Bibliotek
5/2020

Akademiske bibliotek

– økt studiekvalitet og sosiale kapital
Lars Egeland

direktør for Universitetsbiblioteket, OsloMet og skriver på egne vegne i Bok og Bibliotek.

Akademiske bibliotek er under press for å vise sin nytte for sine eierinstitusjoner. Det har ført til en eksplosjon i artikler og undersøkelser om betydningen av bibliotek og bibliotek­tjenester. Mange undersøkelser handler om å undersøke effekten av bibliotektjenestene for å forbedre dem, mens mange bibliotekledere vil være spesielt opptatt av å bevise for sine eiere at de har stor betydning for utdanningskvalitet og redusert frafall. De siste årene er det også stor oppmerksomhet
på hvordan bibliotek bygger samfunn for inkludering og læring.

I forrige nummer av Bok og Bibliotek skrev jeg om brukerundersøkelsen som vi har foretatt blant studenter og faglig ansatte ved OsloMet. Brukerundersøkelser er selvsagt en måte å avdekke brukernes grad av fornøydhet med bibliotekets tjenester. En annen måte er å ikke lytte til hva brukerne sier, men å se på hva de faktisk gjør. Det er det som heter USX , user experience. Et typisk eksempel på motsetningen mellom brukeruttalelser og brukeratferd er en brukerundersøkelse som jeg var involvert i for mange år siden på daværende Eik Lærerskole. Brukerne mente at utlån av video var en helt unødvendig tjeneste. Utlånstallene av videofilmer viste at det var video de ønsket å låne.

I tidligere numre av Bok og Bibliotek har jeg også skrevet om bibliotekets rolle for utdanningskvalitet. Mange av undersøkelsene og forskningen på området kommer fra USA. De privat finansierte universitetene der har enda sterkere motivasjon til å hindre frafall og stryk til eksamen enn norske uh-institusjoner, fordi den økonomiske konsekvensen av studentfrafall, er mer dramatisk.

En typisk slik undersøkelse ble gjort ved University of Nebraska 2011-2013 (Allison, 2015). Det er vanskelig å finne gode data for bibliotekets tjenester, ofte på grunn av personvernhensyn. I denne undersøkelsen fikk de tilgang til karaktersystemet ved Universitetet. I tillegg hadde de adgang til å se hvem som hadde lånt bøker i biblioteket, samt hvem som hadde brukt bibliotekets databaser utenfor campus. Sammenligningen viste at lavere grads studenter med et karaktergjennomsnitt (GPA) på over 3.11 hadde 50% flere lån og 41% høyere databasebruk enn de med lavere karakterer. Men det beviser ikke nødvendigvis at studenter blir flinkere av å bruke bibliotek. Det kan like gjerne være at bibliotekbruk er karakteristika ved flinke studenter. Men når de fulgte studenter over tid, så de at økt bibliotekbruk korrelerte med økte karakterer. Dermed konkluderte professor Allison med at bedre karakterer og redusert frafall ble påvirket av bibliotekbruk, og at det derfor var svært viktig at biblioteket ble en del av universitetenes program for reduksjon av frafall og økt studiekvalitet.

Undersøkelsene der formålet er å forbedre bibliotektjenestene, er ofte innrettet på spesielle tjenester. Undersøkelser for å bevise bibliotekets betydning for studiekvalitet, er ofte mer generelle. I tillegg kommer mer økonomiske analyser av bibliotekets betydning, såkalt ROI – return of investment. Et eksempel på det er f.eks. at gjennomsnittlig låner ansatte og studenter ved OsloMet 69 elektroniske dokumenter hver i tillegg til papirutlån. Hvor mye sparer OsloMet på at utlån skjer gjennom biblioteket i forhold til om den enkelte selv skulle funnet og kjøpt sine elektroniske bøker og artikler? Det er ulike resultat av slike undersøkelser, men vanligvis ligger de i spennet mellom at hver investert krone i biblioteket gir en avkastning fra ca 3 kroner til 5 kroner. Svakheten med slike undersøkelser viser vanskeligheten med å sette en pris på kunnskap: Slike undersøkelser forutsetter at hver student og forsker ved OsloMet ville ha kjøpt 69 e-bøker og artikler, selv om det ikke hadde vært noe bibliotek. Det hadde de trolig ikke gjort. Da trenger vi å undersøke hva konsekvensen er av at studenter og forskere har mindre tilgang til kunnskapskilder. Det er i praksis mer komplisert, sjøl om det intuitivt er rimelig å anta at det er en slik sammenheng.

