Koronaens utbrudd i Norge startet med en massiv stenging. Kirker, bibliotek, museer og konsertlokaler ble stengt. Man fikk knapt besøke syke familiemedlemmer, bryllup og jubileer ble utsatt, det var ikke lenger lov å gi sine nærmeste en klem dersom man ikke bodde under samme tak.
Annonse
At det var nødvendig å stenge for eksempel barer og nattklubber, hvor smittehensynet faller i takt med økende promille, er det ikke vanskelig å forstå. Men var det nødvendig å stenge bibliotekene? Ville det ikke tvert i mot være viktig å holde dem åpne som en siste skanse for demokratiske ikke-kommersielle møteplasser og kilder til informasjon, kunnskap og kulturelle opplevelser?
Ragnar Audunson tenker høyt om dette i en artikkel på side 42-43. I stedet for å stenge – «Burde bibliotekene i stedet ha bidratt gjennom å opprettholde et normalt sosialt rom i en tid der alt annet stengte», spør han. Etterpåklokskap er som kjent den mest eksakte vitenskapen i Norge. Men Audunson går ikke etterpåklokskapens snusfornuftige ærend. Han drøfter i stedet åpent om bibliotekene kunne ha tatt rollen som offentlighetsarenaer i krisetid: «Det kommer nye pandemier og nye kriser. Derfor må bibliotekfeltet diskutere erfaringer og lærdommer med hensyn til bibliotekenes rolle i kriser,» sier han.
Annonse
Bibliotekene fortjener ros for at de raskt omstilte seg og etablerte tjenester for både utlån av fysiske medier og nye digitale formidlingsformer. På den måten ga de aldri slipp på samfunnsoppdraget. Men biblioteket er også, eller kanskje først og fremst lokaler, møteplasser, et sted for borgerne å være - alene eller sammen med andre. I skrivende stund (slutten av august) er det tall både i Norge og ellers i verden som tyder på at det kan komme en koronafase nr 2, som krever tiltak av den typen som ble innført i mars i år. Jeg håper da at bibliotekene likevel holder åpne. Det vil selvsagt kreve de fysiske begrensningene vi i dag kjenner fra det allmenne smittevernet, som fysisk avstand, begrensninger på antall mennesker i et lokale, håndhygiene og så videre. Men biblioteket vil da likevel være et sosialt møtested for blant annet de gruppene som er mest sårbare for den omfattende stengningen vi så i første koronafase.
