Utgave: 5/2020

– Må beholde «skolebibliotek» i loven

- Begrepet «skolebibliotek» må ikke tas ut av opplæringsloven, sier Arne-Harald Steilbu som er leder i Norsk Bibliotekforening Skole.

Stå på! Arne-Harald Steilbu, her fotografert i forbindelse med Senja kommunes Sommerles som ble svært vellykket. (Foto: privat)
Bibliotek

Han viser til det store, politiske arbeidet som er i gang for å lage ny opplæringslov.

I forslaget til ny opplæringslov står følgende i paragraf 13-6, på side 35: «Kommunene og fylkeskommunene skal sørge for at elevene har tilgang til et bibliotek. Biblioteket skal være tilgjengelig for elevene i skoletida og tilrettelagt for bruk i opplæringa.»

Begrepet skolebibliotek er ikke brukt. Det er NBF Skole svært kritisk til.

I dagens opplæringslov, som fortsatt er gjeldene i Norge, er skolebibliotek presisert i paragraf 9-2: «Elevene skal ha tilgang til skolebibliotek. Departementet kan gi nærmere forskrifter», står det der.

Steilbu i NBF skole er spesielt kritisk til det nye forslaget:

– Ordet skolebibliotek erstattes av ordet bibliotek. Forskriftene forsvinner, de inkluderes i lovteksten. Slike forskrifter kan presisere lovteksten ved senere anledninger om nødvendig.

At begrepet skolebibliotek tas ut, kan nok av noen tolkes som en liten endring, sier han.

– Men vi mener dette er en omfattende endring.

Valgt bort

– Hvis ordet skolebibliotek forsvinner fra lovteksten, blir det lettere å argumentere for å bruke folkebiblioteket i stedet for skolebibliotek. Skolebibliotek er allerede valgt bort på veldig mange skoler i Norge. Han understreker at det er svært vanskelig for mange skoler å bruke folkebiblioteket, på grunn av blant annet store, geografiske avstander fra skolene til bibliotekene.

– Mange tenker som så, at skolebibliotek ikke er nødvendig. Elevene kan bruke folkebiblioteket som skolebibliotek, sier Steilbu, som er bibliotekar i folkebiblioteket Senja bibliotek. Han har arbeidet med skolebibliotek i NFB Skole sitt styre i snart fem år.

– Det tok meg mange år å forstå fullt ut, hvor stor forskjell det er på et folkebibliotek og et skolebibliotek. Det forteller meg at mange andre kanskje heller ikke ser den store forskjellen.

– Skolebibliotek skal være tilrettelagt for skolens behov. Skolebiblioteket skal med andre ord være integrert i det pedagogiske arbeidet på skolen, blant annet i lese- og skriveopplæringen. Skolebiblioteket skal fungere, ikke bare for lystlesing, men hjelpe elevene nøyaktig på nivået hvor de er, med de rette bøkene. Skolebibliotekene har oversikt over elevenes behov for bøker. Han presiserer også at skolebibliotek skal bemannes med fagfolk, det vil si bibliotekarer.

Vi lever i en digital verden i hurtig endring.

– Det handler om informasjonskompetanse. Elevene må beherske den digitale verden de omgir seg med. Det er ikke enkelt. Skolebibliotekarene har dette i sin utdanning, og er de best egnede personene på skolen til å gi elevene informasjon om dette temaet. I møte med sosiale medier og annet i den digitale verden, må elevene vite hva som er fake news, se om epost er falsk eller ekte, gjenkjenne det som er fakta, og vite hva slags informasjon som ikke er til å stole på.

Strategisk

Skolebiblioteket blir omtalt på en svært positiv måte i rapporten «Rom for demokrati og dannelse», Nasjonal bibliotekstrategi 2020-2023 fra Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

«Skolebiblioteket er et sted for leselyst og leseglede for alle elevgrupper og i alle fag, og bør være en integrert del av skolens pedagogiske virksomhet. Skolen kan ha en variert samling av bøker, utstyr, læremidler og andre ressurser, og i samarbeid med folkebiblioteket kan skolen ha mulighet for større tilfang av bøker og andre ressurser.», står det blant annet i rapporten.

Dette er et av mange politiske signaler som lyser grønt for skolebibliotekenes fremtid.

– Med den økte forståelsen av hva et godt skolebibliotek bør være, og politisk satsing på området, er vi svært kritiske til det som utvalget foreslår i den nye opplæringsloven. I deres forslag er man for svak i forhold til å stille krav om at skolebiblioteket må ha et innhold tilpasset skolens pedagogiske planverk. Det stilles ikke krav til fagutdannet bemanning. Det står heller ikke noe om plikt til å bruke skolebiblioteket i opplæringen. Alt dette er svært viktig.

– Alle skoler skal ha et skolebibliotek, tilpasset skolens pedagogiske planer og med fagutdannet bemanning. Skolen plikter å bruke skolebiblioteket i opplæringen. Skriv dette inn i forslaget til den nye opplæringsloven! Det er oppfordringen fra Arne-Harald Steilbu i Norsk Bibliotekforening Skole.

Forslaget til ny opplæringslov «NOU 2019: 23 Ny opplæringslov» ble lagt fram i desember 2019. Fristen for høringen gikk ut sommeren 2020. NBF skole, og svært mange andre, sendte inn sin mening skriftlig – høringssvar. Nå er forslaget til ny opplæringslov under behandling etter at høringene kom inn.

Powered by Labrador CMS