Dette har vi diskutert ved OsloMet som i sin strategi sier at institusjonen har som mål å være en ledende leverandør av forskningsbasert kunnskap for velferdssamfunnet. Samtidig har vi fra biblioteket påpekt at vi er blant de UH-institusjonene som har lavest mediebudsjett. Det betyr at vi er en institusjon som egentlig har som mål å være ledende i å få kunnskap ut, mens vi også skal være ledende i å få minst mulig kunnskap inn. Oslomet ligger ikke bare lavt med hensyn til mediebudsjett, men også lavt med hensyn til antallet publikasjoner fra vitenskapelige ansatte. Men ledelsen er klare på at det ikke er noen sammenheng som gjør at økt kjøp av tilgang til kunnskapskilder, vil gi økt kunnskap ut i form av publikasjoner. Det er nok riktig. Det er ikke det lave mediebudsjettet som er grunnen til lav publisering. Men spørsmålet er: Lar det seg gjøre å øke antallet publikasjoner vesentlig uten samtidig å øke forskernes adgang til andres forskning?

Bibliotekbruk kan ha en ganske umiddelbar virkning på studenter – og forskere, i form av at de får tilgang til kunnskapskilder som gjør at de får skrevet en bedre studentoppgave eller forskningsartikkel. Det kan også skje i form av at de får veiledning i søk og behandling av kilder som øker kvaliteten på deres skriftlige arbeider. Det kan også være mer langsiktige virkninger som at studenter vender seg til å bruke tid på informasjonssøking i oppgaveløsning – en kompetanse som de kan ha nytte av i hele studieløpet og i arbeidslivet seinere. Den langsiktige virkningen er altså at biblioteket bidrar til å bygge en lærings- og forsknings-kultur i institusjonen. I et dokument fra Association of American Colleges and Universities (2012), er det listet opp de mest viktige egenskapene og ferdighetene som studenter bør ha og der det er tenkelig at bibliotekene har stor betydning:

  • Grunnleggende kunnskap om kultur, vitenskap og natur.

  • Intellektuelle og praktiske ferdigheter i kritisk og kreativ tenking, muntlig og skriftlig kommunikasjon, problemløsning and gruppearbeid, informasjonsferdigheter.

  • Personlig og sosialt ansvar for etisk bruk av kunnskap, tilegnelse av vaner for deltakelse i sosialt liv og tilegnelse av egenskaper som fører til livslang læring.

De seinere åra har det også blitt viet mer oppmerksomhet om bibliotekets betydning for bygging av sosial kapital for hele institusjonen og for sivilsamfunnet. I Norge har nylig pensjonert professor ved bibliotekutdanninga, Ragnar Audunson vært sentral i denne forskningen, bl.a. gjennom Almpub-prosjektet. Det har som formål å undersøke bibliotekets rolle som offentlighetsinstitusjon, blant annet som møteplass.

Bibliotekets rolle som samfunnsbygger eller institusjonsbygger i akademia, er ofte en viktig grunn for å bygge nye bibliotek – eller et viktig aspekt hvis man allerede har bestemt seg for å bygge nytt. Det er særlig elementer som å bygge tillit og bidra til inkludering som har vært viktig ved bygging av folkebibliotek. I fagbibliotek snakker man om inkludering, tverrfaglighet, å legge til rette for nye måter å lære på, nye måter for sosial og faglig deltakelse. Bibliotek bygges om, eller det bygges nye bygg der de får rollen som fysiske lærings- og informasjonallmenninger, et arbeidsområde – primært for studenter – der teknologi blir kombinert med tradisjonelle bibliotekressurser og tjenester. En analyse av 357 nye akademiske bibliotek bygd i USA de siste åra, viste at 41 % av dem hadde konferansefasiliteter. Det er også nå vanlig med datalabber, grupperom, multimediasentre, kafeer, teknologisentra, kunstgallerier og skrivesentra.

