leser så mye på skjermer hver eneste dag, også bokmanus i forbindelse med jobben, at papir er uslåelig på fritiden.

4: Først: Poesi er en nødvendighet, også i en krisetid. Jeg leser mer og mer poesi og noveller, det skal helt spesielle romaner til for å holde på min oppmerksomhet. Så blir det hele tiden mye sakprosalitteratur, som er spesielt viktig for Stiftelsen Fritt Ord; vi støtter ca. 300 forfattere/utgivelser årlig. Men altså: poesi. Jeg vil varmt anbefale Kjersti Bjørkmos «Hadde du bodd her hadde du vært hjemme nå». Boken tar utgangspunkt i norske kommuneslagord og assosierer svært fritt videre, med energi og originalitet og en uvanlig evne til å se. Kjersti er for øvrig en god kollega i Fritt Ords administrasjon.  

5: Nei. Eller vent, jeg har to engelskspråklige bøker på vei fra Amazon, om champagne, min favorittdrikk. (Og jeg mener champagne, ikke annen musserende, som sjelden kan måle seg.) Nå har jeg tid til å fordype meg i kunnskapen om champagnens historie og utrolige mangfold. Ingvild Tennfjords «Bobler!» er også verdt å lese i så måte. Kombinert med en vakker bok om historiske vestlandske trehoteller, kan jeg da drømme meg bort til Vestlandet og Sognefjorden, dit jeg vil når det blir enklere å reise igjen.

Joep Arts

Biblioteksjef i Vestvågøy kommune:

1: Leselista mi så langt: «Vernon Subutex 2» av Despentes, «Så lenge ingen ser oss» av Anders Totland, «Flaggermusmusikk» av Tyra Teodora Tronstad, «Om tingenes natur» av Lukrets, «Pornografi» av Witold Gombrowicz, «Poesibok» av Naja Marie Aidt, og «Vi er margen» av Gunvor Nervold Antonsen.

2: Nei, egentlig ikke. Jeg leser som ellers etter en velprøvd innfalls- og tilfeldighetsmetode. Plukker litt fra nyhetshylla på Meieriet, reserverer ting jeg leser om i avisene og tar med meg litt av hvert fra samlingen.

3: Nei. Leser som ellers mest norsk på papir og noen nederlandske og tyske titler på lesebrett.

4: Har akkurat begynt på «Ulvetid» av Hilary Mantel, og det er akkurat en slik medrivende lesebok som er så god å ha når det atter en gang er meldt stiv kuling her oppe i Lofoten.

5: Ja, «Om tingenes natur» av Lukrets. Her finner du trøstende ord om døden (“Intet betyr da døden for oss, den skremmer oss ikke”) og kostelige angrep på kjærligheten (“alt dog til ingen nytte; for opp fra vellystens kilde stiger en bitter stank mellom rosenes eggende vellukt”). Boka finner du digitalt på nb.no. Vil slå et slag for «Pornografi» av Gombrowicz også, konstant på høygir og ustyrtelig morsom.

Therese Bjørneboe

Redaktør i Norske Shakespeare- og teatertidsskrift

1: Som redaktør har jeg jobbet med daglige oppdateringer på nettstedet www.shakespearetidsskrift.no, blant annet om hvordan situasjonen er på teatrene med permitteringer osv. Vi har også formidlet og skrevet om såkalte erstatningsprogram. Strømminger av nye og eldre forestillinger fra teatrene i blant annet Tyskland, men også her hjemme. Så på kveldene har jeg sett flere fantastiske oppsetninger, av Botho Strauss, greske tragedier, Ibsen og Shakespeare fra 70-tallet til i dag. 

2: Det blir mye aviser og nyhetsoppdateringer, men nettopp fordi man blir så oppslukt av «nået», og ikke snakker om annet enn smittefaren, har det vært fint å bruke kveldene på å se forestillinger som sender en på en reise til andre steder og tider. Jeg har også lest boka om Æresretten, og nå skal jeg ta fatt på Victor Klemperers «LTI», som handler om ideologiseringen av dagligspråket under Det tredje riket.

3: Ja, jeg både leser og ikke minst ser jeg mer på andre plattformer, i og med at teatrene er stengt. Selv om det å se teater på skjerm ikke kan erstatte live-opplevelsen, så er de fleste av de forestillingene som strømmes nå, tilrettelagt for film eller tv. Det vi si at det er høykvalitetsproduksjoner. Så det er et veldig generøst og godt initiativ, som minner om hvor viktig det er å dokumentere denne flyktige kunstarten.

4: «Kjærlighet i koleraens tid» av Gabriel Garcia Marquez er en oppslukende roman. En av de beste jeg har lest. Ellers: «Dekameronen» av Boccaccio, som handler om ungdommer som forteller hverandre historier for å fordrive tiden under en pest-karantene. Det går mest i sex. Eller Tsjekhovs stykker om stillstanden før den russiske revolusjon.

