Bok
5/2020

Lydboken – nå finnes det alltid tid og sted

Et overblikk på lydbokens historie og popularitet.

Michelle Meyer

studerer Bibliotek- og informasjonsvitenskap ved OsloMet

Foto: Deichmann

Lenge før Gutenberg kom med sin boktrykkerteknikk og gjorde bøker til en mer allmenn gjenstand i samfunnet, var muntlig litteratur den vanligste måten å spre historier, eventyr og sagn. Høytlesning, ofte fra Bibelen, var gjerne det eneste møtet noen hadde med skriftlig litteratur i løpet av et liv, både før og etter Gutenberg. Også da bøker og skriftlig litteratur ble mer vanlig, fortsatte høytlesning å være viktig både som underholdning og opplæring.

På 1800-tallet ble skriftlig litteratur svært populært da tilgang til bøker ble billigere som følge av bedre og mer effektiv trykkekunst, samt det at serialisering (å dele opp verket i mindre deler som ble utgitt f.eks. månedlig) av et litterært verk ble vanlig (Ho, 2017). I England spredde den utbygde jernbanen litteraturen lettere utover landet og både middelklassen og arbeiderklassen ble i stand til å lese i større grad enn før, på grunn av obligatorisk skolegang i England og Wales etter 1870 (Ho, 2017).

Denne populariteten for skriftlig litteratur førte ikke til mindre interesse for høytlesning, tvert imot; nå var det mer å velge mellom. Viktorianske foreldre leste gjerne bøker – spesielt Bibelen – høyt for barna sine, og venner samlet seg på torg og i parker og leste høyt for hverandre, slik at også de som ikke kunne lese, skulle få glede av verket. Charles Dickens er kjent for sine høytlesningsturneer der han dro rundt og leste høyt fra sine egne verk (Ho, 2017).

Derfor er det kanskje ikke så merkelig at en av de første bruksområdene Thomas Edison så for seg for fonografen han fant opp i 1877, var at den kunne bli brukt til å spille inn, og lese opp, bøker. Det første som ble spilt inn på Edisons fonograf, var Edisons egen opplesning av Mary had a little lamb. Edison selv ville at den nye maskinen hans skulle «speak to blind people without effort on their part» (Rubery, 2011, s. 3) og en avis skrev at blinde nå kunne lese innspilte bøker med ørene (Rubery, 2011, s. 3).

Nesten 150 år senere har lydbøker en plass i samfunnet som kanskje ikke en gang Edison kunne ha forestilt seg, og det er langt fra bare blinde som benytter seg av de innspilte bøkene. Bruken av lydbøker øker sterkt, ifølge Publishers Association mer enn doblet (148%) lydbøker salget fra 2013 til 2018 (Joynson, 2018). Mens en undersøkelse gjort i USA i 2019 viser at 11% av den voksne befolkningen hadde hørt på en lydbok i løpet av de siste tolv månedene i 2011, til at 20% hadde hørt på en lydbok i løpet av de siste tolv månedene i 2019 (Perrin, 2019). En annen undersøkelse fra USA i 2019 viser at 50% av befolkningen over tolv år har hørt på en lydbok, det var opp 6% fra 2018 (Audio Publishers Association, 2019, s. 1).

Hvordan skjedde dette? Selv med menneskets nesten medfødte ønske om å lytte, hvordan kan lydboken gå fra å være tilnærmet ukjent til at det nå alltid finnes tid og sted for den? I denne artikkelen skal jeg gå gjennom noe av lydbokens historie for å undersøke dette, med fokus på noen av de ulike medieformatene i relasjon til utvikling, spredning og popularitet.

Thomas Edison foran fonografen, som han fant opp i 1877.

