Bibliotek i koronaens tid – hva skjer i biblioteket akkurat nå?

Dagfinn Gjerde

1: Sør-Varanger bibliotek har vært heldig og fikk i gang en utlånsordning uka før påske. Vi fikk til et «De ringer – vi bringer»- opplegg. Det resulterte i at 106 lånere fikk hjem på døra ca 450 bøker før påske. For å få dette til måtte vi lage en plan som også vurderte muligheten for smitte gjennom aktiviteten, Først fikk vi nei fra kommunens beredskapsgruppe, men etter noen dager og nytt påtrykk fikk vi allikevel ja til opplegget, som er inspirert av det som ble gjort i Arendal. Vi har lagt opp til tre dager med registrering av bestillinger og to dager med utkjøring av bøker. Vi skal fortsette med denne tjenesten da alle kommunale bygg fortsatt vil være stengt en stund fremover. I tillegg skal vi lage en plan klar for begrenset åpning som skal ta høyde for smittefare som skal ligge klar til den dagen vi får grønt lys for dette.

I tillegg streamer vi foredrag på en fast dag i uka (tirsdager) med lokale forelesere og med lokalhistoriske temaer.  I tillegg har vi lagt ut noen eldre arrangementer som vi selv har filmet fra tidligere anledninger. Vi har også hatt fagmøter/personalmøter via Messenger de ukene vi har holdt oss hjemme. Hos oss er det flere som er i risikogruppen og som veldig raskt ble sendt hjem da det hele startet. En av våre ansatte har vært i biblioteket og gjort forefallende arbeid i tillegg til noen større oppgaver.

2: Er litt forbauset over at vi har fått til en aktivitet selv under disse strenge forutsetningene. Telefonmøter er nok noe som vil bli mye mer benyttet i framtiden – det spares mye penger og tid, og her i Finnmark gir jo dette seg store utslag. Tror at en av konsekvensene av koronakrisen er at BookBites får et kraftig oppsving – det ser vi jo allerede! Er helt sikker på at intet vil være det samme etter denne krisen – at det vil også bety noe for bibliotekene på en eller annen måte – men det er ikke sikkert at vi ser helt klart konturene av dette enda.

Sonja-Kristin Granaas

1: Vi fikk heldigvis tommel opp for take-away-bibliotek rett før påske, og etter noen uker med fullstendig stillstand, kunne vi sette i gang med noe som minner om bibliotekdrift. Det var mange bestillinger før påske, men nå leverer vi ut mellom 15-20 bokbestillinger per dag. Til uka starter vi opp arbeidet med å få en godkjenning om en gradvis gjenåpning av biblioteket for våre lånere.

Barnebibliotekarene pluss vår «PR-sjef» startet umiddelbart opp en Snapchat-gruppe for biblioteket, der de legger ut en daglig leseutfordring og en ukentlig aktivitetsutfordring. I tillegg kommer de med boktips, lager quiz, og legger ut relevant info for barn og unge i koronatider på Snap-kanalen. Vi har fått mange følgere, ca. 350 stykker, og vi har fått flott respons med bilder og filmer, som viser at det er mange barn og familier som har latt seg inspirere til å delta i aktivitetene våre. Barnebibliotekarene har laget og publisert eventyrstunder digitalt, de har flere eventyrstunder som er ferdigprodusert, men her må vi vente på godkjenning/tillatelse fra forlag/forfatter.  

En av våre ansatte har også gjort et dypdykk i vår lokalhistorie, laget en oversikt over nettressurser på www.bokhylla.no, som er nyttig for den som vil vite mer om vår lokale historie, i tillegg ser han nærmere på kongeskjøtene i Alta og publiserer fortløpende på https://kongeskjotene.blogspot.com/2020/03/innledning.html  Det er jo litt på siden av det som ville vært prioritert hvis alt hadde vært som normalt, men akkurat nå er det jo mulighet til å teste ut og publisere digitalt innhold, og det er nyttige erfaringer å ta med videre.

Tid til overs har også fått kreativiteten til å blomstre i form av diverse malearbeid og oppgradering av bibliotekets inventar, blant annet har den samiske billedbokkrybba fått et tak med malekosten, og vi er svært fornøyd med resultatet. Vi er også fornøyd med at vi har fått markert Verdens bokdag med egenprodusert innhold. Vi laget et program for dagen, og dette ble publisert på noen av våre digitale plattformer; eventyrstund med vår barnebibliotekar Annelene T. Steine, hilsen fra Villmarksbarna, og slipp av eldre lokalhistorisk materiell, som har blitt digitalisert av Ole David Østli, som også har laget en flott intro til kildematerialet. Mer om det finnes på vår Facebookside.