5: He-he. Nå skal jeg lese og velge utdrag fra skuespilleren Per Lillo-Stenbergs «... og ellers medvirket jeg» til nettstedet som påskelektyre. Han ble ikke like berømt som sin sønn, men har noe av den samme slentrende og underfundige tonen. Det er memoarer fra Oslos teaterliv fra 50-tallet og opp. Altså feelgood på den riktige måten.

Susanne Kaluza

Daglig leder ved Litteraturhuset i Oslo

1: Akkurat nå holder jeg på med «The Mirror and the Light», den siste boka i Hillary Mantels trilogi om Cromwell, og «Svart vann» av Joyce Carol Oates.  

2: Jeg leser omtrent like mye som vanlig. På den ene side har jeg mer tid til lesing fordi alle andre sosiale aktiviteter utgår, på den annen side er jeg hjemme med tre barn 24 timer i døgnet og har knapt fem minutter for meg selv.

3: Ja, nå leser jeg mest det jeg kan sende til Kindlen min. 

4: Heidi Helene Sveens «Det var ikke voldtekt» er viktig og rystende om voldtektsmyter i norske rettssaler. Ellers elsker jeg begge bøkene jeg leser nå. Mantel fordi ingen forfattere levendegjør Tudor-tiden som henne. De to første bøkene i serien fikk Booker-prisen med god grunn. Oates skriver medrivende om kvinneliv. «Svart vann» handler om en kvinne som drukner i en bil, ikke ulikt Chappaquiddick-ulykken, da Edward Kennedy kjørte utfor veien. Likte også veldig godt «My Life As A Rat» som handler om ei jente som tyster på brødrene sine etter at de har drept en svart mann. 

5: Alle! Lesing gir glede! Men om man strever med tristhet, sykdom eller kriser helt konkret skrev Anbjørg Sætre Håtun mange kloke bøker om feltet. 

Åse Kristine Tveit

Førsteamanuensis ved Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag på OsloMet

1: Romaner og sakprosa. Akkurat nå: Øyvind Holens «Groruddalen – en reiseskildring» og «Solsikke» av ungarske Gyula Krúdy. På øret når jeg går ute, har jeg Hallgrímur Helgasons «Kvinnen ved 1000 grader».

2: Leser nok ikke mer enn vanlig, men ser kanskje mer på tv og hører mer radio enn vanlig. Men siden det ikke er adgang til bibliotek, finner jeg gamle, uleste ting i bokhylla, som Krúdy.

3: Nei, i grunnen ikke.

4: «Alle dagers ende» av Jenny Erpenbeck. (Det er IKKE en katastrofebok, slik tittelen kan antyde.)

5: Asterix! Seriene kan leses om og om igjen på grunn av sine finurlige detaljer og snedige formuleringer. I noe av samme stil er de to norske heftene i serien Krüger og Krog – som ikke referer seg til norske langrennshelter, men til Oslo-baserte hemmelige agenter på oppdrag. Fantastiske tegninger av Oslo på 1960-tallet, og fantasifulle spenningshistorier.

Frode Grytten

Forfatter

1: Eg har tatt ned Sara Stridsberg sine bøker frå hylla, etter at ein kompis sendte meg ein sms om at han las Stridsberg, og meinte at det var passande romanar for desse vekene. Eg har lese eit par av dei før, men no er det altså full Stridsberg her.

2: Ja, kanskje? Men det er i alle fall annleis å lese skjønnlitteratur no, det er som eit filter legg seg over det som allereie er skrive, og at det skapar nye meiningar i tekstane. 

3: Nei, det gjør eg ikkje. Bok er best i bok.

4: Eg las Michael Ondaatje sin roman «Warlight» i fjor sommar (kom på norsk no nettopp!). Handlinga er lagt til London i 1945, ein veldig god roman, og kanskje passande å lese akkurat no, med si kjensle av noko uverkelig og overskridande, i eit til tider drømmeaktig, regnvått språk med ein humanisme på botn.

5: Ja, ein kan lese Ragnar Hovland, han trur eg funkar bra mot depresjon. Og newyorkarane Vivian Gornick og Frank O’Hara, til dømes, der er det mykje motstand, livsglede og oppdrift.

