Bibliotek
4/2020

Studentene foretrekker biblioteket

Biblioteket er det stedet der studentene foretrekker å arbeide med studiene sine, viser en brukerundersøkelse foretatt ved OsloMet. «Synes ofte det kan være deilig å jobbe der det er en hyggelig atmosfære, der det ikke nødvendigvis er helt stille, men forholdsvis rolig. Derfor er det fint å jobbe på biblioteket,» utdyper en av studentene.

Lars Egeland

Direktør for Universitetsbiblioteket, OsloMet og skriver på egne vegne i Bok og Bibliotek.

Proft. «Biblioteket ved OsloMet er veldig proft og godt tilgjengelig! Takk!»

Studentene setter pris på at biblioteket tilbyr ulike typer arbeidsplasser. Nesten halvparten av studentene sier generelt at de foretrekker å jobbe i biblioteket. Men nesten like mange peker på enten tilgang til grupperom, eller til stille lesesal. Det er bare en fjerdedel av studentene som sier at de foretrekker arbeidsplasser i de andre bygningene på campus, i Studenthuset eller i kantina. Fritekstsvarene viser samtidig at grunnene til å ønske å jobbe et annet sted enn i biblioteket, er de samme grunnene som gjør at andre foretrekker biblioteket. De ønsker et rolig sted å jobbe med god plass – for noen er det kantina eller klasserommet.

Brukerundersøkelsen ble gjennomført ved årsskiftet 2019/20 som et ledd i arbeidet med en plan for framtidig bibliotekstruktur ved universitetet. Utvalget som utredet bibliotekstrukturen var sammensatt av representanter for fakultetene, studieadministrasjonen, Eiendomsavdelingen, biblioteket og studentene. Alle studenter og faglige ansatte ved universitetet fikk e-post med lenke til et nettskjema. 1542 studenter og 637 faglige ansatte svarte. Dette var en svarprosent som var høy sammenlignet med andre undersøkelser foretatt ved OsloMet. Til sammen kom det også over 2000 fritekstsvar, noe som tyder på stort brukerengasjement knyttet til bibliotektilbudet.

Gjennomgangen av fritekstsvarene utdyper hvor viktig variasjon er for studentene. Studentene har sammensatte behov. De ønsker mulighet til å jobbe uforstyrret, men også der hvor det er sjans for å møte kjente, de ønsker å jobbe alene og i grupper med andre. 

For noen varierer behovet over tid, med arbeidsoppgave eller faser i studiene. En respondent oppsummerte hvorfor hen foretrakk biblioteket som arbeidsplass slik:  

«Biblioteket: rolig, enkel tilgang på pensumbøker. Stille lesesal: like før eksamen eller når jeg trenger å konsentrere meg ekstra er det greit med et sted man kan fokusere helt på studiene, uten andre distraksjoner. Grupperom: Uforstyrret sted å jobbe sammen med andre. Greit at man kan booke på forhånd for å sikre seg plass. Arbeidsplasser i ulike bygg: Tilgjengelig, trenger ikke gå langt fra klasserom. Supert om man er litt tidlig ute til undervisning og trenger å for gjort lekser.»

Andre begrunner det med:

«Arbeider best med litt bakgrunnsstøy. Lett tilgang til bøker. Søker hjelp hos bibliotekarer om bøker og referanseteknikk.»

«Foretrekker bibliotek da biblioteket i seg selv motiverer til fordypelse, men det forutsetter stillhet»

«Synes ofte det kan være deilig å jobbe der det er en hyggelig atmosfære, der det ikke nødvendigvis er helt stille, men forholdsvis rolig. Derfor er det fint å jobbe på biblioteket.»

Betjent skranke er viktig for studentene

Det er sannsynlig å tenke at en av grunnene til at studentene sier at de foretrekker biblioteket som arbeidssted, er knyttet til det at betjent skranke er det tilbudet som de setter høyest. De faglig ansatte er mindre opptatt av biblioteklokalet, de har jo egne kontorer. Det tilbudet som de faglige setter høyest er at biblioteket svarer på e-post.

Brukerundersøkelsen skulle brukes til å gi oss råd med tanke på framtidig bibliotekstruktur. I dag har OsloMet 4 bibliotek, hvorav tre er på campus Pilestredet. Et stort flertall av studentene (78 %) rangerte et bibliotek plassert i samme bygg som sin egen utdanning som viktigere enn et sentralt plassert UB på campus. I undersøkelsen kunne man velge flere alternativer. Dermed var det også en god del studenter som ville ha et sentralt bibliotek (43 %). Et desentralisert bibliotek var viktigst for helsefagstudentene – som i dag har et sentralt bibliotek. Helsefagbiblioteket betjener studenter som har tilhørighet i flere bygg.