2: Mindre reising og flere møter som gjennomføres digitalt. Forhåpentligvis vil man videreføre at konferanser, fagseminarer og kulturarrangementer kan strømmes, og det vil jo være bra i et miljøperspektiv, men også i et demokratisk perspektiv. Det er mange bibliotek per dags dato, som ikke har ressurser i form av tid (biblioteksjef på reise innebærer gjerne stengt bibliotek) og penger (i Finnmark har vi høye reiseutgifter) til å delta på konferanser og fagseminarer på grunn av stram kommuneøkonomi. Når møter foregår digitalt, har også geografiske avstander mindre betydning, lærende fellesskap og samarbeidsprosjekter kan gjennomføres uavhengig av hvor biblioteket befinner seg.

Vi blir flinkere på å formidle digitalt innhold til våre lånere. Akkurat nå gis det ulike incitamenter til at bibliotekene kan produsere digitalt innhold, og det blir en nødvendig satsning, siden vi må tenke annerledes rundt våre arrangementer, men den største utfordringen er hvordan vi skal ivareta møteplassfunksjonen. For oss handler biblioteket i stor grad om å være en fysisk møteplass og et værested i lokalsamfunnet, og jeg er aller mest bekymret for at vi ikke klarer å finne løsninger for denne delen av drifta med det første, og det rammer flere av våre brukergrupper hardt.

Mona Magnussen

1: På Tromsø bibliotek og byarkiv har vi åpnet «hentebibliotek» fra alle enheter (hovedbibliotek og to filialer). Det vil si at lånere kan bestille bøker på nett eller over telefon, og komme å hente i døra på biblioteket. Vi har også etablert en utkjøring for de som ikke kan komme til biblioteket (de som er i risikogruppe eller som er i karantene). Så jobber vi med arrangement og digitale løsninger. Der har vi ikke kommet så langt ennå, og er fremdeles i tenkeboksen på hva slags type arrangement vi har kompetanse og ressurser til å gjøre på en god måte. Som det nå er, har vi valgt å dele andres digitale arrangement i stor skala og heller jobbe fram gode anbefalinger på allerede etablerte nett-tilbud som vi har eller som finnes gratis tilgjengelig andre steder (BookBites, Filmoteket, Karanteket osv).

2: Ja – det tror jeg. Vi har sett at vi kan komme raskt over på digitale flater når vi må, og derfor tror jeg at vi vil ha en lavere terskel og en større vilje til å tilby mer over nett etter dette av både tjenester og materiale. Arbeidsform med møter over Teams, som vi har gjort lite av her, har vi jo også sett at virker godt og at kan være et fint alternativ til fysiske møter. Det tror jeg derfor vi vil ser mye mer av. 

For øvrig er det vanskelig å si, synes jeg. Vi står midt i situasjonen og det er ennå svært usikkert hvor lenge restriksjoner vil vare, hvor lenge folk vil være engstelige for viruset og hva som faktisk blir utfallet av pandemien. Jeg tror eventuelle varige endringer vil være veldig avhengig av hvordan ting utvikler seg videre.

Trud Berg

1: I Stormen bibliotek er det mye aktivitet, i en helt ny hverdag. Utlånskonseptet «klikk-vent-hent» har fått en varm mottakelse hos våre brukere. Vi har valgt en løsning der lånerne kan bestille via app, hjemmeside eller mail, og der bibliotekarene henter lån på hylla, legger i poser og setter i den provisoriske henteskranken vår, rett innenfor hovedinngangen i biblioteket. Vi har åpent mellom 11 og 18 alle hverdager, og også noen timer på lørdag. Kundene kan hente hos oss når det selv passer dem, innenfor disse åpningstidene. Ved innlevering har bøkene tre dagers karantene, før de kjøres gjennom innleveringsmaskinen, og er klare for nytt utlån. Vi fikk jo etter oppstart beskjed om at karantene antakelig er helt unødvendig, men vi har likevel fortsatt med dette, da vi har forsikret alle våre brukere om at det er karantene på bøkene.