Etter Edison – sylindere og plater

Lydbæreren på Thomas Edisons første fonograf var en sylinder dekket med tinnfolie. Sylinderen holdt ikke godt på lyden og kunne ikke spilles av mange ganger før den ble ødelagt. Den kunne heller ikke tas av og senere monteres på fonografen igjen. Som lydbærer var den uegnet. Charles Sumner Tainter og Chichester Bell videreutviklet Edisons fonograf og laget en sylinder av kartong dekket med voks, som lydbærer. Lydkvaliteten ble bedre og man kunne lage et lydopptak, ta det av og siden montere det på fonografen igjen for å spille av lyden. Tainter og Bell kalte sitt apparat en graphophone (Simonsen & Gjestland, 2019).

Det var på vokssylindere og en lånt fonograf at Mark Twain prøvde å lese inn The American Claimant i 1891, men måtte gi tapt etter å ha lest inn 48 vokssylindere, med fire minutter lyd per sylinder (Rubery, 2011, s. 5). Formatet var ikke egnet til å lese inn lengere tekster eller verk.

I motsetning til Edisons fonograf, var Emile Berliners grammofon (oppfunnet i 1887) laget for å spille av et analogt lydspor inngravert i en grammofonplate og ikke en sylinder. Plateformen gjorde det mulig å masseprodusere platene og det var den avgjørende grunnen til at grammofonen regjerte som lydformidler fra rundt 1915. Ordet grammofon slo an i Europa, men i USA blir ordet fonograf brukt på samme apparat (Simonsen, 2020). Noe som kan gjøre det vanskelig å forstå hva det er snakk om, når man leser om en av de første store suksessene for innspilte bøker, Bubble Books, som kom på plater, men ble spilt av på en fonograf/grammofon.

Bubble Books kom først ut i 1917, i USA, og var den første versjonen av ‘lytt og les’ for barn. En bok med illustrerte vers ble utgitt sammen med innspilte fonografplater så barna kunne følge med på versene som ble lest, lese og synge selv og se på bildene samtidig. Det ble en serie av bøker med innspillinger som ble voldsomt populære og som i 1919 ble solgt i, blant annet, bokhandlere, gavebutikker, lekebutikker og musikkbutikker. I 1920 opplevde Bubble Books en av de største salgskampanjene rettet mot bøker noensinne – opp til det tidspunktet. Ikke bare ble Bubble Books spilt av på radioen, de ble også reklamert for på Bubble Books lesetimer i bokhandlere og anbefalt av barneskuespillere (Burkey, 2013, s. 8-9). Det er mange i dag som har vokst opp med ‘lytt og les’ bøker, der tekst, høytlesning, bilder og musikk blir satt sammen til en opplevelse, og det fenomenet begynte med Bubble Books. Med andre ord startet lydbøker og populariteten rundt dem for omkring hundre år siden.

Emile Berliner og grammofonen, oppfunnet i 1887.

Snakkende bøker

Tidlig i det tjuende århundret var det de tekniske begrensningene ved medieformatet som holdt lydbøkene tilbake fra større suksesser. På dette punktet var det vanskelig, om ikke umulig, å spille inn en et helt verk. Litterære verk ble lest høyt direkte på radioen, fremfor å spille dem inn og så spille av verkene på radioen senere. Høytlesning til massene. Charles Dickens sine verk var populære, og Store forventinger var den første hele boken som ble lest høyt på radioen, i en serie (Cahill & Moore, 2017).

Etter første verdenskrig kom mange soldater hjem, enten blinde eller med andre skader som gjorde at de ikke kunne lese. Dette førte til et større behov for lydbøker (Rubery, 2011, s. 5). The Pratt-Smoot Act i 1931 i USA opprettet National Library Service for the Blind and Physically Handicapped som først sørget for å spre blindeskrift-bøker til forskjellige biblioteker og som i 1933 utviklet Talking Book sammen med American Fundation for the Blind (Burkey, 2013, s. 9). På 1930-tallet ble også nye lydplater oppfunnet. Nå kunne platene holde hvert fall tjue minutter med lyd, noe som for første gang gjorde det mulig å spille inn lengre tekster (Rubery, 2011, s. 5). I 1934 ble de første innlesningene i Talking Books programmet spilt inn. Blant annet deler av Bibelen, Shakespeares skuespill og sonetter og verk av Gladys Hasty Carroll, Cora Jarrett og Rudyard Kipling for å nevne noen (Rubery, 2011, s. 5).

