Bibliotek
4/2020
Nå er biblioteket i Klæbu en del av Trondheim folkebibliotek:

Fra bygda til byen

Harald Vingelsgaard

Journalist

Stolte. Hege Lundeby og Ole-Johan Berge i biblioteket i Klæbu, et romslig, lyst og luftig bibliotek med til sammen 16.000 bøker.

Biblioteket i Klæbu var stort i et lite bygdesamfunn. Nå er samme bibliotek lite i en kjempestor by.

Klæbu kommune med sine 6.200 innbyggere ble slått sammen med Trondheim kommune i januar i år. Bygdesamfunnet Klæbu ble en bydel i Trondheim. Biblioteket ble et bydelsbibliotek i Trondheim folkebibliotek.

– Sammenslåingen gir oss flest fordeler, men også noen ulemper. Det sier bibliotekmedarbeider Hege Lundeby som har arbeidet i biblioteket i Klæbu i mange år, og Ole-Johan Berge som begynte som avdelingsleder der i januar i år, etter sammenslåingen.

Vi møter dem i biblioteket i tredje etasje i Kulturhuset midt i Klæbu sentrum. Der har de lyse og luftige lokaler med mange store vinduer, og der er det høyt oppunder taket. Biblioteket rommer 16.000 bøker.

– Da vi skulle bli en del av Trondheim folkebibliotek, måtte vi gå over fra biblioteksystemet Mikromarc til Bibliofil.

Det ga svært mye ekstra arbeid.

De måtte blant annet lime nye strekkoder på alle de 16.000 bøkene, fordi de to systemene ikke var kompatible på alle områder.

Ved overgangen til Trondheim folkebibliotek måtte de også kategorisere bøkene litt annerledes, spesielt fagbøkene og barnebøkene.

Lettere og raskere

Skanning. 16.000 bøker måtte skannes en ekstra gang da biblioteket i Klæbu ble en del av Trondheim folkebibliotek.

Biblioteket i Klæbu kan skaffe bøker raskere og lettere til sine lånekunder nå, når biblioteket er en del av den kjempestore bokbasen til hele Trondheim folkebibliotek. Biler med bøker kjører hver dag fra hovedbiblioteket og ut til alle bydelsbibliotekene i Trondheim. Tidligere fikk de innlånte bøker bare to dager i uka.

Nå håper de på mer utlån.

Før var Hege Lundeby ansatt i Klæbu bibliotek. Nå er hun ansatt i Trondheim folkebibliotek, avdeling Klæbu og Byåsen. Hun og de tre andre ansatte i Klæbu er med andre ord en del av den nye avdelingen som rommer bydelsbibliotekene både i Klæbu på Byåsen. Antall årsverk i Klæbu bibliotek var 2,1, det blir ingen endringer på dette.

Stort fagmiljø

Hjerte. En bok brettet i hjerteform og satt opp på utstilling øverst på en reol i biblioteket i Klæbu.

– Ved overgangen til Trondheim folkebibliotek er vi blitt en del av et stort fagmiljø. Det er en fordel. Vi utveksler erfaringer, deler tips og råd, understreker de.

Men det tette og nære miljøet blant medarbeiderne i Klæbu bibliotek, med felles møter om fredagene, det er historie. De ansatte deles nå på to avdelinger – bydelsbibliotekene i Klæbu og Byåsen. Derfor møtes de ikke så ofte lenger.

Hege Lundeby jobber mye overfor barnehagene.

– Vi i Klæbu har fått lov til å beholde vårt vellykkede prosjekt som er rettet mot barnehagene. Dette prosjektet startet vi for 12 år siden.

Biblioteket setter sammen bokkasser til 11 barnehager. Disse kassene byttes ut tre ganger i året.

– Når jeg bytter ut disse kassene, holder jeg lesestund for barna i barnehagene. Dette kommer jeg til å fortsette med, sier Hege Lundeby.

Selvråderetten

Selvråderetten forsvant da biblioteket i Klæbu ble en del av Trondheim folkebibliotek.

– Vi har mistet litt kontroll på innkjøp av bøker, sier Lundeby.

Før kjøpte de inn bøker selv, og hadde bedre oversikt over nye bøker. Nå blir alle bøkene kjøpt inn ved hovedbiblioteket, som også registrerer alle bøkene. Deretter kjøres bøkene i kasser ut til bydelsbiblioteket i Klæbu, hvor de settes i hyllene og er klare for utlån. Dette frigjør tid til formidling.

I Klæbu satser de på arrangementer. Det kommer de fortsatt til å gjøre. Heretter blir mange arrangement styrt sentralt, med felles opplegg for flere bydelsbibliotek. Klæbu kommer til å fortsette med egne arrangementer, med lokale krefter fra Klæbu – i tillegg til fellesarrangementene.

Blir meråpent

Fusjon. Avdelingsleder Ole-Johan Berge i bydelsbiblioteket Klæbu som ble en del av Trondheim folkebibliotek i januar i år.

Klæbu folkebibliotek var ikke meråpent. Klæbu kommune hadde ikke råd til å innføre meråpent bibliotek.

– Vi skal bli et meråpent bibliotek i løpet av året 2020.

Dermed skal lånerne kunne bruke biblioteket i Klæbu fra klokka 7 om morgenen til klokka 23.00 om kvelden, alle dager. Hver enkelt låner logger seg inn ved å skanne lånekort eller appen Bibliofil, og ved å bruke pinkode. Dette blir et tilbud for personer over 15 år.

Etter sammenslåing med Trondheim får biblioteket iKlæbu seks timer ekstra åpningstid iløpet av uka.

Biblioteket i Klæbu fikk naturlignok en svært dårlig start, fordi det var stengt i over to måneder på grunn av koronakrisa. De håper på å være inormal drift til skolestart høsten 2020.

Klæbu ble en bydel i Trondheim i januar i år. Klæbu kommune ble ikke slått sammen med Trondheim kommune over natta. Arbeidet med å overføre Klæbu bibliotek til Trondheim folkebibliotek startet tidlig. Derfor var det meste på plass ved nyttår, da kommunene ble slått sammen.

I avtalen mellom Klæbu og Trondheim står det klart og tydelig at Klæbu skal beholde sitt bibliotek.

Blir biblioteket i Klæbu lagt ned? Spørsmålet ble stilt av mange i Klæbu i forbindelse med kommunesammenslåing. Klæbu er et lite og oversiktlig bygdesamfunn hvor lånekundene engasjerer seg i biblioteket.

Avstanden fra Trondheim sentrum og ut til Klæbu er på en måte mye lengre, enn avstanden den andre veien inn til byen.

– Mange som bor i Trondheim har aldri vært i Klæbu, fastslår Lundeby.

Avdelingsleder Ole-Johan Berge og bibliotekmedarbeider Hege Lundeby kan berolige folket i Klæbu.

Trondheim folkebibliotek satser på sine bydelsbibliotek. Det er bevist i praksis mange ganger de senere årene.

– Trondheim folkebibliotek skal ikke legge ned biblioteket i Klæbu, snarere tvert imot. Vi skal satse på biblioteket i Klæbu i fremtiden, sier avdelingsleder Ole-Johan Berge og bibliotekmedarbeider Hege Lundeby.