Simon Malkenes

Litteraturviter, lektor, lærer og samfunnsdebattant

1: Jeg leser i alle retninger og jeg har bøker liggende overalt. Nå er jeg fersk doktorgradsstipendiat, så jeg prøver å lese meg opp på en del teori. Derfor går det i utdanningssosiologi som Stephen Ball, men også Foucault, Schumpeter og Biesta. Jeg har også Pikettys «Capital and Ideology» liggende halvlest. Og, jeg er ikke ferdig med Anders Johansens bok om ytringskultur, «Komme til orde», som jeg er vilt begeistret for. På nattbordet ligger «Bønn for Tsjernobyl» av Svetlana Aleksijevitsj. I den klarer jeg bare å lese ett kapittel av gangen. Og den ble plutselig uhyggelig aktuell. Å lese om katastrofal endring av vanlige menneskers liv, om systemsvikt, ansvarsfraskrivelse og død i Sovjetunionen setter pandemien i perspektiv. 

2: Jeg leser så mye jeg kan uansett. Jeg tror jeg hadde lest det samme også uten pandemien. Forskjellen er at jeg nå ikke går i bokhandel.

3: Nei, men jeg ser mer internasjonale nyheter. 

4: En bok som kan hentes frem fra hyllen er «Frys – vellykket nedfrysing av herr Moro» av Roy Andersson. 

5: Jeg tror at å lese bøker er bra for folk, men jeg er usikker på om en bok kan kurerer tunge tider. Ungene mine har hjemmeskole nå, og forrige uke hadde min eldste tentamen i norsk. Hun skulle analysere «Det er den draumen» av Hauge. Derfor fikk vi snakket om diktets slutt, om å «segle inn på ein våg ein ikkje har vist um». Det viser seg at flere leser «våg» på svensk som bølge, og mener at diktet sier at en skal bli løftet fram i livet på en ny bølge som en ikke visste om. Men, vestlendingen i meg leser linjen som å komme inn på en ny våg, som er en vik eller en bukt, og opplevelsen av å seile fra et stort opprørt hav og inn på en rolig våg, en våg som åpnet seg når du trengte det som mest, og som du trygt glir inn på. Når ungdommen jobber med slikt under pandemien, får jeg stor tro på bøker og på lesing. Tekster er mangfoldige. Den viser at måten en ser verden på, og det en tar med til teksten er viktig for å forstå den. Det tror jeg kommer godt med i disse tider – men om det motvirker depresjon og tristhet er jeg usikker på.

Frank Kjosås

Skuespiller

1: «Hvordan elske en far og overleve» av Vetle Lid Larsen, «Vår tids redsel for alvor» av Roy Andersson, «Jeg har hørt et stjerneskudd» av Carsten Jensen og «Room to Dream» av David Lynch.

2: Leser mer enn vanlig, fordi man kan lese uten tanke på tid. Dette er en gylden mulighet til å lære seg dyden tålmodighet. Sagt med andre ord: kunsten å kjede seg. Nyt det om du kan. 

3: Nei. Bøker er trygge. Nesten alle titlene er lesning to eller tre, de er minnebasert. Deilig. 

4: Tidenes påskekrim: «Hamlet»!

5: «Harens år», «Den senile landmåleren», «Kollektivt selvmord» – egentlig alt av Aarto Paasiliina.

Nina Lykke

Forfatter

1: «Sapiens» av Yuval Noah Harari, «Suzanne Brøgger – Samtalememoarer» av Alf van der Hagen, «Den odde kvinnen og byen» av Vivian Gornick. 

2: Nei, jeg leser som vanlig, sånn ca. to til tre bøker i uka, på papir, lesebrett eller lydbok. 

3: Nei.

4: Jeg vil anbefale alle å lese «Svikne dagar» av Elena Ferrante, og deretter lese «Bånd» av Domenico Starnone. 

5: Ja – de fire bøkene jeg selv har skrevet. 

Finn Iunker

Dramatiker og gjendikter

1: Arnfinn Nygaards «Om Holmlias historie» (1990), Mark Ripleys «Making Furniture. Projects and Plans» (2008), August Stramms «Tropfblut. Gedichte aus dem Krieg» (1919), Geir Kjell Anderslands «Og viktigst er barnets beste» (2018).

2: Jeg leser stadig mindre systematisk, men sånn har det vært en stund.

3: Nei.

4: Geir Kjell Anderslands, «Og viktigst er barnets beste» (2018)

5: Alle bøkene jeg leser, og særlig «Making Furniture», kan både motvirke og forsterke depresjon og nedstemthet, alt etter egne krav til nøyaktighet og håp for menneskeslekten. Men en god test kan være Helene Uris «Hoppe etter ruccola» (2020). Hvis den gjør deg nedstemt, bør du oppsøke lege.

Ketil Bjørnstad

Forfatter

1: «Due og drone» av Kjartan Fløgstad, «Bekymringsmelding for Hanna Tidemann» av Jon Krog Pedersen, min nye redaktør på Aschehoug, og «Pesten» av Camus, den siste for fjerde gang.

2: Ja, jeg får lest mer, og mange dårlige samvittigheter tas ut av bokhyllene.