I denne sammenhengen blir biblioteket ofte referert til som et tredje sted: Ikke hjem, ikke arbeid. Biblioteket som det stedet der du liker å oppholde deg. Det viser seg at mennesker født etter årtusen-skiftet har en større tilbøyelighet til å ha biblioteket som sitt tredje sted. At biblioteket ikke er jobb, betyr ikke at de ikke gjør arbeid der. At det ikke er hjem, betyr ikke at det ikke er et sosialt sted. Det er nettopp kombinasjonen av sosialt sted og arbeidssted som gjør biblioteket attraktivt. Bibliotekene skårer høyt på de årlige Studiebarometrene som kartlegger studenttilfredshet. Vi vet grovt sett at bibliotekbruk fører til mindre frafall og høyere karakterer, men det er også interessant å vite mer om hvordan biblioteket kan bidra til bedre helse for den enkelte student. Det omtales blant annet i en ny bok fra den amerikanske bibliotekforeningen (Holder, 2020).

Referanser

Allison, DeeAnn, (2015) “Measuring the Academic Impact of Libraries” . Faculty Publications, UNL Libraries. 320. https://digitalcommons.unl.edu/libraryscience/320

Amber T. Loos (2017) The Role of Librarians in Promoting Digital Wellness: A Case Study, Public Services Quarterly, 13:1, 32-40, DOI: 10.1080/15228959.2016.1268943 To link to this article: https://doi.org/10.1080/15228959.2016.1268943

Association of College and Research Libraries. Academic Library Impact: Improving Practice and Essential Areas to Research. Prepared by Lynn Silipigni Connaway, William Harvey, Vanessa Kitzie, and Stephanie Mikitish of OCLC Research. Chicago: Association of College and Research Libraries, 2017, tilgjengelig her: http://www.ala.org/acrl/sites/ala.org.acrl/files/content/publications/whitepapers/academiclib.pdf

Głowacka, E.(2019), «Research on the impact of academic libraries – areas, methods, indicators», Library Management, Vol. 40 No. 8/9, pp. 583-592. https://doi-org.ezproxy.oslomet.no/10.1108/LM-02-2019-0005

Holder, S. og Lannon, A. (2020) Student Wellness and Academic Libraries: Case Studies and Activities for Promoting Health and Success. American Library association.

Hufford, J.R. (2013), “Can the library contribute value to the campus culture for learning?”, The Journal of Academic Librarianship, Vol. 39 No. 3, pp. 288-296.

ISO 16439 (2014), “Information and documentation – methods and procedures for assessing the impact of libraries”.

Malapela, T. and De Jager, K. (2018), “Theories of value and demonstrating their practical implementation in academic library services”, The Journal of Academic Librarianship, Vol. 44 No. 6, pp. 775-780.

Markless, S. and Streatfield, D. (2012), Evaluating the Impact of Your Library, Facet Publishing, London.

Matthews, J.R. (2014), Library Assessment in Higher Education, Chandos Publishing, Santa Barbara, CA.

Munde, G. and Marks, K. (2009), Surviving the Future. Academic Libraries, Quality, and Assessment, Chandos Publishing, Oxford.

Oakleaf, M. (2010), “A comprehensive research review, and report”, Association of College and Research Libraries, Chicago, IL, available at: www.ala.org/ala/mgrps/divs/acrl/issues/value/val_ report.pdf (accessed November 29, 2018)

Scoulas, J.M and De Groote, S.L: (2019), “The Library’s Impact on University Students’  Academic Success and Learning”, Evidence Based Library & Information Practice, Vol 14, No 3, p2-27. Tilgjengelig her: https://journals.library.ualberta.ca/eblip/index.php/EBLIP/article/view/29547