I tillegg gjør vi opptak (og legger ut) av lesende bibliotekarer, gjerne akkompagnert av bibliotekets profesjonelle jazztrio; Bodø Rhythm Group. Vi lager litterære arrangementer med lokale forfattere, dette også digitalt, selvfølgelig. Bibliotekets omfattende ungdomsaktivitet er i sin helhet overført til digitale kanaler, der Unge Stormen er vesentlige bidragsytere til kommunens digitale fritidssenter, og der gamingtilbudet Digital kveld har egne online gamingkvelder. 

I tillegg rydder, vasker, fikser og ordner vi biblioteket, slik at det kan skinne når vi endelig er klare til å åpne igjen. Forhåpentligvis om ikke alt for lenge.  

2: Det er jammen ikke godt å si. Jeg tror vi vil oppleve at flere fremover tyr til digitale bøker, siden langt flere har begynt å låne digitalt som følge av helt og delvis stengt bibliotek. På den andre siden opplever vi at veldig mange er veldig fornøyd med å komme til biblioteket for å hente papirbøker igjen. Jeg tror at folks savn etter fysiske møteplasser, vil skape et enda større publikumsgrunnlag på arrangementene våre når vi atter kan åpne dørene for møteplassaktiviteter. Jeg gleder meg til å kunne vandre blant ungdom, lånere, barn og aktivitet i biblioteket igjen – det er vel få ting som er så stille og ensomt som et stort, nesten tomt bibliotek.

Leikny Haga Indergaard

1: Bergen Offentlige Bibliotek har denne våren hatt serien Dannelsesreise på programmet, så allerede 17. mars streamet vi foredrag av Per Buvik om «Pesten av Camus». Det var midt i blinken i nedstengingsperioden og vi fikk veldig mange tilhørere på nett.

Vi har prøvd å få til avtaler om digital formidling av de programmene vi allerede hadde planlagt. Det produseres formidlingsstunder til barn, foredrag og andre arrangementer uten publikum til stede. Det er også etablert et samarbeid mellom storbybibliotekene om digital formidling der en samarbeider bl.a. om innhold, tekniske erfaringer og deling av hverandres arrangementer. Det har også vært ganske vellykket å få læringsaktiviteter over på nett, bl.a. har vi arrangert kodeklubber for barn på nettet med godt resultat.

Vi er svært glade for at det ble reagert så raskt fra Nasjonalbiblioteket og kulturministeren slik at vi kunne planlegge for mer digitalt innhold og formidling mens bibliotekene var stengt. Mulighetene for ekstern finansiering gjorde at vi raskt kunne komme i gang med digitale alternativ til den vanlige formidlingen. Et annet prosjekt vi har drevet med i nedstengingsperioden, er at vi fikk dispensasjon fra hjemmekontorene for å drive fysisk arbeid med magasinprosjektet vårt. Vi skal omflytte store magasinsamlinger i forbindelse med rehabilitering av Hovedbiblioteket og har også mye samlingsorganisering i forhold til nytt bydelsbibliotek som skal etableres nå i 2020.

Rådene fra FHI om lite smitte i bøker kom veldig beleilig, og vi kunne da åpne byens første Lesekiosk på Fløyen 23. april og planlegger nå for åpning av henting og levering av bøker fra alle våre bibliotek så snart det praktisk lar seg gjøre. Bibliotekene i fengslene fikk vi dispensasjon for å holde åpne etter en dags stenging.

2: Koronakrisen har allerede satt spor. Bibliotekansatte måtte plutselig bli mye flinkere med å jobbe sammen på nett, og det greide vi utrolig bra. Det har blitt et stort sprang framover i bruken av digitale hjelpemiddel, og vi er både stolte over at organisasjonene fungerte når vi fra den ene dagen til den andre måtte administrere og planlegge fra hver vår stue. Vi mener at denne hjemmekontorsituasjonen har endret folks måter å jobbe på, også i bibliotekene.

Tjenestene til publikum er også endret, først må vi redusere tilbudet tilbake til det gamle utlånsbiblioteket med utlevering av bøker fra disk. Men samtidig med et utvidet repertoar digitale tjenester der kreativiteten har vært stor. Ebokutlånet og bruk av digitalt innhold har økt dramatisk, og dette må følges opp i årene framover. Vi er aller mest spent på biblioteket som møteplass i lokalsamfunnet. Den solide posisjonen vi har opparbeidet de siste årene som en kulturell og kunnskapsmessig oase og et samlingspunkt på tvers av sosiale skillelinjer, håper vi inderlig vi skal kunne fortsette med. Men tidsperspektivet her er vi usikre på. Det kan også hende vi må tilpasse lokalene våre til en endret virkelighet. Her er det ikke enkelt å spå om framtiden på dette feltet. Men koronakrisen har vist at bibliotekene er svært tilpasningsdyktige, så vi er uansett optimister!