3: Nei.

4: Nok en gang «Pesten». Den har en uhyggelig aktualitet.

5: Alt av Kurt Vonnegut, jr. «Galapagos», for eksempel, som handler om verdens undergang, men som også er utrolig morsom og tankevekkende.

Hanne Kristin Rohde

Krimforfatter

1: Jeg benytter stort sett tiden til å skrive. Alle foredragene mine, konferanser og skolebesøk, ble avlyst på grunn av Covid-19. Så da fikk jeg frigjort masse tid til manus, både Wilma Lind-krim og Blålysserien, som er for lesere mellom 9 og 14 år. Jeg leser mer aviser, og har plukket fram noen bøker som har ligget og ventet lenge. Bøkene jeg velger gir ro og påfyll til tanken, som for eksempel «Bak tid og rom» av Erik Damman. Jeg har lest den før, men velger et kapitel i ny og ne til undring og utvikling. 

2: Det blir litt mer tid til avislesing, og enda mer tid til turer i skogen. Bøkene jeg velger ut nå, er langsommere og kan gi meg mulighet til å endre vaner som kan få fortsette å blomstre også når Covid-19 ligger bak oss. 

3: Jeg har vel aldri tidligere vært inne på FHIs sider daglig. Heller ikke WHOs. Ut over dette er jeg i hverdagssporet hva gjelder plattformer.

4: Jeg tror verden trenger noe inderlig, noe som er godt og undrende på samme tid. Så jeg vil anbefale to bøker som setter livet i relieff: «Le otto montagne» – på norsk «De åtte fjellene» – av Paolo Cognetti. Den andre er «De usynlige» av Roy Jacobsen. To svært vakre bøker om livet.

5: Det som virker for meg, behøver ikke virke for andre. Vi mennesker har ulike livssyn og interesser. Jeg er opptatt av helheten, og velger meg gjerne en bok som har en filosofisk- vitenskapelig tilnærming, slik boka til Damman nevnt under spørsmål 1. Da kan jeg undre, være til og kjenne at sjelen bobler under huden. Jeg anbefaler alle å finne en bok som pirker i vedtatte sannheter. Målet må jo være å gå tilbake til hverdagen og samtidig bevege verden fremover i noe nytt, når pandemien er over.

Ole Jacob Madsen

Psykologiprofessor ved Universitetet i Oslo:

1: Michael Wolffs «Ild og vrede: På innsiden av Trumps hvite hus».  

2: Nei, så avgjort ikke! Jeg har tre barn i alderen 4 til 8 år og med barnehagen og skolen stengt har jeg både mindre tid og overskudd til lesning enn vanlig. 

3: Nei.

4: Fernando Pessoas «Uroens bok».  

5: Nei, jeg avskyr samtidens hang til å forstå enhver aktivitet utfra terapeutiske vendinger og påståtte gevinster. Jeg har forresten skrevet en bok om akkurat det emnet, «Den terapeutiske kultur». Så da fikk jeg drevet litt skamløs selvpromotering i spalten deres også!  

Lars Fr. H. Svendsen

Forfatter og filosofiprofessor ved Universitetet i Bergen:

1: I tillegg til faglitteratur som brukes i et par skriveprosjekter, blir det en del skjønnlitteratur. Den siste jeg leste var Matias Faldbakkens «Vi er fem». 

2: Det er utvilsomt blitt bedre tid til lesing. Den neste på leselisten er Thomas Manns «Trolldomsfjellet», som det sikkert er 30 år siden jeg sist leste. Her i selvpålagt hjemmekarantene tenker jeg at det er passende med et gjensyn med Hans Castorp og hans syvårige døs på tuberkulosesanatoriet i Davos. Dernest har jeg anskaffet meg resten av Rachel Cusks bøker etter å ha lest den strålende trilogien hennes. Jeg tenkte at jeg også skulle få lest bind tre av Virginie Despentes‘ «Vernon Subutex». 

3: Som vanlig blir det en kombinasjon av papir, Kindle og iPad. 

4: I disse dager, hvor vi er ekstra risikobevisste, vil jeg si at den kanskje beste innføringen i hva det vil si å leve i et risikosamfunn, finner man Don DeLillos satiriske roman «White Noise». Romanen skildrer livet til Jack Gladney, en amerikansk Hitler-forsker ved et lite, ubetydelig college i Midtvesten, og hans familie. Gjennomgangstemaet er en ekstrem frykt for døden, og denne frykten drives ikke minst av den uendeligheten av farer familien Gladney opplever at de har rundt seg. Et grunntrekk ved risikosamfunnet er at ingen er utenfor fare – absolutt alle kan rammes, uansett bosted eller sosial status. Dette er noe av det som er vanskeligst for Jack å akseptere når en giftsky truer lokalsamfunnet deres. Risikoen har invadert livene også til alle dem som tidligere kunne føle seg relativt trygge. For ordens skyld: Romanen er veldig, veldig morsom! 

