Bibliotek
5/2020

Nedgang eller oppgang?

Etter at Engerutvalget i 2013 la fram NOU-en Kulturutredningen 2014, har det stadig blitt gjen­tatt i den offentlige debatten at folkebibliotekene har sakket akterut økonomisk. Hannah Gitmark, som er fagsjef i tanke­smia Agenda, skriver i en artikkel som hyllet de norske folkebibliotekene i Agenda Magasin i september i år at den kulturelle grunnmuren har blitt nedprioritert siden starten av 2000-tallet og at folkebiblio­tekene kommer dårligst ut. Engerutvalgets regnestykke etterlot et inntrykk av at folkebibliotekene har fått mindre å rutte med, men stemmer det?

Svein Arne Tinnesand

avdelingsdirektør Nasjonalbiblioteket

Da Kulturutredningen ble lagt fram i 2013, forholdt den seg til en utviklingstrend i de kommunale kulturbudsjettene fra 2001 til 2010. Det første rapporten slo fast, var at kommunenes kulturbudsjett hadde økt kraftig. Kulturbudsjettene hadde generelt større prosentvis økning enn kommunebudsjettene. Deretter så utredningen på endringene innad i kulturbudsjettene. Der viste det seg at bibliotekene utgjorde en mindre andel av dette budsjettet enn de gjorde nesten 10 år tidligere. Utvalget snakker om idrettsløft, et kulturhusløft eller kanskje et festivalløft, som eksempler på kulturtiltak som hadde økt mer enn folkebibliotekene på de lokale kulturbudsjettene. Det var på bakgrunn av denne øvelsen aksiomet om biblioteket som taperen i de kommunale budsjettene oppstod.

I debatten etter Engerutvalgets utredning ble utrykket systematisk underfinansiert og nedprioritert om folkebibliotekene gjentatt gang på gang. Denne ordsammensettingen forekommer ikke i utredningen, men dukket opp i etterkant. Setningen festet seg så sterkt i debatten om folkebibliotekene at selv Kulturdepartementet gjengir det som om det var utvalgets konklusjon i den første Nasjonale bibliotekstrategien i 2015. Kulturutredningens påvisning av at folkebibliotekene ikke hadde blitt prioritert like høyt som idrett og kulturskolene i de kommunale budsjettene i oppgangsperioden etter 2005, har altså festet seg som en historie om folkebibliotekenes nedgang.

Når fagsjefen i Agenda skriver om nedprioriteringen av folkebibliotekene på de kommunale budsjettene i september i 2020, forholder hun seg altså ikke bare til tall som er ti år gamle. Hun bruker også et regnestykke som i utgangspunktet bare sa noe om hvordan de kommunale kulturpengene fordelte seg på ulike poster. Ved å følge logikken i regnestykket fra Engerutvalget, kan folkebibliotekene «reddes» ved å kutte i bevilgningene til kulturskolene eller idretten, uten nødvendigvis å øke bevilgningene til folkebibliotekene.

Hvis vi skal finne ut om det har vært en oppgang eller nedgang for bibliotekene i en periode, må vi vite hva vi måler. Om bevilgningene til bibliotek øker i forhold til andre bevilgninger til f.eks. skole, sosialstøtte, veiutbygging eller kulturaktiviteter for barn, er bare et mål på akkurat det. Det er ikke et mål på oppgang eller nedgang for bibliotekene.

Det er to tall som vil være viktige når utviklingen i bibliotekøkonomien skal måles. Det første er knyttet til den økonomiske utviklingen generelt. Øker eller minker bevilgningene til bibliotek i forhold til prisutviklingen.

Derfor har jeg i den første tabellen lagt inn tallene fra KOSTRA over bevilgningene til drift av folkebibliotek i perioden 2009 til 2019. (Tabell 1)

Tabell 1

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

2019

1 188 686

1 240 807

1 290 957

1 364 328

1 390 527

1 424 210

1 406 786

1 452 678

1 490 302

1 575 974

1 657 192

Fra 2009 til 2019 har det vært en økning i driftsutgiftene til bibliotek på 469 mill. kroner, fra 1,18 milliarder til 1,66 milliarder. Dette tallet gir liten mening hvis ikke tallet blir justert etter hvilken prisstigning det har vært i samme periode. Når vi justerer etter konsumprisindeksen kan vi sammenlikne med utgangspunkt i 2019-kroner (Tabell 2).

Tabell 2

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

2019

1 465 032

1 492 741

1 533 098

1 609 878

1 606 573

1 611 874

1 558 719

1 553 636

1 565 170

1 610 864

1 657 192

For perioden under ett har folkebibliotekenes totale driftsutgifter hatt en utvikling som har holdt tritt med og ligget litt over prisutviklingen (13 prosent for perioden som helhet).

Dette gir en nokså flat kurve, med en liten vipp oppover de siste årene. (Figur 1)

Det andre tallet som er viktig når utviklingen skal måles, er bevilgingene per innbygger. Blir det mer eller mindre penger til bibliotek per innbygger?

I denne tabellen ser vi på netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger. (Tabell 3)

Tabell 3

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

2019

245

252

259

270

272

276

270

276

281

296

309

Fra 2009 til 2019 har det vært en økning i driftsutgiftene til bibliotek per innbygger på 64 kr, fra 245 kr til 309 kr per innbygger. Når vi justerer etter konsumprisindeksen, kan vi sammenlikne med utgangspunkt i 2019-kroner: (Tabell 4)

Tabell 4

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

2019

295

297

301

312

307

306

293

289

289

296

309

Per innbygger har det vært en liten økning i utgiftene til bibliotek (4,7 prosent for perioden som helhet). (Figur 2)

Dette gir en flat kurve for perioden. At driftsutgiftene økte mer enn prisstigningen, blir langt på vei «spist» opp av befolkningsveksten i samme periode.

I løpet av tiåret fra 2009 til 2019 har det verken vært bratt oppgang eller nedgang i bibliotekenes økonomi. På nasjonalt nivå holder økonomien seg stabil over tiårsperioden. Dette betyr ikke at ikke kan finnes lokale utslag, men de er i så fall så små at makrotallene ikke påvirkes. Selv om maksimen systematisk underfinansiert og nedprioritert i seg selvkan være riktig om vi velger å sammenligne folkebibliotekene med kommunale bevilgninger til idretten vil den likevel framstå som misvisende når vi sammenlikner med den generelle økonomiske utviklingen i perioden.

Kilder

Den norske drømmen i Bjørvika av Hannah Gitmark : Agenda Magasin https://agendamagasin.no/kommentarer/drommen-i-bjorvika/

Kulturutredningen 2014 : utredning fra utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 18. mars 2011 : avgitt til Kulturdepartementet 4. mars 2013 https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018102405005

Kulturdepartementet : Nasjonal bibliotekstrategi 2015–2018 https://bibliotekutvikling.no/content/uploads/2019/09/nasjonal_bibliotekstrategi_2015-2018.pdf

Kommuneregnskap, tabell 12362: Utgifter til tjenesteområdene, etter region, funksjon, art, statistikkvariabel og år (https://www.ssb.no/statbank/table/12362/ 24.9.2020)

Konsumprisindeksen, Konsumprisindeks, historisk serie fra 1924 (https://www.ssb.no/kpi 24.9.2020)