Bok
4/2020

Da jazzen kom til Norge kom n-ordet

Tove Andersson

Journalist

Hot Lips: I følge en norsk artikkel var noten «Hot lips» en av de første jazzmelodiene vi ble kjent med her hjemme. Tradisjonen fikk mange spesielle uttrykk vi reagerer på i dag. New York Clipper 2.5.1891

Allerede på 1800-tallet opptrådte svarte amerikanere på norske scener, som musikere og blackface-komikere. De ble møtt med en blanding av fascinasjon og forakt, lovord og latterliggjøring.

«Charleston iGrukkedalen» (Nasjonalbiblioteket 2019) er et tidsdokument og en doktoravhandling mellom 400 illustrerte sider som bringer et glemt kapittel i norsk musikk-, kultur- og mediehistorie fram i dagen, og setter nåtidens ignoranse i et nytt lys.

Ordet man tviholder på

Det er ingen hemmelighet at det allerede for over 40 år siden ble fastslått at ordet «neger» har en negativ konnotasjon. Med andre ord: Det er ganske 1950-ish.

«I alminnelighet foretrekkes nå ofte betegnelsen afrikaner eller svart istedenfor neger som oppfattes som rasistisk og nedsettende.» (Kunnskapsforlaget anno -82)

N-ordet i sosiale medier

Styrmannsvals: Møte mellom den hvite mann og sydhavspike romantisert (Bartnes forlag 1930-årene)

I 1963 holdt Martin Luther King Jr. sin berømte «I have a dream»-tale og brukte ordet «negro» 15 ganger. «…the Negro is the victim of the unspeakable horrors of police brutality.»

En mannsalder etter den store borgerrettighetsmarsjen mot Washington D.C. dukker debatten opp, igjen og igjen, en repetisjon av de samme argumentene, både i sosiale medier og i aviser.

Vennen, forfatteren James Baldwin, synliggjør problemet.

«I am not your negro». Dette er tittelen på den briljante filmen som ble vist på filmfestivaler og kinoer i 2017 og senere norsk tv.

«De trengte oss til å plukke bomull, men nå vil de bli kvitt oss som de gjorde med indianerne», sier James Baldwin (1924–1987) i dokumentaren. Filmen er et kraftfullt essay over afroamerikaneres historiske virkelighet, og tematikken er stadig brennende aktuell.

Det handler om en nær fortid som kan virke så fjern at den er rystende. Her forsøkte James Baldwin å fortelle historien om USA gjennom tre berømte borgerrettighetsforkjempere: Medgar Evers, Malcolm X – og Martin Luther King Jr.

Med hittil upubliserte tekster, tilgang på brev, arkivfotografier, film- og nyhetsklipp har regissør Raoul Peck, en tidligere New York taxi-sjåfør fra Haiti, formet filmen som også inneholder autentiske scener med politivold, reklame på den perfekte 50-tallsfamilien og klipp fra protestmarsjer som veksler mellom svart-hvitt og farger. Baldwin selv kommenterer amerikanske stereotypier og får stående applaus av de hvite.

«Jeg ikke en nigger,» sier han. «Jeg er en mann ... Hvis jeg ikke er en nigger og du oppfant ham, må du finne ut hvorfor. Og fremtiden for landet er avhengig av det, om det er i stand til å stille det spørsmålet.»

Pippi

Hos oss har avisoppslagene også handlet om n-ordet, om voldelige arrestasjoner, politigrep med fatale konsekvenser, rasisme og hverdagsrasisme, men mest av alt har det opprørt folk at ordet «neger» ble erstattet i flere barnebøker- og filmer.

«Jag ogillar allt indelande av människor efter nationer och raser.» (Astrid Lindgren i et intervju 1970 trykket i Expressen.)

I Sverige tok SVT initiativ til å fjerne ordet fra filmen om Pippi Langstrømpe. Barnetimen gjorde det samme. Det kokte i kommentarfeltene. Både barnepsykologer og språkprofessorer fikk uttale seg. I 2002 gikk professor i nordisk språkvitenskap, Finn-Erik Vinje (f.1936), ut i media og uttalte: «Det er tradisjon i Norge for at ordet neger ikke er diskriminerende.» Vigrid Leika fra Norsk Språkråd hevdet:

«Neger er et nøytralt ord på norsk.»

I Sverige ble «negerkongen» til Söderhavskung på Kurrekurreduttön.

Astrid Lindgrens datter, Karin Nymann, skrev et forord til Pippi-bøkene som forklarer hvorfor ordet «negerkonge» ble brukt. Ti år senere uttalte hun til VG: «Jeg vokste opp i en annen verden, da det bare fantes hvite mennesker i Sverige, og det var langt, langt til andre folk. I de senere år har jeg i min beskyttede verden tenkt at det der n-ordet, det er jo bare et ord som tilhører historien, det kan vel få stå igjen? Men der har jeg endret meg nå, for det er dessverre et ord som brukes i dag. Det skader, og da kan vi ganske enkelt ikke beholde det i Pippi-bøkene.»

Det var imidlertid ikke slutten på debatten.

Den 10.oktober 2017 ble ordet funnet av lærer Marit Winnæss-Huseby på Kampen skole i norskboka «Lek med ord» (Aschehoug forlag) hvor norskelever skulle finne ordet som ikke passet inn: Gås, høne, hane eller neger?