Anne S. Kaslegard

1: I heile perioden med korona-stenging har vi tre tilsette fått lov til å vere på arbeid i biblioteket, berre vi held avstand til kvarandre og praktiserer god handhygiene. Dermed har vi fått gjort utruleg mykje praktisk arbeid som sto på vent. Vi flytta inn i nytt bibliotek i august, og etter ei hektisk veke med flytting var det full drift utan at alt var heilt på plass. Etter kvart som ein bur seg inn i nye lokale, oppdagar ein også ting ein gjerne vil endre litt på. No når biblioteket har vore stengt, har vi fått rydda og ordna ein heil masse. Vi har kassert bøker, flytta på bøker, gitt meir plass til noko og mindre til anna. Då dette var gjort, kunne vi gyve laus på skiltinga i biblioteket, som har mangla. Den av oss med finast handskrift fekk jobben med å skrive på krittavlene. 

Glasveggane i biblioteket er no i ferd med å få folie med sitat frå tekstforfattarar frå Ål, mellom andre Stein Torleif Bjella, Arne Moslåtten (Hellbillies) og Ingunn Thon. Vi har også fått rydda både loft og lager, der ting har stått i opptil tretti år. Blant mykje skrot fann vi enkelte skattar, slik som «Den store syboken» frå 1959, komplett med mønsterark og koffert. Denne har Nasjonalbiblioteket fått no.

I korona-tida har barnebibliotekaren vår arbeidd med å lage både lesestunder, bokpresentasjonar og songstunder til bruk på nettet. Sidan 30. mars har vi drive med take-away-utlån. Utlånet i perioden er på 46 % av utlånet på same tid i fjor, så eg synest folk har vore flinke til å ta tilbodet i bruk. Vi lar bøkene ligge pakka i posar på eit bord utanfor hovudinngangen, og folk kan hente dei når dei vil på døgnet. Dette har gått veldig fint. Vi har også hatt tilbod om heimkøyring av bøker for dei som har vanskeleg for å kome og hente sjølve. Noko har bibliotekpersonalet levert på veg heim frå jobb, og noko har frivilligsentralen levert for oss.

2: Mange har vel oppdaga kor enkelt det er med nettmøte, og at ein kan spare både lang reiseveg og CO2-utslepp ved å møtast på denne måten. Eg håpar dette er ein møteform som vil bli nytta i større grad, også etter koronaens tid. Det digitale tilbodet til biblioteket har fått større merksemd og relevans no, og vi er blitt litt flinkare på det enn vi var.

Her på Ål tenkjer vi å oppretthalde tilbodet om å bringe bøker heim til folk. Det er ikkje så mange som treng eit slikt tilbod, men det betyr veldig mykje for dei som gjer det.

Anne Kristin Undlien

1: Akkurat nå, 28.04., har vi hatt to dager med innlevering av bøker i innleveringskasser på samtlige bibliotek i Kristiansand (hovedbibliotek, tre bibliotek og tre kombinasjonsbibliotek). Vi har hatt take-away-tilbud med utlån på hovedbiblioteket fra 30.3, noe som gradvis ble rullet ut også på de andre bibliotekene. Vi har også hatt noe transport ut til kundene direkte av take-away-bøker. Og vi har aldri stengt ned vår oppsøkende bibliotektjeneste til eldre og syke som ikke har mulighet til å komme til biblioteket. De har hele tiden fått plastposer med bøker på døra, men ingen personlig samtale i dørgløtten lenger.

Vi har nå en større digital produksjon i uka, som er både film og podcast, det hadde vi ikke så systematisk tidligere. Vi har nylig tegnet avtale med Filmoteket, noe som vil gi Kristiansanderne bedre tilgang til digital film via biblioteket. I dag gikk vi over til ny e-bokleser og tok BookBites i bruk i hele Agder. Og vi jobber i samarbeid med fylkesbiblioteket og de andre bibliotekene i Agder i forhold til hvordan vi kan få til mer digital innholdsproduksjon.