Hele 31 % av studentene sier at de bruker flere av OsloMets biblioteker. Det er særlig helsefagstudentene som bruker flere bibliotek – sannsynligvis fordi deres undervisning foregår mer spredt på campus. En del studenter opplever nok også at en bok som de ønsker, ikke finnes eller er utlånt på det biblioteket som de vanligvis bruker. Da går de til et annet bibliotek for å få boka.

Blant de UF-ansatte er holdningen noe mere sammensatt, men det er et flertall som foretrekker et sentralt plassert bibliotek på campus. De trenger ikke biblioteket som arbeidssted, og de behøver ikke å gå til biblioteket for å hente bøker – det bestiller de i dag elektronisk og får dem til sitt kontor.

Dette skillet, der studentene er opptatt av fysisk tilgang, mens de faglige ansatte er opptatt av tjenester fra biblioteket – samsvarer helt med hva som er konklusjonen om framtidas bibliotektjenester i rapporten som Oxford Research lagde for det danske forsknings- og undervisningsministeriene i 2019.

Bibliotekutredningen om framtidig bibliotekstruktur endte for øvrig med å anbefale at det etableres et felles bibliotek på campus Pilestredet. Studentenes skepsis var et element som måtte veies opp mot andre hensyn. Det handlet om ressurser til å utvikle nye tjenester, om OsloMets policy for campusutvikling der man ønsker at hele campus skal brukes av studentene.

Framtidige bibliotektjenester

Studenter og ansatte er enige om at utvikling og vedlikehold av den digitale samlingen (databaser, elektroniske tidsskrifter, e-bøker mm.)er den viktigste oppgaven for biblioteket i framtida. Deretter sier 83 % av studentene at arbeidsplassene i biblioteket er viktig. Utvikling og vedlikehold av den fysiske samlingen kommer på tredjeplass hos både studenter og ansatte. Gjennomføring av systematiske litteratursøk er den tjenesten som kommer på andre plass blant de fagansatte. Det er en tjeneste som fakultetene må betale for i dag. Det opprører mange fagansatte. Det er flere fritekstkommentarer som tar opp dette. Mange etterspør også bibliotekarer som kan gå inn i forskningsprosjekter og forskningsgrupper:

«Forskningsbibliotekarer som kan fristilles i større prosjekter over tid. Det er helt avgjørende for min jobb å ha tilgang på gode bibliotektjenester :-)» 

«Bibliotekarressurs knyttet til forskergrupper, ikke bare til store prosjekter.» 

3 av 4 studenter mener at råd og veiledning fra bibliotekarene i skranken er viktig. På 5. plass blant både studenter og fagansatte kommer kurs og veiledning i referansehåndtering.

De fagansatte prioriterer digitalisering av pensumlister på 4. plass. Det er et forholdsvis nytt tilbud. OsloMet har innført pensumlistesystemet Leganto. Tidligere tiders kompendier er nå erstattet av digital tilgang direkte fra pensumlistesystemet. Bibliotekarene har tatt et stort ansvar i innføringen av Leganto, som er et system som avlaster lærerne vesentlig.

I tillegg er det verd å nevne at drøyt 63 % av de fagansatte som mener at «Lagring og forvaltning av forskningsdata (for å sikre gjenfinning mm.)» er viktig. Dette er den eneste oppgaven på lista, som ikke tilbys av biblioteket i dag.  

Andre tjenester som arrangementer, utlån av teknisk utstyr, mulighet til å kjøpe mat og drikke, rangeres som minst viktige for studentene. Minst viktig betyr likevel at mange sier at de vil ha disse tjenestene, ofte mer enn 50 %.

Også de fagansatte mener at hjelp til å arrangere forskning- og kulturformidlingsarrangementer er mindre viktig. Men de som synes det er viktig, er likevel så mange at om de kom på arrangementene ville det innebære en betydelig økning i deltakelsen.

De UF-ansatte ble bedt om å gi innspill dersom de hadde andre ønsker til UB. Den sjansen var det mange som grep. Det er stor variasjon i fritekstsvarene, men ønsker knyttet til tilgang og omfang av litteratur, samt forskningsstøtte fra biblioteket, er fremtredende. Det er flere som kommer med ønsker om et bredere og også større utvalg litteratur, både i form av bøker og tidsskrift.

Biblioteket brukes

Fra tidligere brukerundersøkelser vet vi at omtrent 80 % av studentene sier at de bruker biblioteket. Bare 6 % av de fagansatte sier i denne undersøkelsen at de ikke bruker biblioteket. 18 % sier at de kun bruker den digitale samlingen som er tilgjengelig på nettet. 3 % sier at de kun bruker den analoge samlingen, mens 73 % sier at de bruker både analog og digital samling.

