Utgave: 4/2020

Klipparkivet

Foto: Privat
Klipp

Lydboktest

Lydbøker er i vinden, men hvilken lydboktjeneste skal du velge? Dagbladet har testet de tre norske lydbok- og eboktjenestene Storytel, Fabel og ebok.no. Mens Storytel og Fabel baserer seg på et månedlig abonnement på 179 kroner, der du hører på de lydbøkene du vil i perioden, er ebok.no basert på kjøp og nedlasting av enkelttitler. Selv om antallet titler varierer mellom appene, erfarer testpanelet at alle tjenestene har et greit utvalg. Utvalget er riktignok noe ulikt, siden tjenestene har avtaler med ulike forlag.

Storytel er testens vinner. Søkefunksjonen er ryddig og oversiktlig, ifølge testpanelet. Det samme gjelder oversikten over ulike kategorier lydbøker du kan velge i. Du kan høre et kort utdrag fra boka før du velger å gå i gang med hele verket, og du får også mulighet til å laste ned lydbøkene i offline-modus. Det gis en kort skildring av hver bok. Testpanelet liker også muligheten til å bytte enkelt fra lydbok til e-bok. Du kan også sette bokmerke. Bøkene du har vært og hørt på legger seg automatisk inn i en «bokhylle». Alt i alt er Storytel den mest oversiktlige og brukervennlige tjenesten, mener testpanelet.

Fabel framstår også som ren og ryddig. Den gir deg et utvalg kategorier - hvor hver kategori er delt inn i mange underkategorier på en ryddig og god måte. Her faller også søkefunksjonen i smak hos testpanelet. Den gir deg enten navn på titlene til forfatteren du søker på, eller selve tittelen om du søker på den. Ved valg av en tittel får du opp en skildring av boka, og informasjon om forfatteren og den som har lest inn lydboka. Bøkene kan lastes ned til offline-modus, og du kan selv velge å opprette og legge bøker inn i «bokhyller». Også her får du en god og oversiktlig app, med god tilgang på lydbøker, mener testpanelet.

Dagbladets testpanel er ikke videre begeistret over Schibsted-eide Ebok.no. Søkefunksjonen blir omtalt som rotete. I tillegg er en del bøker bare tilgjengelig på nettsida og ikke i appen. Dessuten er Ebok.no, i motsetning til konkurrentene, en app for kjøp og nedlastning av titler. Hva man foretrekker er smak og behag, og avhenger av hvor mange bøker man leser i løpet av en måned.

Harstads temauke

I august var det 75 år siden bombingen av Hiroshima og Nagasaki. Dette ble markert med temauke på Harstad bibliotek, med blant annet en liten utstilling av bøker, filmer og gratis materiell. «Gratismateriellet består blant annet av et info- og aktivitetshefte der folk kan lære å brette fredsfugler og fredslanterner og der man kan lese historien om Sadako Sasaki som overlevde atombomben, men senere ble syk av den radioaktive strålingen», forteller bibliotekar Anneli Claussen Tandy til Harstad Tidende (ht.no).

Deltidsboom på Deichman

Oslo-bibliotekene trenger arbeidskraft, og lyste nylig ut ti faste stillinger som «biblioteksbetjenter» – alle med stillingsbrøker mellom 4 og 10 prosent, skriver Klassekampen.no. Det til tross for at nye stillinger i Oslo kommune ifølge byrådet skal utlyses som «hele, faste stillinger». Bård Støre er utdannet bibliotekar og har jobbet i Deichman siden 2010. Han forteller om en lang prosess for å oppnå høyere stillingsprosent, fra han begynte som tilkallingsvikar til han i år fikk en stilling på 80 prosent. Deichman-sjef Knut Skansen svarer: «I 2017 opprettet vi deltidsstillinger for å løse den langvarige utfordringen å få dekket nok helgevakter og sykefravær. Modellen vi valgte den gangen, var å ansette folk i lavere stillingsprosent. Jeg er av den oppfatning at dette ikke var et riktig grep. Men mange av dem som jobbet i de stillingene, har fått tilbud om høyere stillingsprosent». Ifølge Skansen er Deichman allerede i ferd med å gå bort fra modellen fra 2017.

Studenter oppdaget sikkerhetshull

I april fant tre studenter ved NTNU et sikkerhetshull i Bibliofil. Utlånssystemet er i bruk ved 159 biblioteker i Norge, og har registrert informasjon om 3,5 millioner lånere. Siden januar 2019 hadde blant annet navn, adresse, telefonnummer og personnummer vært tilgjengelig med kun enkle tekniske grep. Da biblioteket ble gjort oppmerksomme på studentenes funn, varslet de leverandøren Bibliotek-Systemer. De rettet feilen i løpet av litt over to timer. «Dette er en ekstremt vanlig sikkerhetsfeil, som man antagelig finner i veldig mange systemer som ikke har vært testet», sier Gisle Hannemyr, universitetslektor ved Universitetet i Oslo, til NRK Kultur. En gjennomgang leverandøren har gjort av systemene viser at ingen har utnyttet sikkerhetshullet.