Tre ansatte er beordret til andre stillinger, en jobber direkte mot ungdom og en skal bistå kommunikasjonsenheten i kommunen i podcastproduksjonen. Beordringer kan komme på kort varsel, og kan snu rundt på mye av våre planer for videre arbeid akkurat nå.

Vi har ikke sluppet folk inn i lokalene våre enda, men jobber med hvordan det kan gjøres i første omgang på våre tre kombinasjonsbibliotek, da åpner vi også opp for at folk kan gå mellom hyllene og finne seg bøker. Men det blir begrensinger på antall inne på en gang, så biblioteket blir ikke et sted der man skal oppholde seg lenge – enn så lenge.

Det går i håndvaskrutiner, pleksiglassløsninger, tape på golvet og antibac for tida – og i å holde nødvendig avstand. Vi følger FHI-retningslinjer og setter ikke bøkene våre i karantene når de blir innlevert.

Når dette går i trykken kan det ha skjedde mer, forhåpentligvis har vi fått åpnet opp for deler av bibliotekstilbudet vårt – at folk kan gå i hyllene våre og finne det de skal ha også andre steder enn på kombinasjonsbibiotekene. Vi håper vi kan åpne hovedbibliotekets første etasje som et rent barne- og ungdomsbibliotek, så får heller de voksne slippe til på et seinere tidspunkt.

Usikkerheten er størst i forhold til hva som vil skje med fysiske arrangementer til høsten, vi har to festivaler på kalenderen, én for ungdom, «Den Festivalen», og «Bjørneboedagene», som i større grad er rettet mot voksne. Blir det festivaler, og blir det større fysiske arrangementer? Mye tyder på at det vil ta tid før vi kommer dit. Eller må vi lage opptak som vi slipper bestemte festivaldager? Hvor mange publikummere kan vi ha i samme rom? Går det an med mindre verksteder? Lesesalen – kan ikke den åpnes opp etter hvert for et gitt antall deltakere som sitter i en gitt avstand til hverandre? Og hva tenker universitetsbiblioteket om sin drift framover? Vi har fortsatt mange spørsmål.

2: Vi er blitt mye mer beviste på alt som heter digital produksjon, hvor viktig den delen av biblioteksvirksomheten er, og det er en erfaring vi vil ta med oss. Digitale tjenester som vi tilbyr, som e-bøker, har blitt enda viktige, den utviklingen vil vi ikke kunne reversere.

Samtidig er vi også gjort oppmerksom på hvor viktig biblioteket er som et møtested på tvers av alle mulige skillelinjer, den biten av virksomheten vil det ta tid før vi får tilbake igjen, her bærer både de som bruker det fysiske biblioteket og vi som ansatte nå på et stort savn. 

Det er lite som tyder på annet enn at våre økonomiske rammebetingelser vil bli strammere, ettersom koronakrisa har store økonomiske konsekvenser, noe som vil gi seg utslag i kommuneøkonomien. Så her regner jeg med utfordringer i framtida. Mange har gitt uttrykk for hvor stor pris de setter på biblioteket, som et lære- og værested, de vil være våre gode hjelpere også i framtida.

Vi har i større grad fått øynene opp for e-læring til personalet i og for digitale møter. Spesielt digitale møter med dem man har avstand til geografisk har vært kjærkomne denne tida, jeg har sett mer til mine kollegaer på storbybibliotekene de siste ukene enn jeg vanligvis gjør, og det har vært utrolig viktig akkurat i den situasjonen vi er i nå. Nettverk for digitale tjenester og produksjon og nettverk for Koronasikkerhet er etablert for storbybibliotekene i denne perioden, nettopp fordi vi trenger kollegaene nå – og i hvert fall det første nettverket regner jeg med at vil bestå også når hverdagen vender tilbake. Men vi er også blitt veldig klar over svakheter ved ulike digitale møteplattformer, i form av hacking og i form av løsninger som bare fungerer sånn delvis, i form av at det retten og sletten er mye lettere å lese hverandre når vi sitter i samme rom. Men digitale møter vil også prege framtida. Jeg skriver nå «siste nytt» til mine ansatte hver dag, og sender ut som e-post til alle. Det har i grunnen vært fint, og også en måte man kan tenke høyt litt sammen på i hele organisasjonen. I en vanlig situasjon vil det ikke være behov for det daglig, men kanskje jeg skal videreføre en ukentlig variant?

