Bibliotek
4/2020

Etterlengtet gjenåpning

– Vi var etterlengtet. Du skulle tro vi hadde gitt dem gull, sier biblioteksjef Grethe Borgen om publikums reaksjon etter at biblioteket i Lillehammer gjenåpnet 2. juni.

Kjetil S. Grønnestad

Tekst

Alf Bergin

Foto

Trygt. – Det føles trygt her. Det er god plass og lite folk. Det er antibac, og de ansatte rydder og vasker, sier Gareth Western som er innom biblioteket for påfyll av lesestoff. – Det tar ikke mange sekundene å vaske over utlånsterminalen med litt sprit på papir, føyer Grethe Borgen, biblioteksjef i Lillehammer, til.

Gjenåpningen etter nedstengingen 12. mars på grunn av koronapandemien, ble foretatt i samråd med kommuneoverlegen. Fram til åpningsdagen var nødvendige smittevernrutiner og tiltak kommet på plass. Det første publikum møter i inngangsdøra er antibac. Plexiglass i skrankene skjermer de ansatte mot smitte fra lånerne. Rutiner for vasking av mye brukte overflater, som dørhåndtak og utlånsterminaler, er innført.

– Vi tar litt sprit på litt papir og tørker over. Det går fort, sier biblioteksjefen som også tar en sveip i ny og ne.

– Dessuten benyttet vi anledningen da vi var stengt, til å pusse opp publikumstoalettene, legger hun til.

Ønsker publikum inn til nedstrippet tilbud

– Det var veldig fint å møte brukerne igjen. Det er trist med et stille bibliotek, sier bibliotekar Sissel Fjeldet, som i et par uker under nedstegningen var utplassert som vakt ved legesentre i byen.

– Det var annerledes, men fint å kunne bidra, sier hun.

Det var ikke bare bibliotekarene som var glade for gjenåpningen. Også publikums reaksjoner på igjen å få besøke biblioteket sitt, var positive.

– Det er mange som liker å gå rundt i biblioteket for å finne inspirasjon og leselyst, sier Borgen.

Men tilbudet er ikke slik det var. Foreløpig er det strippet ned for å unngå at biblioteket skal bli for populært. Derfor åpnet de opp med fire timers sommeråpningstid. Meråpent bibliotek, utskrifter, kopiering og leseplasser for studenter er ikke på plass. Det er heller ikke kaffemaskinen. Med unntak av i avissalongen, er så godt som alle stoler tatt bort. Alt for å skape et mindre trivelig bibliotek, slik at publikum oppholder seg kortere tid i lokalene. Dermed unngås for store folkeansamlinger.

– Det var valget vi gjorde. Vi ønsket heller et nedstrippet tilbud enn å sluse folk inn i puljer, forklarer biblioteksjefen.

Tiltak. – Vi valgte å ha et redusert tilbud, i stedet for å sluse folk inn i puljer, sier Grethe Borgen, biblioteksjef i Lillehammer. Så godt som alle sitteplasser er fjernet, slik at publikum skal oppholde seg kortere tid ilokalet.

Fikk god støtte i smittevernveilederen

Når biblioteket er åpent, må det løse sine oppgaver selv om koronaviruset fortsatt herjer med verden. De ansatte, og publikum, må beskyttes mot smitte så godt det lar seg gjøre. Flere av smitteverntiltakene blir permanente.

– Plexiglasset og antibacen blir nok stående, tror Borgen.

På Lillehammer ble én i personalet testet for korona, men så langt har ingen blitt smittet. For å unngå at alle må i karantene dersom én skulle få covid-19, er staben delt i to. Gruppene deler ute- og innetida likt.

– Jeg er veldig glad for smittevernveilederen vi fikk, fordi den snakket direkte til oss som bibliotek, sier Borgen.

Smitteveilederen, som ble utarbeidet av Bibliotekarforbundet og Norsk Bibliotekforening, ga råd for hvordan biblioteket gradvis og kontrollert kunne gjenåpnes.

Økt digitalisering av biblioteket

En konsekvens av nedstegningen var at digitalt materiale ble så godt som eneste utlånsmulighet. Resultatet av det var at både personal og lånere ble flinkere digitalt. En observasjon Borgen har gjort seg, er at lånerne er bedre forberedt nå enn før. De trenger kortere tid på å finne det de leter etter.

Under koronanedstengningen ble de ansatte bedre på digital formidling. De som satt på hjemmekontor drev kun med dette.

– Vi stjal idéer som ravner fra andre bibliotek, ler Borgen.

Idétyveriene ga Lillehammer bibliotek en bedre nettside, bedre Facebookside og flere lenker som brukerne drar nytte av. Formidlingstiltak som «Ukens tidsskrift» og «Sommerlesing» der hver bibliotekar kommer med sine personlige valg, er også blant de nye digitale formidlingstilbudene hun ramser opp.

Det digitale utlånet økte voldsomt. Mens utlånet av elektronisk materiale i Bookbites for Oppland konsortium lå på pluss/minus 2000 eksemplarer i desember og januar, økte dette til nesten 6500 i mars. Siden mai har det stabilisert seg på i overkant av 8000 utlån. Det er spesielt lydbøker som har bidratt til økningen. Mens e-lydbøker hadde under sju prosent av e-utlånet i desember, er det nå oppe i rundt 1/3-del.

