Norsk bibliotekforening
4/2020

– Dessverre for store forskjeller

Elevene står på rad og rekke, klare til å innta skolebiblioteket, men det er for store forskjeller på hva de tilbys rundt om i Norge.

Nina Marie Bigum Udnesseter

Leder for Skolebibliotekarforeningen i Norge

Praten mellom elevene er dempet. Flere kikker forventningsfulle bort på hylla med nye bøker. Bøker som skal leveres blir lagt på disken, og elevene samles i en ring i sofaen på skolebiblioteket. Alle faller helt til ro når de har satt seg ned. To elever sitter klare med hver sin bok i fanget. Jeg hilser på elevene og snakker om mål og forventninger til bibliotektimen. Elevene med bøker i fanget skal fortelle om bøkene de har lest. Med innlevelse og et godt språk forteller de om hva de har lest. De andre elevene sitter stille ned og lytter til hva de har å si. Når de er ferdig, blir det klappet for dem, og det er åpent for spørsmål fra de andre om de ønsker det. De som vil låne bøkene etterpå får holde av til det er klart for utlån. Mange er ivrige og vil gjerne låne bøkene. Så er det min tur til å vise fram aktuelle bøker som jeg har plukket ut til dem. Elevene lytter, og jeg ser at en gnist er tent hos flere. Tennes gnisten hos mange må vi trekke hvem som skal få bøkene først, og resten settes på venteliste.

Rett bok til rett barn

Rett bok til rett barn er et tiltak vi jobber med i Lillestrøm kommune hvor blant annet formidling, leseglede og lesemotivasjon står sentralt. Som skolebibliotekar må du ha god oversikt over litteraturen som finnes, og du må kunne kjøpe inn bøker som fenger elevene. Lesing av bøker er en stor del av jobben. Jeg erfarer at formidling fra meg, fra elevene og mellom elevene, har effekt. Det er moro å se hvor fort bøker kan spre seg rundt i en klasse i etterkant.

Tall fra PISA-undersøkelsen viser at ungdom som leser for fornøyelsens skyld skårer best av alle i leseferdighet. I tillegg har de bedre skår i både matematikk og naturfag. I PIRLS-undersøkelsen er hyppig fritidslesing en av de faktorene vi ser går igjen blant barna som skårer bra.

Lesing utjevner

Gode leseferdigheter er med på å utjevne sosiale forskjeller. På skolebiblioteket får alle elever tilgang til bøker uavhengig av sosial bakgrunn og oppfølging hjemmefra. Leserundersøkelser vi har foretatt avdekker at det er barn og unge som ikke har en eneste bok hjemme, og at det er foreldre som ikke tar barna med på folkebiblioteket for å låne bøker. På skolebiblioteket kan vi tilby alle barn bøker, slik at de kan få gode leseopplevelser og mulighet til å bli glade i å lese. Noen barn har også mer behov for å bli sett og kunne prate på nøytral grunn, og skolebiblioteket og kan bli deres friareal. Et sted det er godt å være med skolebibliotekar å prate med om det trengs.

I den nye læreplanen står bibliotek nevnt under kompetansemålene på alle trinn i barneskolen. Elevene skal låne og lese bøker fra biblioteket og de skal velge bøker fra bibliotek ut fra egne interesser og leseferdigheter. På mellomtrinnet skal de orientere seg i faglige kilder på bibliotek og digitalt, vurdere hvor pålitelige kildene er, og vise til kilder i egne tekster bruke lesestrategier tilpasset formålet med lesingen. Skolebibliotekaren er en viktig ressurs i dette arbeidet. Skolebibliotekar, ledelse og lærerne på skolen må jobbe tett sammen når de nå skal innføre den nye lærerplanen, slik at det blir en god pedagogisk plan på skolen for hvordan skolebiblioteket skal brukes. På Språkløyper.no ligger det en kompetanseutviklingspakke som kan brukes til dette arbeidet under «Lesing som grunnleggende ferdighet».

For store forskjeller

En skolebibliotekar har en viktig rolle, og er av stor betydning for barn og unges leselyst og litterære opplevelser i tillegg til å kunne veilede og hjelpe elevene i å finne fram informasjon digitalt og fysisk. En skolebibliotekar har en positiv rolle og er en trygg voksen som er der for elevene. Alle grunnskoler trenger skolebibliotek og en skolebibliotekar. Det er dessverre store forskjeller i Norge og vi har alt fra skolebibliotek med skolebibliotekar i full stilling til skoler uten skolebibliotek. Det burde vært bedre statlig føringer, slik at det ikke er tilfeldig hvordan de enkelte kommunene og skolene prioriterer skolebibliotek. Alle skoler trenger et skolebibliotek med en faglig dyktig skolebibliotekar.