I 1920-årene i Storbritannia begynte Royal National Institute for the Blind (RNIB) å prøve ut forskjellige formater for snakkende bøker. De første bøkene som RNIB spilte inn kom ut i 1935 og var Agatha Christies The Murder of Roger Acroyd og Joseph Conrads Thypoon (Rubery, 2011, s. 6).

Med LP-platen som kom på markedet i 1948 var medieformatet nådd et punkt der lydbøker kunne bli produsert, og siden spilt av i private hjem, lettere enn noen gang før. Dette åpnet for nye kommersielle muligheter og innspillingen av dikt, skuespill og andre litterære verk ble mer enn bare noe staten tok på seg for å hjelpe blinde. I 1952 ble Caedmon Records opprettet, det første forlaget som jobbet ene og alene med innspilling av litteratur. Caedmon spilte for det meste inn korte verk som dikt og skuespill, og ikke større og uavkortede litterære verk, da også den nye LP-platen hadde sine begrensninger som lydbærer, nemlig muligheten til å kun holde 45 minutter med lyd. Den første utgivelsen deres var en LP-plate med Dylan Thomas sine dikt og en julehistorie han hadde skrevet ved navn A Child’s Christmas in Wales, lest inn av forfatteren selv. Den første LP-platen ble en av Caedemons mest suksessfulle utgivelser og startet lydbokindustrien i USA (Audiobook, u.å., Burkey, 2013, s. 9-10, Rubery, 2011, s. 8).

Lydkassettene tar av og CD-ene tar over

I 1963 kom det neste store skrittet mot populariteten lydboken innehar i dag; lydkassetten ble oppfunnet. Kassettens inntreden førte til LP-platens langsomme fall og den gikk forbi LP-en i salg i 1983. Med kassettene og ikke minst Walkman (som kom i 1979) og kassettspillere i biler, ble både musikk og snakkende bøker mobile på en helt ny måte. Det gjorde det mulig for folk som hadde tid til å lytte, men ikke tid til å sitte stille med en bok i hendene, å høre på bøker. De snakkende bøkene ble svært populære blant pendlere, og egne utleietjenester av kassetter, rettet mot pendlere, dukket opp fra bedrifter som Recorded Books og Books in Motion. Bruken av lydbøker økte i 1970-årene ettersom lydbøkene ble mer vanlig på bibliotek, i bokhandlere og ved utleie via postordre (Audio Publishers Association [APA], u.å., Burkey, 2013, s. 12, Rubery, 2011, s. 8).

På øret. Med kassettene og ikke minst Walkman (som kom i 1979) og kassettspillere i biler, ble både musikk og snakkende bøker mobile på en helt ny måte.

I 1984 fantes det elleve lydbokforlag i USA. Alle var små, det største hadde to hundre titler i katalogen, og mange av de innspilte verkene var forkortet. De fleste lydbøkene som ble solgt, ble solgt via postordreabonnement eller til bibliotek. En nyutvikling i 1984 gjorde det mulig å spille inn dobbelt så mye som før på en og samme kassett, og det gav anledning til å spille inn verk i sin helhet. Noe som sjeldent hadde skjedd tidligere fordi medieformatet ikke kunne holde større verk, uten å måtte fylle en ryggsekk med LP-plater eller kassetter. Dette hjalp markedet betraktelig og man kunne raskt se resultatet. I september 1985 var det 21 forlag for lydbøker (Audiobook, u.å., APA, u.å.).