Bibliotekets tjenester må gjøres bedre kjent

Fritekstsvarene fra UF-ansatte knyttet til spørsmålet om bibliotekets tjenester og utviklingen av UB på OsloMet, viser at biblioteket har en stor jobb å gjøre i å få sine tjenester kjent. Flere etterspør tjenester som allerede tilbys eller utvidelse av disse:  

«Arrangementer, Formidlingsaktiviteter, utstillinger og sosiale arenaer for studenter ogansatte.»   

«Annet referanseprogram enn Endnote»  

«Individuell veiledning i 1) utvikling av gode søkekriterier 2) gjennomføring av søk - begge knyttet til tema/nærmere definerte forskningsspørsmål»  

 «Språkvask norsk for artikler/avhandlinger skrevet pånorsk (akademisk norsk) - det tilbys ved for eks. Åbo Universitet Språkvask norsk/engelsk?»  

 «Kurs/veiledning i bruk av maler iWord/utnytte potensialet i Office»  

«Bekjentgjør tydelig på bibliotekets nettside hvem vi skal henvende oss til (e-post adresse) for å foreslå innkjøp av litteratur, bestille fjernlån/kopier, avtale individuell veiledning, samt info om hvem som er bibliotekaransvarlig/kontaktperson ved de respektive fakultetene» 

At bibliotektjenestene ikke er nok kjent, er at allment problem for mange bibliotek. Etter min mening kunne vi hatt en bråte informasjonsmedarbeidere uten at det ville løse problemet. En av løsningene er en bedre forankring i universitetets ledelse. Det er derfor et prioritert område i Handlingsplan for OsloMets bibliotek, som ble vedtatt av rektor i fjor.

Hva mener de UB-ansatte?

Hverken administrativt ansatte eller UB-ansatte var med i brukerundersøkelsen ved årsskiftet. I ettertid er det gjennomført en egen undersøkelse blant de ansatte i UB. Prioriteringene av arbeidsoppgaver blant de UB-ansatte samsvarer i stor grad med hva studentene og de UF-ansatte prioriterer. Kurs og veiledning ikke bare i referansehåndtering, men i informasjonssøking og kildekritikk rangeres noe høyere blant bibliotekarene enn blant studenter og ansatte.

De UB-ansatte ble spesielt spurt om å rangere hvilke faktorer som er viktig for at de selv kan gjøre en god jobb i framtidens UB. Det som rangeres høyest er jevnlige samtaler/fysiske møter med UB-kolleger (55 %), mens jevnlige samtaler/møter med brukerne kommer på plass 2. Dernest følger regelmessige samlinger for alle UBs ansatte og felles informasjonsmøter. Kontorfellesskap med de kollegene som man arbeider tettest med rangeres også høyt, mens ingen tar til orde for kontorfellesskap med brukerne – altså at bibliotekarene skal flytte ut i forskningsmiljøene. Men de UB-ansatte vil gjerne ha kontor med nærhet til brukerne. De ansatte er også engstelige for konsekvensene for arbeidsutførelsen dersom de plasseres i åpne kontorlandskap.

Skjermsamtaler (skype, zoom, chat) vurderes forholdsvis lavt av både studenter, UF-ansatte og bibliotekansatte. Undersøkelsen ble gjennomført før Korona-nedstengningen. Det er mulig at holdningen til skjermsamtaler har endret seg nå.

Mange positive tilbakemeldinger

Det var svært mange som benyttet muligheten til å skryte av biblioteket i sine fritekst-merknader. Det var ikke formålet med undersøkelsen. Men hyggelig var det å få så mange godord fra brukerne:

«Jeg vil takke de ansatte ved Universitetsbiblioteket. De er en reell ressurs for oss både i undervisning og forskning. Jeg er positivt overrasket over hvor rask reaksjonen er når jeg henvender med til biblioteket, og hvor stor viljen til å hjelpe meg er, enten det gjelder pensumlister iLeganto eller mine forskningsbehov.» 

«Biblioteket vedOsloMet er veldigproft og godttilgjengelig! Takk!» 

«Det beste med at mittforskingsinstitutt ble en del avOsloMet, er tilgang til biblioteket og den innsatsen og servicen som ytes av de ansatte» 

Undersøkelsen ble gjennomført av Mari Kannelønning, Inga Lena Grønlund og Sissel Gram Mikus. Rapporten fra OsloMets bibliotekutredning er skrevet av Inga lena Grønlund, Sissel Gram Mikus og Vilde Farup Halvorsen.

Referanser

Oslomet – storbyuniversitetet (2020) Universitetsbiblioteket OsloMet – det vi har felles! : Handlingsplan for bibliotek 2019-2024

OsloMet – storbyuniversitetet. (2020). Årsrapport 2019.

OsloMet – storbyuniversitetet (2020). Utredning om fremtidens universitetsbibliotek ved OsloMet

Oxford Analyse – rapport