Nordodølingenes andre hjem

Når man kommer inn, kan man få en følelse av å være i en storslått katedral. Lys, luftig og inviterende.

– Da vi bygde biblioteket, var vår kongstanke at nordodølingene skal føle at dette er huset vårt, sier hun.

Biblioteket åpnet sommeren 2020.

– Hva sier folk til deg når de kommer inn i det nye biblioteket?

– Vi har hatt mange besøkende. Når de gratulerer meg med det nye biblioteket, sier jeg takk og i like måte. Dette er vel så mye lånernes hus som huset til oss som arbeider her. Dette er vårt felles hus, sier jeg til dem.

Strålende

Bibliotekbruker Kathe Seigerud er strålende fornøyd med sitt nye bibliotek.

– Kjempebra! Biblioteket er blitt delikat. Det gamle biblioteket vårt var lite, mørkt, trangt og hadde dårlig luft. Det nye er lyst, romslig og har veldig god luft, sier Seigerud.

Biblioteksjefen møter Seigerud ved det store området i første etasje, hvor de har skranke på høyre side, en utlånsautomat på venstre side, og en sittegruppe med et bord og noen stoler i midten.

Seigerud lærte raskt å bruke den nye utlånsautomaten. Hun demonstrerer ved å trykke på en grønn knapp, merket «låne» på automaten, før hun tar fram telefonen hvor hun har en app med digitalt lånekort.

Hun taster inn pin-koden og leser av strekkoden på automaten. Dermed har hun lånt kriminalromanen «Nøkkel­vitnet» av Jørn Lier Horst. Forfatteren var på besøk i biblioteket i åpningsuka.

– En mørk og trist kveld skal jeg ta med meg denne boken, eller en annen bok i denne serien, gå til biblioteket, sette meg ned og kose meg med lesingen, sier hun.

I det gamle biblioteket i Nord-Odal var det umulig å gå til biblioteket og lese om kvelden. Biblioteket hadde begrenset åpningstid. Nå er det mye lengre åpningstid hver dag. Meråpent skal det også bli, slik at lånerne kan komme og gå som de vil fram til klokka 23.00 om kvelden.

Massivt

Nord-Odal bibliotek er bygd i massivt tre, massivtre, med en oval form.

– Vi har fleksibelt lokale med amfitrapp. Vi kan flytte på bokhyller og innrede til spesielle anledninger som skolebesøk, bokbad, konserter og teaterforestillinger, sier biblioteksjefen.

Når man går noen trappetrinn opp fra området med mottagelse, kommer man til første plan. Der er det tradisjonelle, flyttbare reoler med bøker. Går man rett fram, kommer man til barneavdelingen. I samme plan som bokreolene og barneavdelingen, finnes det både lesesal og små rom hvor folk kan sitte og arbeide i fred og ro, godt skjermet fra det som ellers skjer i biblioteket.

Vi går trappa opp til andre plan.

– Her har ungdommene fått sitt eget rom – kvisten, sier hun. Ungdommene i elevrådet ved ungdomsskolen har vært med og bestemt hvordan kvisten skulle innredes. De har fått det de ønsket seg: Mange sitteplasser. En sofa midt i rommet, en hule i veggen hvor de kan sitte. Og strømuttak for å lade mobiltelefoner og andre elektroniske dingser. De har på en måte fått en ungdomsavdeling skjermet fra alt annet som foregår i biblioteket.

– Vi har vært opptatt av at biblio­teket skal være for alle, et lavterskel-­tilbud, spesielt for de som faller utenfor det som ellers finnes for ungdom i Nord-Odal.

To verdener

To verdener i samme plan, en innadvendt og en utadvendt. Slik er det ellers blitt i denne etasjen, plan to. Langs et langt glassrekkverk er det satt opp spesialtilpassede bord hvor lånekundene kan sitte og arbeide, samtidig som de kan følge med på det som foregår ellers i biblioteket. En vegg med bøker er plassert på baksiden av disse arbeidsstasjonene.