Kari Madsen Moldvær

1: I Larvik er vi i en dobbeltkrise siden vi hadde en stor brann i hovedbiblioteket i november. Det resulterte i at vi ikke har noe hovedbibliotek. I slutten av februar fikk vi åpnet et lite pop-up-bibliotek, men på grunn av korona ble det dessverre kortvarig.

Kanskje dette kan snus til en liten fordel nå? Vi har et svært lite og oversiktlig lokale, og dermed har vi søkt om å åpne opp for at folk selv kan gå inn og låne det de vil. Det er en dårlig løsning for oss at folk må bestille og deretter hente, siden vi kun har ca 5 prosent av bøkene tilgjengelig.

I koronatiden jobber vi hjemme. Mye med digital formidling, kompetanseheving mm. Vi hadde på grunn av brannen allerede gjort dette lenge. Alt ble ekstra utfordrende for oss på en måte, på den annen side hadde vi tenkt annerledes ganske lenge.

2: Jeg tror det får konsekvenser. Jeg tror at biblioteket kommer til å bli et enda viktigere rom og tjeneste for folk fremover. Nå er det mange som må tenke nytt, omskolere seg, oppdatere seg. De fleste ser nok hvor viktig det er at vi lever i et demokratisk samfunn der vi kan stole på de som bestemmer. Flere blir opptatt av å få riktig informasjon, og biblioteket må være den som hjelper til med dette.

Konkret blir det nok lenge til vi har store arrangement, og fokuset på renhold blir større – også på hvordan folk skal bevege seg og, hvordan vi tilrettelegger for hvor folk oppholder seg i biblioteket.

Knut Skansen

1: Deichman har siden 13. mars praktisert hjemmekontor-ordning i tråd med beslutning om dette sentralt i Oslo kommunes krisestab. Det sier seg selv at det er mange ting man ikke får gjort i et bibliotek når man ikke kan være der. Vi har imidlertid funnet frem mange oppgaver vi ellers sliter med å finne tid til, som rutinebygging og opplæring. Dessuten har mange ansatte brukt tid på å fylle på våre nyutviklede systemer for anbefalinger på nett/Koha som kommer lånerne til gode. Deichman har også utviklet et digitalt formidlingsprogram på nett – som publiseres på våre websider løpende. Fortellerstunder, debatter og foredrag – ofte ikke så lange, men produsert med profesjonelle kamera- og lydfolk. Disse ligger på våre nettsider. Den viktigste satsingen har imidlertid vært å skru ressurser inn mot innkjøp av e-bøker og e-lydbøker, samt film og avis-tjenester som PressReader. Deichman har bare siden 13. mars lånt ut 40.000 e-bok-eksemplarer. I tillegg har vi benyttet tiden godt til å ferdigstille et stort IT-utviklingsprosjekt som kulminerer med ferdigstillingen av Bjørvika. Mange nye verktøy og tjenester ligger nå klar bare vi får åpnet dørene.

2: Jeg tror først og fremst denne tiden gjør noe med norsk arbeidsliv og hvordan vi møtes. Jeg tror digitale møteformer er kommet for å bli og mange har oppdaget det tidsbesparende og effektive i denne møteformen. Det tror jeg først og fremst er positivt. Biblioteket er først og fremst et fysisk sted for møter mellom mennesker. Den funksjonen tror jeg har styrket seg de siste årene og den kommer nok til å styrke seg også etter koronakrisen. Jeg tror vi vil se en massiv tilbakevending så snart krisen er over. Det som har endret seg på tjenestesiden er bruken av e-format. Mange lånere har nok gjennom krisen oppdaget et nytt format og vil etterspørre dette. Jeg tror krisen vil sette varige spor i måten vi disponerer mediebudsjettene på fremover. Det mener jeg også er positivt. Denne effekten vil sikkert også merkes i forlagsbransjen, som jo har hatt en kraftig vekst på e-innhold og fall i papirboksalget. En annen effekt av krisen er at vår bruk av digital formidling har fått en kick-start. Dette var noe vi planla for uavhengig av krisen, men dette har nå fått et tidligere fokus enn planlagt.

Grethe Borgen

1: Et middels jordskjelv rammet Lillehammer bibliotek fredag 13. mars 2020. Vi som hadde 600 besøkende i snitt hver dag ble plutselig stengt, og de ansatte ble satt som vakter utenfor legekontorene med jobb som adgangskontrollører. Så går det noen dager, ansatte med småbarn må ha hjemmekontor. Vi blir utrolig gode på Teams-møter, chatter og har videomøter. Temaet var: Hva gjør vi og hvordan? Våre lånere ringer og er fortvilte, de skal bare... Vi forstår hvor uendelig viktige vi er i samfunnet og for folkehelsa.