5: Selv har jeg alltid blitt oppstemt av å lese Samuel Beckett, men jeg forstår godt at han også kan ha motsatt virkning på andre. Hvis man virkelig trenger en solid latter, er John Kennedy Tooles «A Confederacy of Dunces» kanskje den morsomste boken som noensinne er skrevet. 

Svein Stølen

Rektor ved Universitetet i Oslo

1: Jeg parallell-leser. «Koke bjørn» av Mikael Niemi er nylig avsluttet. Nå leser jeg Mathilde Fastings «Etter historiens slutt – møter med Francis Fukuyama», Bård Larsens «Demokrati i trøbbel» og innimellom «Knakketiknakk – korte fortellinger fra Japan 1895-2012». Og Trygve Skaugs diktsamling «Ikke slipp».

2: Nei, men fordi jeg nylig ble 60: Alle disse fikk jeg 2. mars. To av dem er skrevet av UiO-folk.

3: Ikke skjønnlitteratur – men generelt er jeg svært digital når det gjelder aviser etc.

4: «Sommerlys, og så kommer natten» av Jón Kalmar Stefánsson. 

5: Hmmm – tror på engasjement generelt. Holde hjernen aktiv med temaer som interesserer – da vil de fleste bøker bidra. Og sosial kontakt, da – ikke glemt det i disse tider.

Birgitte Larsen

Skuespiller

1: Til nå har jeg lest «Dagene» av Julie Stokkendal, «Oktoberbarn» av Linda Boström Knausgård, «Kjærlighetens Antarktis» av Sara Stridsberg, og nå holder jeg på med «Kveld i paradis» av Lucia Berlin. Neste i rekka blir «Vi er fem» av Matias Faldbakken.

2: Jeg får lest litt mer enn vanlig om kveldene, siden alle forestillingene våre på teatret er avlyst. 

3: Tja, jeg vært litt innom SVT for å sjekke hvordan det går i Sverige, ellers er det stort sett de samme.

4: Jeg vil anbefale «Dagene» av Julie Stokkendal. Det er en skarp, var og poetisk oppvekstroman. Og så vil jeg anbefale alt av Lucia Berlin, en amerikansk forfatter som døde i 2004. Hun skrev helt elektriske noveller.   

5: Lydia Davis!!

Kristin Helle-Valle

Leder for litteraturhuset i Bergen

1: Jeg har lest/leser/skal lese: Bergsveinn Birgissons «Reisen til livsvannet», Sofi Oksanens «Hundeparken», Marit Eikemos «Hardanger», Mads Rages «Miklastaur», Kjell Askildsens «Et deilig sted», Hilary Mantels «The Mirror and the Light» og Petina Gappahs «Out of Darkness, Shining Light».

2: Jeg leser alltid og hele tiden, uansett kriser. Men jeg tror det har blitt litt mer nyhetsoppdateringer og tv-serier i denne tiden. Det har kanskje å gjøre med at man er sammen hjemme og tilpasser seg hverandre. Lesing er jo en ekskluderende ting, selv om den gir et rikt indre liv! 

3: Jeg har tilgang på masse bøker gjennom jobben min som leder av Litteraturhuset i Bergen. Så jeg tar med hjem leseeksemplarer som vi får tilsendt fra forlagene. I tillegg bruker jeg Kindle til å lese utenlandske bøker. 

4: Petina Gappahs bok handler om hvordan Livingstone, da han var død, ble fraktet av sine afrikanske venner og hjelpere som han bodde og reiste med, fra innlandet i Afrika ut til kysten. Historien er fortalt gjennom en av kvinnene i denne ‘storfamilien’. En sterk og gripende bok om lojalitet.  

5: Jeg tror ikke man klarer å konsentrere seg om å lese hvis man er deprimert. Men hvis man er litt trist, kan det sikkert hjelpe å lese om noen som har det enda verre? En av Kim Leines bøker, kanskje? Eller noe som er rart og absurd humoristisk, som Marit Eikemos bøker?

Karin Gundersen

Professor emerita i fransk litteratur ved Universitetet i Oslo

1: Jeg leser om igjen Marcel Prousts «På sporet av den tapte tid».

2: Nei.

3: Nei.

4: «På sporet av den tapte tid». Her finner man alt – og trenger ikke andre bøker.

5: Igjen: «På sporet av den tapte tid». Den tvinger leseren til å vende blikket bort fra seg selv og ut i verden. En lang reise, som å være ute på nye eventyr: et veldig godt alternativ til de reisene som vi for tiden er forhindret i å foreta.