Boka ble først utgitt i 1980 og trykket opp på nytt.

– Slike ord skal ikke forekomme i våre utgivelser, og vi beklager sterkt at vi har sluppet gjennom denne svært uheldige oppgaven, sier redaksjonsleder Gro Schaathun i Aschehoug Undervisning til NTB.

Og igjen: På en skole i Telemark ble elevene bedt om å tegne en strek mellom en mørk person og ordet «neger». Og igjen: I en oppgave i 2020 under korona-hjemmeundervisning.

I Norsk Etymologisk Ordbok 2014 har Yann de Caprona forklart «På flere språk fikk ordet neger betydningen “svart slave” og dermed oppfattes det oftest svært nedsettende, særlig hvis brukt av hvite personer, og må unngås.»

Mannen bak selvbiografien «Det löser sej», musikeren Jason Timbuktu Diakité, forteller om sist han ble utsatt for n-ordet i «En dråpe midnatt – en familiebiografi».

Det var på åpen gate i Tønsberg etter at han hadde holdt konsert. Det var lenge siden han hadde blitt omtalt med det ordet på den måten, og så åpent, fortalte han senere i talkshowet Skavlan.

«Når jeg har blitt kalt «N-ordet» har min reaksjon alltid vært å skrike, gråte eller slåss. Men jeg er mye bedre på å skrive enn jeg er på å bruke knyttnevene, så jeg har fått mye juling opp gjennom årene.» (Timbuktu)

Hvor blåser vinden?

W. Foster: “Danseren Walter Foster ble født i Nord-Carolina i 1879 og etablerte seg i Europa fra 1904, hvor han også giftet seg med en nederlender”. Trykket frøste gang i BT 17.10.1892

Enkelte oppfatter kritikken som en innskrenkning av ytringsfriheten og utidig innblanding i språket, men i Norsk Språkråd har vinden skiftet. Konklusjonen kan man lese på Språkrådets nettside under «neger», avsnittet «sensitive» ord.

«Det har vært viktig for Språkrådet å understreke at vi ikke har som oppgave å forby ord. Derfor har det nøytrale perspektivet kanskjevært hevdet vel sterkt innimellom. Det finnes mange grader av sensitivitet, og rådene varierer og bør variere fra ord til ord. Det er viktig å understreke nyansene.»

Språkrådet er tydelige på at de ikke kan bestemme om folk skal bruke «pene» eller «stygge» ord, men oppfordrer til toleranse begge veier.

«Det er et faktum at ordet neger (imotsetning til det klart negativt laddenigger) tidligere ble brukt nøytralt i norsk, både av folk flest og ikke minst av dem som var særlig opptatt av like borgerretter for alle. Dette var vanlig i alle fall til uti syttiåra, så mange er oppvokst med en slik språkbruk. Det er nok urealistisk å vente at alle eldre mennesker skal skjønne hvor betent ordet er blitt.»

Språkrådet presiserer at dette må leses som et råd mot å bruke ordet neger, med en tilleggsopplysning om at ikke all bruk av ordet nødvendigvis er ment nedsettende.

Hvem har definisjonsretten?

Bokcover «Charleston i Grukkedalen»

– Jeg definerte meg først som «neger», så «farget», så «svart», sier Chuck D fra bandet Public Enemy i filmen «James Brown – Mr. Dynamite»

En del afroamerikanere har valgt å benytte ordet «neger» i den offentlige debatten, både i USA og i Norge. Også flere organisasjonsnavn innehar ordet «negro». Vi har hørt det på NRK-programmet Migrapolis i Norge, der svarte har valgt å fylle ordet med stolt selvbevissthet og har definert seg selv som «neger». Vi har ennå ikke omtalt ordet «melaninrik», et ganske nytt ord i Norge, men dukker opp i 30 år gamle bøker om antirasisme fra USA. Om det vil feste seg i Norge vil tiden vise.

Historien om da jazzen kom til Norge – og bildene i «Charleston i Grukkedalen» – forteller både om musikkglede og om rasisme. Mot denne bakgrunnen kan det som avvises som «politisk korrekthet» av enkelte, få akademisk tyngde.

Neger på Kunnskapsforlaget -82:

– I alminnelighet foretrekkes nå ofte betegnelsen afrikaner eller svart istedenfor neger som oppfattes som rasistisk og nedsettende.

Neger på www.sprakrad.no:

«Folk bør tenke seg om før de bruker slike sensitive ord (kilde: www.wikipedia.org/wiki/neger)

Afrikanere i African Youth:

Oppfatter ordet «neger» som nedverdigende og respektløst

Neger på www.ordnett.no:

-en, -e-gre person som tilhører el. stammer fra den mørkhudede befolkning i Afrika syd for Sahara; farget; sort; (i sm. lignende uttr.) brun (ɔ: solbrunet) som en neger / arbeide som en neger slite hardt (eg. ‘som en negerslave’)

Etym.: sp.; portug. el. ital. negro eg. ‘sort’, lat. Niger

Om noen leter etter positive sammenhenger der ordet blir benyttet, leter de forgjeves i Neger i Norsk riksmålsordbok: «negerarbeide, negerdriver, negerhandel, negerhater, negerlynsjing, negerpakk, negerplantasje, negerslave, negertjener, bladneger, haleneger.»