Audio Publishers Association (APA) ble grunnlagt i 1986. APA er en organisasjon bestående av forlag som ønsker å promotere lydbøker, og de lager statistikk for industrien. Samtidig begynte flere bokklubber å tilby lydbøker til sine medlemmer og lydbokforlagene begynte å gi ut religiøse titler til kristne bokhandlere. I mai 1987 startet Publishers Weekly med en fast spalte som dekket lydbokindustrien og da året var omme ble det anslått at lydbokindustrien hadde solgt for 200 millioner dollar. Publishers Weekly utførte en undersøkelse som viste at 75% av de spurte bokhandlerne solgte lydbøker på kassett. Innen august 1988 var det førti lydbokforlag i USA, det var en firedobling av forlag på fire år (Audiobook, u.å., APA, u.å.).

I midten av 1990-årene tjente lydbokindustrien 1,5 milliarder dollar i året og i 1994 etablerte APA ordet audiobook, lydbok, som den offisielle standarden. Begrepet talking books, snakkende bøker, forsvant helt. I 1996 opprettet APA Audie Awards, lydbokindustriens svar på Oscar-utdelingen, og den første seremonien fant sted i Chicago samme år (Audiobook, u.å., APA, u.å.). Lydboken som konsept måtte nå tas på alvor i bokindustrien. Lydboken var ikke lenger bare for blinde og andre som hadde problemer med å lese trykte bøker; den var for alle.

Mens overgangen fra LP til kassett hadde ført med seg store forandringer og gjort mye for lydbokindustrien og muligheten til å nyte lydbøker, gikk overgangen fra kassett til CD lydløst for seg. CD-en ble oppfunnet i 1982 og den første bærbare CD-spilleren kom på markedet i 1984. Fire år senere gikk CD-salget forbi salget av LP-er, mens kassettene fungerte som lydbokformat inn i det 21-århundret, før de sakte ble byttet ut med CD-en på bibliotek og i butikkhyller. I 2003-2004 tok CD-ene over for kassettene som det foretrukne lydbokformatet. CD-en nådde sin topp bare fire år senere, før den digitale lydboken begynte å ta over (Audiobook, u.å., APA, u.å., Burkey, 2013, s. 12).

Lydboken når nye høyder i den digitale tidsalder

I 1995 ble Audible.com opprettet, en nettbutikk der man kunne kjøpe digitale lydbøker som kunne lastes ned på datamaskinen. To år senere kom Audible med sin første digitale spiller og gjorde det svært lett å få tak i og lytte til lydbøker. Nå kunne de lastes rett ned på spilleren. Apple kom med den første iPoden i 2001 og æraen for MP3-filene var i gang. Lydbøkene lot ikke vente på seg, de emigrerte raskt til digitalt format, og digitale spillere med ferdig nedlastende bøker dukket opp i 2005. I 2009 gikk digitale nedlastninger forbi CD-en som det mest populære lydbokformatet. Produksjonen av lydbøker økte enormt, fra 7 200 utgivelser i 2011 til 16 309 utgivelser i 2012 (USA) (Audiobook, u.å., APA, u.å., Burkey, 2013, s. 13).

Lydbøker er lettere tilgjengelig nå enn noen gang før, via teknologi som smarttelefoner og nettbrett, og muligheten til å koble opp disse til høyttalerne i bilen eller smart-høyttalere hjemme sørger for flere lyttere. Spesielt lytting i bil er populært, 74% av lydbokbrukere i USA hørte på lydbok i bilen i 2019. At lydbøker nå er så enkelt å få tak i og bruke er en av grunnene til at lydbøker er en av få lesepraksiser som er på vei oppover i popularitet, mens antall lesere generelt er på vei ned. Dette betyr likevel ikke at bruken av lydbøker er i ferd med å gå forbi bruken av trykte bøker. Mens 20% av den voksne befolkningen i USA hadde hørt på en lydbok i løpet av de siste tolv månedene i 2019, hadde 65% lest en trykt bok og 25% hadde lest en e-bok (Audio Publishers Association, 2019, s. 1, Perrin, 2019, Rubery, 2011, s. 9).

