Norsk bibliotekforening
4/2020

Digitalt kan ikke erstatte møtene

En kvantitativ studie av ABI-studenter ved OsloMet gjort under koronanedstengingen, viser blant annet til viktigheten av biblioteket som sted, og at det digitale ikke kan erstatte det fysiske når det kommer til biblioteket som sosial- og emosjonell arena.

Karina Thorsen Wright

Masterstudent i bibliotek- og informasjonsvitenskap og førstefullmektig ved Helsefagbiblioteket P32 – OsloMet. Styremedlem i Norsk Fagbibliotekforening.

Som følge av Koronaviruspandemien ble Biblioteket i P48, sammen med resten av OsloMet, midlertidig stengt i mars. Dette påvirket mange, og som et tiltak opprettet Universitetsbiblioteket flere digitale tilbud for å kunne fortsette å hjelpe brukerne sine.

I likhet med andre studenter rundt om i landet påvirket også nedstengingen meg, siden jeg var godt i gang med bachelorprosjektet mitt i bibliotek- og informasjonsvitenskap og hadde biblioteket P48 som forskningssted. Nedstengingen førte til at jeg måtte finjustere både problemstilling og metode for å kunne gjennomføre prosjektet, men også til at jeg mistet tilgang til studiestedet mitt og den fysiske samlingen. Jeg var langt fra den eneste som møtte på utfordringer knyttet til dette. Motivasjonen ble dermed stor da det kom inn et forslag fra veilederen min om å utnytte situasjonen og lage en anonym, nettbasert spørreundersøkelse til oppgaven, for å undersøke hvordan den midlertidige nedstengingen av biblioteket P48 også påvirket medstudentene mine på ABI-utdanningen.

Slik var undersøkelsen

Valg av metode har alltid en basis i problemstillingen, og en kvantitativ spørreundersøkelse tar sikte på å analysere data i større mengder i form av tall og tabeller, ut fra en hypotese. Man kan ut fra dette for eksempel måle tendenser og vaner i en større gruppe bibliotekbrukere, som i tilfellet oppgaven min var tre årskull med ABI-studenter som brukere av biblioteket P48. Ved hjelp av www.nettskjema.no fikk jeg laget en tverrsnittstudie i form av et anonymt spørreskjema bestående av 12 spørsmål, som alle var designet for å produsere forskjellige data. Data som gav meg detaljer om respondentene, deres bruk av biblioteket, viktigheten av bibliotekets tjenester for dem, deres bruk av bibliotekets digitale tjenester til vanlig og deres bruk under korona, herunder: aktuelle digitale tjenester under korona, informasjonskanaler, tilbakemeldinger om de digitale tilbudene samt andre tilbakemeldinger.

Totalt svarte 79 respondenter fra ABI-utdanningen på spørreundersøkelsen, ut av 313 aktive studenter på hele utdanningen, som utgjør 25.2 prosent. Jeg brukte tre Facebook-grupper for studenter ved bibliotekutdanningen ved OsloMet som publiseringskanaler for å nå ut til studentene som var medlemmer der.

Det finnes svært lite forskning på dette spesifikke området fra før av, da det er en unik situasjon få har opplevd. Jeg valgte derfor å bruke forskning gjort rundt forskjellige aspekter ved fag- og forskningsbibliotek for å bygge den teoretiske rammen rundt oppgaven og belyse funnene. Jeg valgte å ta for meg fem forskningsemner her: forskning gjort rundt UH-bibliotek i dag, bibliotekets rolle i dagens samfunn, biblioteket som fysisk sted, bibliotekrommets atmosfære og den fysiske og digitale samlingen.