Vi legger ut all mulig informasjon på hjemmesida, Facebook og Instagram. Med lesetips og anbefalinger på elektroniske bøker for barn og voksne. Så var det tid for et stunt med utlån før påske. Vi plukket forhåndsbestilte bøker og filmer, lånte dem ut og sorterte i poser på etternavn. Bakdøra på biblioteket ble åpnet og hundrevis av utrolig fornøyde og glade lånere fikk hentet sin pose med ønske-litteratur.

Og vi sitter igjen med en forståelse av at et selvbetjent bibliotek betyr utrolig mye. Vi har utlånsautomater og søkepunkter i hverdagen. Det var arbeidskrevende å gjøre dette manuelt. Det har vært litt strev med å finne ut hvor lenge virus kan overleve på bøker, før vi nå kan åpne opp for innlevering av de 9000 bøkene som er utlånt. Vi satte disse i karantene 1 uke før de kunne lånes ut igjen. Bibliotek-Norge har vært mesterlige i å legge ut lenker og informere om digitale tilbud. Vi får nå også rydda litt i hyllene, bonet gulvene og planlagt oppussinga av publikumstoalettene. Samtidig som vi deler på telefon- og epostvakter.

2: Vi har lært at datasystemene i biblioteket og selvbetjeningsautomatene er viktige. Vi får bekrefta at biblioteket betyr utrolig mye for svært mange i vår kommune. Vi har sett styrken i bokflyten mellom ulike bibliotek – å kunne benytte fjernlån er en uvurderlig tjeneste.

Vi har også sett at våre bibliotekarer snur seg rundt, tar på seg uvanlige oppgaver og hele tida tenker på å gi bibliotektjenester ut til folket – skikkelige misjonærer! Vi gleder oss nå til hverdagen kommer tilbake – med små konserter, litterære bokbad og samfunnskritiske debatter i biblioteket. Og det yrende livet vi har pleid å ha under Norsk Litteraturfestival (deler av den blir nå utsatt til høsten).

Anette Kure

1: I Sarpsborg har vi holdt stengt siden 13.3. Vi har tatt imot innleveringer hele tiden, og torsdag 2.4. startet vi opp et take-away-tilbud til lånerne. I de fire dagene før påske pakket og delte vi ut i overkant av 200 bokpakker. Selvsagt i tråd med gjeldende smittevernråd og etter avtale med kommunens helsesjef.

Mens vi har stengt har vi jobbet litt med digital formidling, særlig rettet mot barn. Vi har vanligvis en lørdagsaktivitet for barnefamilier, ofte en hobbyaktivitet. Dette har vi videreført i digital versjon, med fokus på ting folk vanligvis har hjemme. Vi jobber også med samlingspleie, planlegging og kompetanseheving (særlig bokkunnskap og formidlingskompetanse). Seks av bibliotekets ansatte har dessuten (frivillig) blitt omdisponert for å bidra på kommunens vaskeri. De har i løpet av fire uker jobbet mellom 100% og 50% av arbeidstiden sin der.

2: Noen varige spor vil det helt sikkert sette, særlig med tanke på digital samhandling. Vi blir stadig flinkere til å møtes digitalt, noe vi vil fortsette med til en viss grad, for det sparer mye tid. Jeg tror også at vi vil drive mer digital formidling og jobbe enda mer med å løfte frem bredden og dybden i samlingene våre.

Hvis vi skal lykkes med dette, må vi arbeide mer med å utvikle bokkunnskapen vår, lese mer rett og slett, og ikke minst jobbe mer med å teste ut ulike digitale uttrykk. Det som er fint nå er at vi blir tvunget ut i et landskap vi ikke synes vi mestrer helt, men vi deler selv om ting ikke er helt strømlinjeformet og proft. Lånerne våre setter pris på det og det gjør oss litt modigere. Jeg synes jeg ser konturene av en gjeng som tør å prøve og feile, som tør ha det morsomt og som antagelig vil ta med seg dette videre. Men, aller mest gleder vi oss til å åpne dørene og yte bibliotektjenester, ansikt til ansikt. Vi er veldig klare på at møteplassfunksjonen ikke kan løses digitalt alene.