Cathrine Sandnes

Sjefredaktør i J.M. Stenersens Forlag:

1: Jeg har nettopp lest «11 meter» av Nils Henrik Smith – en nydelig bok om straffesparkets historie, nerver og følelser. Før det leste jeg «Alle utlendinger har lukka gardiner» av Maria Navarro Skaranger, en ren glipp at jeg ikke har lest den før, og «Oktoberbarn» av Linda Boström Knausgård. Så har jeg bestilt den siste boka til Hilary Mantel, og har en plan om å få lest alle de tre bøkene om Thomas Cromwell i rekkefølge. Men aller først skal jeg lese Matias Faldbakkens «Vi er fem», som ligger klar nå. I tillegg til at jeg leser en rekke manus som blir bøker på J.M. Stensersens forlag og Kagge i løpet av høsten og neste vår.

2: De tre gode tingene med krisen: Man får gått lange turer i skogen med hunden. Man får snakket mye mer med barna, som er mye mer hjemme enn vanlig. Og man får lest mange flere bøker, fordi det skjer mindre på ettermiddager og kveld. Det har gitt rom for å lese bøker som ikke må leses av åpenbare grunner, ut over at de har blitt anbefalt av folk man stoler på. Så ja, jeg leser mer. Og koser meg glugg.

3: Nei. Jeg er en bokleser. Jeg leser bare på brett hvis jeg reiser. Og hører bare på lydbøker hvis vi sitter i bilen og resten av familien insisterer.

4: Hvordan skal man velge mellom klassikere, ferske forfattere, fortellinger om hvordan verden er i dag, og historier om mennesker fra fortiden? Men altså, må jeg velge en, blir det selvsagt Napoli-kvartetten av Elena Ferrante. Jeg vil insistere på at det er én bok. Den er nærmest alt på en gang, en moderne klassiker som forteller om verden av i dag og mennesker fra en annen tid og et annet sted. Tenk å leve i en tid hvor man kan vente i spenning på en så stor forfatters neste bok.

5: Det åpenbare svaret er at man skaffer seg en kokebok med oppskrifter på kaker som renner over av vaniljekrem, nøttekrem og dryppende sjokolade. Men hvis man skal lese uten å bli tjukk, er det kanskje bedre å lese Tegnehannes morsomme og lett gjenkjennelige «Hvordan bli et bedre menneske». Marie Auberts «Voksne mennesker» fikk meg til å føle meg som en veldig empatisk og hjertevarm søster, siden jeg ikke ligner på hovedpersonen hennes i det hele tatt. Alle som kan strikke, må selvsagt få med seg «Klompelompe», så kan man både lage noe som gir fremtidig glede til andre og samtidig ha det hyggelig hjemme. For et par år siden leste jeg Landstryker-trilogien til Hamsun om igjen, den var virkelig bra. Tore Renbergs bøker om Hillevåg-gjengen er en svir. Og skulle det virkelig røyne på, og humøret synke til bunns, kan man alltids hente fram gamle hefter med Asterix og Obelix igjen. Det er vel ikke mulig å holde på dårlig humør når Obelix dundrer av gårde?

Lars Petter Hagen

Leder for Kulturrådet og komponist

1: Har akkurat lest Bruno Walters Mahlerbiografi. Har lenge hatt en plan om å lese den, og fikk en anledning når jeg skulle lage en Mahler-spilleliste for Oslo-Filharmoniens lytteklubb nå nylig. Jeg har også akkurat kjøpt meg Ian Bostridges bok om Schuberts Winterreise, men har ikke rukket å begynne på den. Ellers går det mye i sakspapirer. Det er travelt.

2: Jeg leser dessverre mindre enn vanlig. Har tre barn med hjemmeskole og intense arbeidsdager, så det er ikke mye tid til overs. Leser nok kanskje kortere tekster. Er veldig glad i dikt, og har både Anne Carsons «Glass, ironi og Gud» og Nils Christian Moe-Repstads «Wunderkammer» liggende fremme i øyeblikket. Det er fint å ha diktbøker slengende rundt i huset. 

3: Jeg prøver å gå en tur alene hver dag og hører noen ganger på lydbok, men det er litt sporadisk. Det blir ofte musikk eller podcast også. Liker godt podcasten til Litteraturhuset i Bergen, “LittPod».

4: Den beste boken jeg har lest er «Betong» av Thomas Bernhard. 

5: Jørgen Leths selvbiografi «Det uperfekte menneske» gjorde meg oppstemt. Men jeg tror nok den også kan ha motsatt effekt på enkelte. Ellers kan jeg anbefale den stoiske filosofen Seneca og hans «On the Shortness of Life». Det høres mer deprimerende ut enn det er. Stoikerne var gode på å takle problemer.