Dette er funnene

Min undersøkelse av respondentenes hverdagssituasjon som studenter uten tilgang til det fysiske biblioteket i P48, har avdekket flere interessante ting. Respondentene har helt klart vært preget av situasjonen, og i tråd med forskningen jeg har sett på i teoridelen, stemmer det når det gjelder hvor viktig biblioteket som sted er for respondentene. De savner det fysiske ved biblioteket, både som en sosial, emosjonsregulerende arena og som faglig arbeidssted med en foretrukken atmosfære. Den fysiske samlingen er også å foretrekke for mange, og mangelen på tilgang til for eksempel pensumbøker fra samlingen, har hatt stor påvirkning på studieprogresjonen til flere. Man kan alltids tilpasse seg til en viss grad uten biblioteket som fysisk sted, men uten full tilgang til pensum i eksamenstiden er det mange som vil oppleve større konsekvenser for mer enn bare læringsutbyttet og studiemestringen.

Biblioteket har i skrivende stund åpnet, og forhåpentligvis har de fleste kommet godt nok ut av situasjonen med innleveringer o.l. Det er likevel tydelig fra denne undersøkelsen at det digitale ikke kan erstatte det fysiske, hverken emosjonelt, sosialt, atmosfærisk eller i form av ikketilgjengelige bøker. Studietiden oppleves ofte som tøff for mange fra før av, og i undersøkelsen er det tydelig at det har vært ekstra vanskelig for respondentene uten tilgangen til det fysiske biblioteket.

Digitale tjenester fungerte

Forsking viser også at det digitale er kommet for å bli, og biblioteket P48 tilpasset seg nedstengingen veldig fort ved å åpne opp flere digitale tilbud for å videre kunne hjelpe studentene så godt det lot seg gjøre. Det er mange forskjellige digitale tjenester som gjør at dette fungerte, med eksempel i en av tjenestene som allerede eksisterte fra før av: de digitale ressursene (Oria, databaser, Bokskapet/Læreverk. no, FilMet, Idunn, ODA, Fagarkivet). Gjennom disse digitale ressursene får studenter tilgang til enorm mengde litteratur i form av artikler, studier, e-bøker også videre, og som et ekstra tiltak åpnet Nasjonalbiblioteket opp for en utvidet tilgang til pliktavlevert, digitalisert materiale gjennom Nettbiblioteket deres.

Det er likevel sånn at mye fortsatt ikke er tilgjengelig digitalt av pensumbøker og lignende. Likevel uttrykker flere at de er fornøyde med bibliotekets innsats på den digitale fronten under nedstengingen, men de opplever at informasjonen fra biblioteket ikke når de like lett som annen informasjon fra OsloMet, og da er det e-post som kommer frem som den gunstigste informasjonskanalen. Flere kommunikasjonskanaler vil muligens føre til at biblioteket når ut til flere av sine nåværende og fremtidige bibliotekbrukere.

Veien videre

Dette er en undersøkelse gjort med en mindre gruppe respondenter (79 stk totalt), men betydningen av dataen er likevel store, tatt i betraktning at spørreundersøkelsen var åpen og ble besvart i perioden 27. mars til 7. april, som var midt oppi perioden med nedstenging, usikkerhet og høye tall på smittestatistikken. Svarene vil nok til en grad reflektere følelsene og tankene til respondentene i denne perioden bedre enn for eksempel svarene fra en lignende undersøkelse gjort i etterkant.

Det vil videre være interessant om det ble forsket mer på de temaene jeg har berørt i denne oppgaven, spesielt i ly av nedstengingen. Tiden som følger vil nok vise mye interessant forskning gjort rundt de samfunnsvitenskapelige og økonomiske konsekvensene av koronapandemien, og forhåpentligvis vil endel av denne forskningen også være bibliotekrelatert. Til slutt vil jeg ta med et lengre sitat fra en respondent, som oppsummerer funnene fra undersøkelsen godt, og reflekterer nok det mange studenter har opplevd i denne perioden:

«Gruppearbeidet er nok det jeg savner mest med biblioteket. Ellers savner jeg kanskje skolen mer enn biblioteket. Men det overlapper hverandre: etter forelesning får man inspirasjon fra andre studenter. Deretter låner jeg utstyr (hovedsakelig PC og printer). Stengningen av skolen (og biblioteket) har jeg taklet dårlig, synes jeg. Har kommet bakpå i studiene. (Respondent, personlig kommunikasjon, ukjent dato, 2020).»