– Vi kjøpte mye mer e-materiell enn før, flere hundre prosent mer enn vanlig. Ikke minst kjøpte vi langt flere lydbøker, sier Sissel Fjeldet, som i tillegg til å være bibliotekar, sitter i innkjøpsgruppa for elektronisk materiell.

Savn.– Det var veldig fint å møte brukerne igjen. De var et savn. Det er trist med et stille bibliotek uten lånere, sier Sissel Fjeldet, bibliotekar ved Lillehammer bibliotek.

Uvisst når manglende tilbud innføres

Borgen ønsker å øke bibliotektilbudet gradvis, men kan ikke si hva som legges til først, og når det kan skje. Det avhenger av smittesituasjonen. Inntil videre forblir døra mellom biblioteket og bibliotekcaféen «Leseriet» låst. Meråpent er satt på vent. Litteraturhuset kan ikke ha arrangement når biblioteket er åpent. Det vil også være restriksjoner på antall publikum.

– Vi kan ikke ha for populære debatter, sier Borgen med et skjevt smil, men legger til: – Vi har heldigvis muligheten til å strømme noen av arrangementene.

Glede landet rundt

Det er ikke bare i Lillehammer at publikum gleder seg over åpne bibliotekdører.

– Bare glede, sier Turid Haug, bibliotekleder på Frosta bibliotek i Trøndelag, når hun skal beskrive publikums reaksjon på gjenåpningen.

Tilbudet går for halv maskin

Men selv om bibliotekene har gjenåpnet, er ikke tilbudene de samme som før nedstegninga. Flere bibliotek forteller om reduserte åpningstider. Mange tilbud, som meråpent, lesesalsplasser, arrangement, pc-bruk og utskriftsmuligheter er redusert eller fortsatt stengt.

– Kommunens covid-19-team frarådet åpning av avis- og tidsskriftsalongen. Publikum har vist tålmodighet, men nå merker vi litt utålmodighet. Vi håper vi får grønt lys til å gjenåpne for avislesing til høsten, sier Sonja-Kristin Granaas, bibliotekleder i Alta.

Avhenger av smittesituasjonen

Smittesituasjonen framover bestemmer hvilke tilbud som kan utvides eller gjenåpnes. I Lørenskog er det meråpne biblioteket stengt.

– Vi har ikke planlagt noen åpningsdato for det meråpne biblioteket, men vurderer dette fortløpende, forteller Mette Rysjedal, biblioteksjef i Lørenskog.

Ifølge Rysjedal fører ulike tilbud på bibliotekene til at Lørenskog nå har mer besøk fra andre kommuner enn før. Det skyldes at de var blant de første til å åpne opp for pc, utskrift og kopiering.

– Vi oppdaget raskt at folk kom langveis, fra omliggende kommuner, for å benytte seg av tilbudet, sier hun.

I Frosta vet ikke biblioteklederen om sommeråpningstida tar slutt. Den kan bli permanent, siden hun fra 2021 får redusert bemanninga.

Fikk ny digital møteplass

Vasking av skranke og publikumsflater, antibac-stasjoner, oppslag om å holde avstand er sammen med pleksiglass foran skrankene, noe som går igjen fra bibliotek til bibliotek.

Men noe positivt har kommet ut av pandemien. Ikke minst for bibliotekene i Troms og Finnmark.

– Avstandene er enorme. Fylkesbiblioteket var veldig på etter nedstengningen, og arrangerer jevnlige nettmøter med oss i folkebibliotekene. Før hadde vi sporadisk e-postkontakt og et par fysiske møter. Selv om det er litt plunder med de digitale møteplattformene, er dette et veldig bra tilbud, sier Granaas.

Blitt bedre digitalt

Også styrking av det digitale tilbudet går igjen. Både personale og publikum har blitt flinkere til å bruke dette. Og dette kan bli enda viktigere framover.

– Vi må forberede oss til mer digital formidling mot barnehager og skoleklasser i tilfelle vi får en ny nedstenging til høsten, sier Granaas.

I Lørenskog bestiller brukerne materiale mer nå enn de gjorde før.

– Det blir spennende å se om oppgangen i bruk av e-bøker og e-lydbøker, som vi fikk under nedstengingen, vil vare, sier Rysjedal.

Nedskalert møteplass

Publikum har fått tilgang på lesestoff, men bibliotekenes rolle som møteplass lider mer. Her er det imidlertid stor forskjell fra bibliotek til bibliotek, siden det er lokalene som setter begrensingene. På Frosta er ikke dette noe stort problem.

– Vi har et ganske stort rom, og kan møblere og plassere folk spredt, sier Haug.

I Alta derimot er lokalene uegna for større arrangement. De kan leie kinoen, men siden den ikke er kommunal, kan det ifølge Granaas bli dyrt. Derimot ga koronasituasjonen det ekstra puffet de trengte til å etablere et nytt opplegg for barn.

– I samarbeid med kirka i Alta fikk vi på plass et tilbud om sommerskoleaktiviteter for barn i alderen 9-13 år tre ganger i uka, sier en stolt biblioteksjef, som vil jobbe for at dette gjentas neste år.