Mariane Cosserat

Kulturattaché ved Frankrikes ambassade:

1: Jeg forsøker å lese alle bøkene jeg ikke har hatt tid til hittil. Det er en blanding av franske samtidsromaner, krim og essays.

2: Ja, jeg leser mange flere barnebøker for å stimulere min datters leser-appetitt. Hun går i første klasse og har ikke helt lært seg å lese på egenhånd.

3: Jeg abonnerer på en online-mediekanal i tillegg til alle plattformene jeg bruker allerede. Jeg trenger tilgang til mer dybdeanalyser.

4: Den siste boken til Joseph Pontus, en poetisk roman basert på forfatterens eget arbeiderklasseliv. Den er nettopp blitt oversatt til norsk.

5: Ja, mange tegneserier, som» Gamle gubber», «Asterix», «Corto Maltese», som alle er oversatt til norsk.

Åse Ryvarden

Direktør i Aschehoug litteratur:

1: Koronatid er lesetid. Dessverre har det også blitt mye skjermtid og jobbtid, men innimellom har jeg fått lest Therese Tungens «Kjærleik og det som liknar». Tungen skriver noveller, og det passer bra når man blir avbrutt stadig vekk. Hun skriver nært og tett, og evner å absorbere deg helt i lesingen. Dag Solstads siste er liten og tynn, og tid med hans Bjørn Hansen er alltid vel anvendt.

2: Det blir mer lesing, og jeg håper enda mer i påsken. Da skal jeg gå løs på en stor kurv med både krim, sakprosa og romaner. Mye nytt! Jeg ser at mange mener de er klare for det store klassikerprosjektet, men jeg skal heller benytte sjansen til å fordype meg i samtidslitteraturen. Og en pestbok må jo også med på leselista, Jan Kjærstads nylesing av Camus «Pesten» inspirer til å ta fram igjen den boka.  

3: Det er utrolig praktisk å kunne lese på brett/pad nå når vi er henvist til å holde oss i ro og ikke uten videre får tak i alle papirbøker. På Aschehoug har vi laget elektroniske lese-eksemplar av vårens bøker. Det gir bokhandlerne og oss andre bransjefolk tilgang til de nye titlene, det er litt ekstra stas når vi nå føler oss innelåst og begrenset på så mange måter.

4: Nina Grünfelds «Frida»! En varm, sørgelig og personlig reise og en unik familiehistorie. Den setter alle prøvelser vi måtte oppleve grundig i perspektiv, og er til alvorlig ettertanke.

5: Her er det to strategier:

a: Ved å lese om andres elendighet føler man seg bedre. Noen har det alltid verre enn oss selv. Bøker som Michael Ondaatjes «Krigslys» eller Dasa Drndics «Trieste» vil være aktuelle titler. 

b: Ren eskapisme. Det fordrer stor fantasi og fortellerglede fra forfatterens side. Norsk barnelitteratur mønstrer forfattere fylt med skaperkraft og evne til å utvikle eget univers. Også voksne kan finne utrolig mye glede og virkelighetsflukt her. Jeg kan nevne Audhild Solberg og Lars Joachim Grimstad, dessuten en personlig favoritt: Ragnhild Brochmanns «Gulliver Blitz».

Finn Skårderud

Psykiatriprofessor, forfatter og stifter av Villa Sult:

1: Lesningen legger seg tett til hovedvirkeligheten. Ja, nå har jeg lest nobelprisvinner Albert Camus’ «Pesten». For første gang. Det er en flott bok. Men det er viktig å vite at den også er en metafor om nazistenes beleiring, altså å bli okkupert fra noen utenfra. Og så gikk jeg videre til Henrik Ibsen. Kan koronaen bidra til skyldfølelsens gjenkomst? Vi snakker ikke så mye om skyld i dag, snarere om å bli fri fra skyld. Men i «Gjengangere» råder jo skylden over smitten, over å ha påført noen andre syfilis. Kan vi bli mer opptatt av hvordan vi kan påføre andre skade? Det er i så fall fristende å tenke på godt og vondt. Og så innrømmer jeg at jeg hentet frem en bok fra den støvete bokhyllen: «Psychobabble. Exploding the Myths of the Self-Help Generation» av Stephen Briers. Vi må behandle språket vårt med varsomhet. Ikke minst profesjoner som mine mener veldig mye om mye for tiden og har også utløst en pandemi av velmente råd og selvfølgeligheter. Enda ett råd kunne kanskje være å: ikke gi så mange råd.

