Folk i nord er en viktig, fredsbevarende styrke

– Da jeg kom som nyutdannet barnebibliotekar hit for fem år siden, var det kontrastfylt for en Oslo- og Bergenutdannet moldenser. På den lokale Jokerbutikken kjente jeg ikke igjen et eneste språk. Det ga meg umiddelbart en innsikt i hvor ignorante vi er sørpå, sier Lisa Finnøy Ugelvik.

Hun låser oss inn noen timer før åpningstiden i et midlertidig lokale én etasje ned i Samfundshuset i Kirkenes. Omgitt av fagbevegelsens faner i deres høyborg føler en historiens kampsus. 

Raskt ute med russisk samarbeid

– Vi pusser opp gulvene i to av tre etasjer, og har heldigvis fått flytte inn i Samfundshusets storsal. Det er stas å ha det midlertidige biblioteket i lokaler med så mye lokalhistorisk betydning. Vi ser at det er ettertraktet at vi har åpnet dørene igjen etter fire måneder med korona, umiddelbart etterfulgt av flytting.  

Lisa kom til et bibliotek som i mange år har bygd opp og stått på for russisk litteratur og samarbeid over grensen. Hele byen og området er generelt preget av nettopp det. I selve Kirkenes er det 3500 innbyggere, mest norsk, noe samisk, finsk og rundt 250 russiske innvandrere. Sør-Varanger er også Norges eneste kommune med grense til Russland. Idretten var først ute til å utvikle et samarbeid med Russland etter at muren falt, deretter fulgte bibliotekene. Med grenseboerbevis beveger folk i lokalområdet seg fritt. Russerne kjøper nisser på Europris og bleier på Kiwi, mens nordmenn nyter godt av billige russiske varer som drivstoff og annet flytende.

Sjømenn kom først

Biblioteket har, som de fleste andre arbeidsplasser i Sør-Varanger, russiske ansatte. Nina Strimp har vært ansatt siden 1996, og både sett og formet utviklingen. 

– Det begynte med at russiske sjømenn ville ha noe å lese, men det er klart at mange synes det var mye gammelmodig som kom opp i kassene vi fikk fra Deichmanske. Biblioteket ved daværende sjef Hildur Eikås bestemte da seg for å kjøpe inn selv. Og det har vi fortsatt med.

I 2019 stod russiskspråklig materiale for ca 30 % av utlånet ved Sør-Varanger bibliotek, inkludert større depot-utlån til diverse bibliotek.

Både Nina og Lisa tenker det er flere grunner til at det er viktig å ha en så sterk russisk samling.

– Bøkene er med på å gi en felles identitet, og ikke minst en god hjelp i en integreringsprosess. Så skal vi jo også som bibliotek være der for lokalbefolkningen, og da må vi kunne gjenspeile et flerkulturelt samfunn. Vi ser at barna er de som drar med foreldrene hit, og når det er skoleklasser her så springer de russiske barna opp og finner russiske bøker. Barna elsker for eksempel Dustefjerten. Generelt er skandinaviske eventyr veldig populære i Russland. De liker å lese om folk som lever så godt. Alle vil lære av vellykkede land, sier Nina.

 – Viktig at en har rom for å utforske flere sider av seg selv. Føler en på hjemlengsel, kan litteratur og biblioteket bøte på det, tenker Lisa. 

Kjøper inn 300 bøker

En del av den russiske avdelingen har også bøker om Russland på diverse språk. Russlands historie og kultur er en veldig populær kategori.

Biblioteket har også utlån av depot til Alta og Vadsø og litt Hammerfest, Gamvik, Hasvik og Tana. Mange vil ha konkrete titler, ikke bare depot. Det er beleste lånere der ute.

– Vi sender også til Sør-Norge, og til og med Nasjonalbiblioteket i Oslo. Vi kjøper inn våre egne bøker som distribueres til hele Finnmark. Fylkesbiblioteket i Finnmark bidrar med støtte til Norsk-Russisk bibliotektjeneste med 100.000 i året, forteller Lisa. 

Det er ikke uten grunn av lånerne strømmer til biblioteket. 

– Vi kjøper vel rundt 300 bøker i året. Det er både fra russiske forfattere, og norske forfattere som er utgitt på russisk. Vi får tips om hva som er aktuelt primært fra lånere, og også lokale bibliotekarer, NORLA (Norsk litteratur i utlandet) og Norsk-russisk forening. Vi kjøper nesten alle bøkene i Russland da det er billigst, sier Nina. 

Nina kommer fra et område nært Moskva, og er full av begeistring for det norske bibliotekvesenet. 

– Dere har verdens klokeste biblioteklov. Alle blir hørt. Dere tenker på absolutt alle lånegrupper og deres beste. I Russland har vi mange flotte bibliotek og de er godt besøkt, men der er det ideologien som styrer og klare regler på hva en kan gjøre. 

Grensesprengende

Lisa har vært på tjenestereise i Russland, og er imponert over standarden. Alle bibliotekene hun besøkte hadde 3D-printere, var veldig flotte og de ansatte var vel ansett. Nina mener det er forståelig. De har et godt samarbeid med bibliotekene som ligger nært seg, som Murmansk, Nikel, Zapoljarny, Severomorsk med flere.

