Om å lese Kafka sammen på Zoom

Koronaepidemien har ført til store endringer i hvordan vi omgås hverandre. De nye begrensningene kan også føre til nye muligheter for hvordan bibliotekene kan skape nye møteplasser for samtaler om litteratur. Det er ikke alle som har et bibliotek i lokalmiljøet som de kan oppsøke for å oppleve litteraturformidling. Men de fleste har PC og internett, og kan delta fra der de er.

Siden april 2020 har jeg hatt over 25 digitale lesegrupper på Zoom, og har møtt over 150 deltakere som har logget seg på hjemmefra for å oppleve litteratur og snakke om den sammen med ukjente mennesker på hver sin kant av landet. Vi har lest noveller av Franz Kafka, Ernest Hemingway, Kjell Askildsen, Tove Jansson, Lucia Berlin og mange andre. Og dikt av Olav H. Hauge, Stein Mehren og Emily Dickinson. Dette er gode tekster å fordype seg i, og som har gitt gode samtaler.

Dette er den digitale koronavarianten av åpne lesegrupper på Deichman-filialer som jeg har hatt hver uke siden 2018. Dette er ikke en vanlig lesesirkel der vi diskuterer en roman som er lest på forhånd. Det er en lesegruppe etter Shared Reading-metoden, som er opplevelsen av en tekst som blir lest høyt der og da. I samtalen rundt tekstene er det rom for personlige refleksjoner om det vi har lest, og å knytte tekstene til eget liv. Forskning har vist at dette har en terapeutisk effekt. Shared Reading er en metode som gjør kvalitetslitteratur tilgjengelig for alle, og ikke bare for de som er vokst opp med velfylte bokhyller hjemme. Det er en demokratisering av den seriøse litteraturen og en aktiv formidlingsform som går som hånd i hanske med formålsparagrafen til norske folkebibliotek.

På Zoom har lesegruppene vært gode møter mellom mennesker og litteratur, selv om vi satt foran hver vår skjerm. Vi har levd oss inn i tekstene, og har hatt gode diskusjoner og samtaler om den. Foran loven av Franz Kafka har vi lest i både den fysiske og digitale gruppen. Dette er en mørk og absurd tekst om en mann som blir forhindret av en dørvokter i å slippe inn i den mystiske loven. Interessant nok, så legger deltakerne merke til mye av det samme i teksten uavhengig om det er den digitale eller den fysiske gruppen: Hva denne loven egentlig er, er det byråkratiske stengsler, er det rettferdighet han vil oppnå? Handler novellen om å overkomme ytre eller indre hindringer? Hvorfor gir han ikke opp? Opplevelsen av teksten og samtalen rundt den har mange fellestrekk både i den vanlige gruppen og den digitale. Selv om deltakerne i den digitale gruppen er ukjente for hverandre og flere var nye, var alle aktive og engasjerte i teksten og samtalen. Deltakerne sier at de glemmer at de sitter og ser på en skjerm med fremmede mennesker når de lever seg inn i litteraturen, som i Kafkas absurde univers. Dermed oppstår det spontane ytringer i møte med teksten, man blir berørt selv og det er interessant å lytte til andres tanker og perspektiv.

Men alle som har deltatt på digitale møter på Zoom og Teams vet at det er noe som blir borte: Den menneskelige dimensjonen. Du innleder ikke til prat med de andre fremmede menneskene som sitter i hver sin firkant på skjermen. Noen føler seg ubekvemme med å snakke med ansikter på en skjerm. I tillegg kommer tekniske problemer og forstyrrelser som i andre digitale møter: Noen får ikke til det med lyd og bilde, noen har problemer med nettilgangen eller det er forstyrrelser i bakgrunnen.

Deltakere som har vært med både på de vanlige og digitale lesegruppene til Deichman fremhever også dette. Tekniske problemer er forstyrrende, samt at det er vanskelig tolke mimikk og om andre ønsker å ta ordet. Du får mindre kontakt med de andre deltakerne når de er på skjermen, og samtalen blir annerledes og kunstig. Vi mennesker er ikke skapt for å møtes på denne måten, som en deltaker sa.

Men det blir likevel opplevd som et veldig gledelig tiltak: Når det ikke er mulig med fysiske møter og alt annet er stengt, har det å møtes på denne måten vært et godt tilbud. Det å kunne bruke hodet til noe og snakke med andre mennesker har vært fremhevet som positivt. Det er godt at det er noe som står igjen i kalenderen og at ikke alt er avlyst. Deichman-deltakerne sier også at det gir en god litterær opplevelse, selv om møteplassen er digital. Det er altså mulig å bli med på lesegrupper selv om du ikke kan oppsøke et fysisk sted for å delta. Dette kan bidra til å demokratisere samtalen om litteraturen når den ikke må foregå inne i bibliotekets lokale. For noen av deltakerne spilte det faktisk ikke så stor rolle om det var på nett eller på biblioteket.

Under koronaepidemien ble mange av bibliotekenes formidlingstilbud avlyst. Noe ble til nettarrangementer, som min faste lesegruppe på Deichman. Jeg var skeptisk til om dette ville fungere på nett. Men det viste seg at det å fordype seg i noveller og dikt i felleskap fungerte overraskende godt på Zoom. Slike digitale møteplasser gjør det mulig å snakke om litteratur med andre selv om du ikke har et slikt tilbud på ditt lokale bibliotek.

Vi som driver med Shared Reading tror at lesing og litteratur kan gjøre noe med oss. Den kan gi oss ny innsikt og nye tanker om oss selv og verden. Det sosiale møtet blir annerledes på nett, men litteraturen er den samme.