2: Dessverre leser jeg mindre. Jeg tror det er enkelt; Jeg leder en virksomhet som skal klare seg i disse tider, jeg er lege og møter mange med store behov for hjelp, og jeg er henvist til at mange viktige møter nå foregår på skjerm-til-skjerm. Summen av dette blir et angrep på roen, som jeg i utgangspunktet kanskje ikke har så mye nærkontakt med, og på konsentrasjonen. Stabelen av uleste romaner og noveller er høy. Men jeg leser mer fag akkurat nå. Jeg leser nettopp om digitale møteplasser. Hvor nære kan digitale møter bli? Hva er slike møteplasser egnet til? Og hva er de ikke egnet til?

3: Nei. Jeg leser ikke mer på andre plattformer på grunn av krisen. Tvert imot. Jeg lever mer på andre plattformer på grunn av krisen, og dermed sulter jeg ekstra etter to permer, papirholdige blad og lyden av bøker som detter i gulvet idet jeg er i ferd med å sovne.

4: Jeg vil absolutt anbefale en skikkelig tykk bok. Det er Walter Isaacsons digre biografi «Leonardo da Vinci». Den er en hyllest til nysgjerrigheten. Les den, sier jeg til andre, ta deg tiden. Kom deg videre nå, mann, sier jeg til meg selv. Mer av denne og mindre videomøter i Zoom. 

5: Om jeg har forslag til bøker som motvirker depresjon og tristhet? Ja. All kvalitetslitteratur er en del av kuren. God litteratur betyr å gi form til noe menneskelig vi kan kjenne oss igjen i, ikke minst når det er noe smertefullt og vanskelig som blir gitt en form. Det handler å møte et språk, om gjenkjennelse og noe å lene seg mot. Det er noen andre der. Dårlig litteratur er således til å bli trist av. Å skrive dårlig om noe viktig er nesten utilgivelig. 

Anne Merethe K. Prinos

Kritiker og generalsekretær i Kritikerlaget

1: Jeg har nettopp gjenlest Elizabeth Strouts fantastiske «Olive Kitteridge» – og deretter kastet meg over den nye «Olive, igjen». Her finner man historier som er både beske og ømme på en gang. Akkurat nå er jeg i gang med «The Plot Against America» av Philip Roth.

2: Kveldene byr jo på mer lesetid enn vanlig. Bøkene jeg velger å lese, er ikke valgt pga. krisen, de er snarere ting jeg lenge har hatt planer om å ta fatt på.

3: Jeg leser på papir og på iPad, slik jeg også gjorde tidligere.

4: Et nærmest umulig spørsmål å besvare. Men en roman av skotske Ali Smith blir aldri feil. Jeg er veldig spent på avslutningen av årstidskvartetten hennes, men inntil den foreligger, vil jeg minne om romanen som på norsk heter «Begge deler». En formidabel tekst, nydelig oversatt av Merete Alfsen, om blant annet tid, historie og kunst, skrevet med Smiths unike kombinasjon av raffinement og varme.

5: Dag Johan Haugeruds «Hva jeg betyr» og «Enkle atonale stykker for barn» betyr mye for meg, blant annet fordi han ser personene sine så godt, i all deres kompleksitet og menneskelige tilkortkommenhet. Her er det noe ekte fortrøstningsfullt.

Bjørn Aagenæs

Forlegger, Kolon forlag

1: Jeg leser mye manus, og akkurat nå Øyvind Bergs reviderte utgave av Paul Celans dikt, «Etterlatt», som utkommer i mai. Og i tillegg leser jeg utgitte bøker, som Emily Wilsons nye oversettelse av «Odysseen», Fløgstad, Søbye og Rems bok om Æresretten, Anna Akhmatovas dikt – knallfin utgave av samlede dikt på engelsk, og Agota Kristofs «Tvillingenes dagbok». Pluss diverse.

2: Vi har jo hjemmekontor og selv om jeg er vant til å jobbe hjemme (f eks lese manus) er det uvant å gjøre alt kontorarbeid hjemmefra. Jeg tror jeg leser litt mer nå, sånn cirka det samme som jeg ellers ville lest. 

3: Nei, bare bøker. 

4: Jeg anbefaler alle de bøkene jeg nevnte over; hvis jeg må velge en jeg akkurat har lest, blir det Homers «Illiaden».

5: Jeg trodde de fleste gode bøker motvirker depresjon og tristhet. Var det ikke derfor vi begynte å lese. Jeg vet ikke. Mitt forslag er: en god bok.

Espen Søbye

Anmelder

1: «Kvenene – et folk ved ishavet» av Samuli Paulaharjus, «Capital and Ideology» av Thomas Piketty, «Den nya dagen gryr, Karin Boyes författarliv» av Johan Svedjedal, 

2: Ja, jeg leser mer.

3: Nei, det gjør jeg ikke.

4: «In den Wohnungen des Todes» av Nelly Sachs, fra 1947

5: «To kulestøtere fra Finnmark» av Thor Gotaas