Tjenester som Audible og strømmetjenester som Storytel og Fabel – i Norge, 2020 – gjør det ekstremt lett å høre på lydbøker, og begrensningene er få. Med en smarttelefon, abonnement hos en strømmetjeneste som Storytel og tilgang til Internett har man mulighet til å høre på tusenvis av bøker, og selv om man mangler Internett der man er kan man høre på bøker man allerede har lastet ned på telefonen. I USA i 2018 ble det spilt inn omtrent femti tusen lydbøker og salget ser ut til å stige med 20% årlig (Audiobook, u.å).

Vi har endelig nådd et punkt i historien der teknologien virkelig støtter bruken av lydbøker og gjør det svært enkelt å få tak i og lytte, noe mange åpenbart gjør. I Norge i 2017 hadde strømmetjeneste Fabel, Storytel og Ebok pluss 2 millioner lyttinger, året etter var dette tallet 3,7 millioner (Den norske forleggerforening, 2018, s. 6).

Tiden er nå – stedet er hvor du vil

Etter å ha sett nærmere på noen av de ulike medieformatene som lydboken har brukt i løpet av dens historie, hva de ble brukt til og deres popularitet kan jeg ikke annet enn å hevde at lydboken lenge har vært ønsket, men at manglende teknologi har gjort spredningen vanskelig. Mennesket har alltid likt å lytte, fra historiefortellinger rundt bålet, til radioen og siden lydboken. Lytting er måten de fleste av oss blir introdusert til litteraturens verden som barn, og det er mange som ikke blir lei av å lytte til en god historie. At man nå kan kjøre til jobb, vaske huset eller gå en tur mens man samtidig hører på bøker fra et enormt utvalg, innlest av profesjonelle, på et medieformat du likevel alltid har i lommen, gjør det ikke vanskelig å forstå at interessen for lydboken har vokst som den har gjort.

Litteraturliste

Audiobook. (u.å.) I Wikipedia. Hentet 27. april 2020 fra https://en.wikipedia.org/wiki/Audiobook

Audio Publishers Association. (2019). New Survey Shows 50% of Americans have Listened to an Audiobook. Hentet fra https://www.audiopub.org/uploads/pdf/Consumer-Survey-Press-Release-2019-FINAL.pdf

Audio Publishers Association. (u.å.). A History of Audiobooks. Hentet fra https://www.audiopub.org/uploads/pdf/A-HISTORY-OF-AUDIOBOOKS.pdf

Burkey, M. (2013). Audiobooks for Youth: A Practical Guide to Sound Literature. Chicago: American Library Association.

Cahill, M. & Moore, J. (2017). A Sound History: Audiobooks are Music to Children’s Ears. Children and Libraries. https://journals.ala.org/index.php/cal/article/view/6239/8130

Den norske forleggerforening. (2018). Bokmarkedet (2018): Forleggerforeningens bransjestatestikk. Hentet fra https://forleggerforeningen.no/wp-content/uploads/2019/06/Bransjestatistikken_2018-nettside.pdf

Ho, T. L-M. (2017, 11. oktober). Audiobooks and Charles Dickens’s Victorian Practice of Reading Aloud. Hentet fra https://www.worldliteraturetoday.org/blog/cultural-cross-sections/audiobooks-and-charles-dickenss-victorian-practice-reading-aloud

Joynson, J. (2018, 11. juni). Audiobooks Remain Fastest Growing Sector in Digital Publishing. Hentet fra https://www.publishers.org.uk/audiobooks-remain-fastest-growing-sector-in-digital-publishing/

Perrin, A. (2019, 25. september). One-in-five Americans now Listen to Audiobooks. Hentet fra https://www.pewresearch.org/fact-tank/2019/09/25/one-in-five-americans-now-listen-to-audiobooks/

Rubery, M. (2011). Introduction: Talking Books. I M. Rubery (Red.), Audiobooks, Literature, and Sound Studies (s. 1-21). New York: Routledge.

Simonsen, T. & Gjestland, T. (2019). Fonograf. Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/fonograf

Simonsen, T. (2020). Grammofon. Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/grammofon