Dette samarbeidet fikk en god drahjelp i 2008. Da fortalte Bok og Bibliotek i en større reportasje fra Sør-Varanger at de fikk 500.000 fra Fritt Ord til «Det grensesprengende bibliotek» (DGB). Formålet var å se på muligheter til å utvikle biblioteket til å bli «et møtested i lokalsamfunnet, en demokratisk arena, en aktiv formidlingsarena og samfunnsaktør». De skulle blant annet hente ideer og impulser fra «sterke, gode» bibliotek, institusjoner og aktuelle organisasjoner og foreninger. DGB skulle også videreutvikle den russiske bibliotektjenesten, se på «Twin City»-konseptet, og vurdere hvordan biblioteksamarbeidet mellom Sør-Varanger kommune og aktuelle, russiske bibliotek kan utvikle seg.

Bibliotekleder Dagfinn Gjerde er ikke i tvil om hvorfor Sør-Varanger biblioteks satsing mot Russland er viktig.

– Det er en integrert og viktig del av det samlede samarbeidet som Sør-Varanger kommune har med sin russiske nabo. Vi har hatt fornyede kulturavtaler over mange år med Pechenga og Sevoromorsk, samt en lang rekke prosjekter med andre russiske partnere. Vi ser at det å ha en god russisk boksamling gir oss tilgang til mange andre spennende prosjekter og samarbeidsmuligheter.

Grensesamarbeidet har en lang historisk linje tilbake i tid, og dette er et samarbeid som biblioteket har stor glede av. Nina Strimp trekkes også spesielt frem som en stor ressurs.

– Det har vært helt avgjørende for arbeidet at biblioteket har en bibliotekar som har russisk utdannelse, kompetanse og bakgrunn. Det vil det også være i fremtiden, etter hvert som vi ser at vi kan samarbeide på stadig nye måter. Vår russiske samling er sådan et viktig demokrati- og kulturelt stimulerende prosjekt for et bibliotek i grenseland, sier Dagfinn Gjerde.

– Vi har vel nesten daglig kontakt, og har hatt og har mange spennende planer på gang. Blant annet har vi hatt en internasjonal filmfestival i Kirkenes, og andre festivaler som er blitt streamet i både Nikel og Murmansk. Vi har hatt norske fortellerstunder på russisk side, og så har russerne hatt dukketeater hos oss. Ikke så nøye om en kan språket eller ei, de fleste barn kjenner jo de tradisjonelle eventyrene, supplerer Lisa. 

Bibliotekardrømmer

Hun har tatt tak i videreutviklingen av biblioteket som møteplass og utadrettet kulturplass, som den nye folkebibliotekloven krever. 

– Barna er veldig ivrige, og vi ser at det er en stund siden foreldrene var med da de sier «hysj» når barna snakker høyt. Så den myten med hysjing får vi nå snart helt avlivet. Vi fikset først opp barneavdelingen, og vi har fått på plass to scener slik at vi kan i enda større grad bli et sted folk fra alle kulturer møtes. Våre filmtreff på lørdager er blitt en stor suksess, det samme er lokalt kulturprogram på tirsdager. Vi har et variert lokalmiljø som bruker oss mye, forteller Lisa. 

Lånet av barnebøker har faktisk gått opp de siste årene, og det er Lisas fortjeneste. Faktisk var det en her om dagen som så forelsket på Lisa og sa «Jeg vil også bli bibliotekar», skryter Nina

– Haha, akkurat det var jo litt hyggelig. Det er flott å være her. Alle jobber hardt for at vi skal bli en moderne og åpen møteplass. Så får vi håpe at koronaen ikke ødelegger alt som er bygget opp. Det er generelt ikke bare bare å trekke folk til sentrum, så nå tenker vi høyt sammen med næringslivet. Det har vært kveldsåpent tirsdager, nå kan det bli torsdager da det er selveste langdagen i bykjernen hvor biblioteket ligger.

Folk bevarer freden

Lisa har selv fått utvidet horisonten etter fem år i nord. Før var Russland et sted langt borte i verden, og hun svarte feil på en quiz om hvor mange land Norge grenser til…

– Nå har jeg fått innsikt i kulturen, og det er virkelig ingen plass i verden som er så gjestfri og uten Jantelov. Den russiske gjestfriheten gir ikke plass til sjenerthet, der skal du få og ta imot. Sørpå er det mer snakk om Russland og storpolitikk, men det er ikke det som teller når det kommer til stykket. Her er Russland naboen din. 

Folk fra Russland kommer over også for å låne bøker, og ordførerne i nabobyene er generelt ivrige til å være med på utvikling og samarbeid. De støtter også økonomisk nesten alt Norge foreslår og setter pris på kompetansen som deles over grensene.

– Bibliotekene i Russland går mer og mer fra å være rene intellektuelle senter til å bli møteplasser som i Norge. Jeg tror vi har veldig godt av å samarbeide enda mer på folk-til-folk-nivå. Bibliotekene er et ledd i dette, at vi møtes som vanlige mennesker og viser hverandre livene våre. Jeg tenker at folk i nord er en viktig, fredsbevarende styrke, avslutter Nina Strimp.