Den andre store delen av denne etasjen, består av et stillerom. Noen av de gigantiske bygningselementene, de bærende konstruksjonene i buet tre, kommer ned fra taket og inn i rommet. Veggene er fylt opp med bokreoler fra gulv til tak. Midt i det langstrakte rommet er det flere sittegrupper. Man kommer så tett på veggene og bøkene, at man kan få følelsen av at man er midt i en bok.

Avisene og tidsskriftene står i reoler innerst i samme etasje. Der er det ikke bare en sittegruppe, men en balkong hvor folk kan sitte ute, høyt over gata, nyte utsikten eller lese en avis på finværs dager. Nord-Odals store sønn, Sigurd Hoel (1890-1960), har fått en miniavdeling innerst i andre plan. Et stort maleri av ham henger på veggen.

Eventyrlig

For fem år siden fikk biblioteksjef Anita Bunes en eventyrlig mulighet som hun ikke greide å si nei til. Hun var nettopp ferdig med å studere bibliotekstyring og ledelse ved Høgskolen i Oslo, og hadde tenkt å flytte på seg, med andre ord slutte ved Nord-Odal bibliotek. Men akkurat da, i 2015, begynte arbeidet med det nye biblioteket. Det ville hun være med på.

– Det har vært bratt læring, spennende og litt skummelt. Jeg fikk være med å påvirke og bestemme hvordan biblioteket skulle bli, spesielt i de innledende rundene av byggingen, sier hun.

– Biblioteket er blitt slik vi ønsket at det skulle bli som bygg. Nå er vi godt i gang med å fylle det med innhold. Nord-Odal bibliotek skal bli det foretrukne stedet i lokalmiljøet, et sted for opplevelse, rekreasjon og et kunnskapssenter for alle, sier hun.

Her er noe av det hun skal legge vekt på i biblioteket:

– Nord-Odal og Kongsvinger-regionen har en befolkning med lavt utdanningsnivå. Mange er i gang med å ta etterutdanning og videreutdanning. Disse kan sitte i biblioteket og arbeide med sine studier.

– Mange faller utenfor vårt digitalsamfunn, spesielt eldre mennesker. Vi skal videreføre vår serie med datakurs med IKT-elever som lærere.

– Alle typer folk under utdanning bruker oss veldig mye, slik har det alltid vært. Vi ønsker også å nå fram til samfunnsorienterte folk som ikke bruker biblioteket, kanskje ved å satse på faglige ting.

Hun nevner personlig økonomi, vindkraft og konspirasjonsteorier som tre eksempler på temaer som kan bli aktuelle å satse på.

– Hva ønsker du av aktivitet i det nye biblioteket? Dette spørsmålet ble stilt i en spørreundersøkelse i regi av Nord-Odal bibliotek for en tid tilbake. Svarene var alt fra faglige foredrag, litteraturkvelder og teaterforestillinger til utstillinger. Alt dette skal de få, fastslår biblioteksjefen.

Nord-Odal bibliotek har noe som kanskje ingen andre har. De har felles inngang med en bank. Alle kundene til Odal Sparebank må gå inn i resepsjonsområdet til biblioteket før de skal opp trappen til bankens lokaler i det nye bygget. Dette er ikke tilfeldig.

Lite penger

Nord-Odal kommune, som driver biblioteket, har lite penger. Slik var det også for noen år siden da planene om bibliotek ble lagt fram. Løsningen på problemet var samarbeid med Odal Sparebank og bygging av leiligheter.

– Jeg har vært i kontakt med banken om et samarbeid som kan gjøre det mulig å gjennomføre enkelte prosjekter i vårt nye bibliotek. Vi kan også søke prosjektstøtte mange andre steder, understreker biblioteksjefen.

Hun ser uansett svært lyst på fremtiden i sitt nye bibliotek.

– Vi er på god vei til å bli et levende, pulserende sted for nordodølingene. Vi arbeider hardt for dette hver eneste dag, sier Anita Bunes.