Senja bibliotek med nye nettsider

Senja bibliotek lanserte sine nye nettsider med trådklipping og sprudlevann. «Målet var å gjøre nettsidene litt friskere, litt lettere å finne frem i, og at de i større grad viser mangfoldet av det bibliotek har å tilby», forteller bibliotekar Arne-Harald Steilbu til Folkebladet.no. «Noe som er nytt, er en fane som heter «Vi tilbyr», og der er det enormt mye. Noe annet som er helt nytt, er fanen «Inspirasjon». Der får man blant annet opp nyheter for voksne, nyheter for barn, e-bøker, e-lyd-bøker, videre også bokblogger, bokpodcaster, omtaler i tillegg til tips om samisk og nynorsk litteratur». Steilbu avslutter med en aldri så liten nysgjerrighetsvekker: «Vi tilbyr også litterære turmål i Senja kommune: man kan gå på ni topper i kommunen og finne en litterær overraskelse».

Danker ut storforlagene

Klassekampen har gjennomgått de siste tre årenes regnskap fra noen av landets største forlag. Der er det flere sørgelige kapitler. I 2019 endte flere forlag med en svakere driftsmargin, altså lønnsomhet, enn årene før. For flere av forlagene svinger driftsmarginen fra år til år, men Kagge har siden 2017 et snitt på 11,5 prosent. Det er nest høyest i bransjen, bare slått av Universitetsforlaget (18,5 prosent). Forlagssjef Jorunn Sandsmark forklarer tallene med nøysomhet, fellesskap og kjærlighet til faget. «Vi passer på ikke å bruke penger på ting vi ikke må ha. For eksempel kjøper vi møbler brukt eller får dem gratis, og har de samme Ikea-tallerkenene som for 20 år siden. Vi har vokst jevnt og trutt, og har hele tida vært nøye med å ikke vokse over evne. For oss har det vært en suksessoppskrift», sier hun.

Strawberry Publishing, Petter Stordalens forlagshus, har valgt en annen modell. Etter oppstarten i 2018 har forlaget blant annet slukt Juritzen forlag, noe som ga gode resultater i fjor. Gyldendal og Cappelen Damm har hatt moderat, men positiv driftsmargin, mens Aschehougs driftsmargin endte på minus 10,1 prosent i fjor – mot minus 5,9 året før. Forlaget har hatt negativt resultat etter skatt hvert eneste år siden 2016. Tallene gjelder riktignok bare morsselskapet, ikke datterforlagene Oktober og Universitetsforlaget, som leverer egne regnskap – begge med positive tall.

Boka hans skal liggje gøymd i 94 år

Den prislønte forfattaren Ocean Vuong, kjent for til dømes diktsamlinga Natthimmel med kulehòl og romanen På jorda er vi glimtvis vakre, skal skrive ei bok ingen av oss får lese. Han er nemleg utnemnt til å vere den neste forfattaren som skal bidra i «Future Library», eller Framtidsbiblioteket om du vil. Prosjektet består av 1000 tre i Nordmarka og eit rom i Deichman Bjørvika, der ein ny forfattar kvart år plasserer eit nytt ulese og upublisert verk. I år 2114 skal bøkene trykkast på papir som blir laga av trea i Nordmarka. «Det er ei stor glede og ære å vere ein del av Framtidsbibliotektet. Det er sjeldan at eit prosjekt går så djupt inn i framtida. Det er eit veldig optimistisk prosjekt», seier Ocean Vuong til NRK Kultur. «Kanskje dei vil sjå på dette som vi ser på runer. Eller kanskje dei trur det er heilage skrifter», seier han og ler.

Knuste bibliotekets PC-skjermer

En utagerende mann i 40-årene gikk løs på inventar og knuste PC-skjermer på Hammerfest bibliotek. Mannen, som biblioteket tidligere har hatt ordensmessige utfordringer med, ble bortvist fra biblioteket ut dagen. «Vi håper at han etterkommer det, men dersom han skulle komme tilbake, vil vi vurdere nye tiltak», sier Torfinn Halvari ved politiets operasjonssentral til iFinnmark.no. «Det er klart at det er ubehagelig for ansatte og øvrig publikum når noen er utagerende og går til angrep på ulike gjenstander. Det er en oppførsel som de ansatte skal slippe å bevitne så godt det lar seg gjøre. Derfor har vi bortvist han ut dagen, slik vi har hjemmel til», sier Halvari.

«Ikkje putt bøker i mikrobølgeomnen»

Bøker har eksplodert når amerikanske låntakarar har putta dei i mikrobølgjeomn for å fjerna eventuell koronasmitte. «Biblioteka byrja å høyre om det for rundt ei veke sidan, då bøker som vart returnerte hadde brannskadar», seier direktør for Pinellas Public Library Cooperative, Cheryl Morales, til avisa Tampa Bay Times. Bøkene er ofte merka med metall, slik at dei kan eksplodera om dei vert putta i mikrobølgjeomnen, noko som har skjedd.

Bibliotek i tørket trestamme

Hvis du vandret langs Månastien på Rjukan i sommer la du kanskje merke til et bittelite bibliotek ved elvebredden. Biblioteket er hugd inn i en trestamme, som måtte tørkes før den kunne tas i bruk. Det er Rjukan bibliotek og Rjukan frivilligsentral som har latt seg inspirere av det som går som en farsott over Europa, nemlig å lage bittesmå bibliotek for gratis utlån og bokbytte. Mon tro om Erik finner en god sommerkrim han kan bytte til seg?

Pandemi på Nasjonalbibliotekets høstprogram

Nå inviterer Nasjonalbiblioteket igjen publikum til arrangementer på Solli plass. Arrangementet «Pandemi i kulturhistorien» vil blant annet belyse temaer som pestens symbolske og religiøse betydning, hvordan pest og pandemi har manifestert seg i litteraturen og visuelle media og hvordan pandemier har påvirket vår kunnskap om og holdning til folkehelse, medisin og samfunnsansvar.

Powered by Labrador CMS