Utgave: 2/2021

Harry Potter og folkebibliotekenes trans-brukere

Debatten om J. K. Rowling, bibliotek og ytringsfrihet har rast i norske medier. Hva mener egentlig de som forfatterens uttalelser har gått ut over?

Bibliotek

Bibliotekenes tilknytning til Harry Potter-universet har nylig vært et tema for offentlig debatt. De fleste kjenner til saken: En folkebibliotekar spurte sine yrkeskollegaer om de skulle fortsette med Harry Potter-bokkveld og lignende arrangementer siden forfatteren har «uttalt seg veldig dumt» om transpersoner. Saken ble plukket opp i riksmediene, og raskt begynte debatten å florere med overdrevne påstander om «boikott», «sensur» og forsøk på å «tie en forfatter i hjel».

For mange bibliotekarer var det frustrerende å følge debatten og se yrket vårt så feil fremstilt. For våre trans- og ikke-binære medmennesker var det langt verre.

«Hør på transfolk fremfor hylekor på SoMe»

Rowling-saken har kun vært én av mange temaer i «transdebatten» — en debatt der altfor få transpersoner får spalteplass og de fleste ciskjønnede (ikke-trans) spaltister ytrer seg uten tilstrekkelig kunnskap om transtematikk. Jeg er nå i gang med den første landsdekkende undersøkelsen om skeive og folkebibliotek, og dermed så jeg debatten som en anledning til å få innspill fra de som saken direkte berører. Jeg ba skeive, og særlig transpersoner, om å dele sine tanker rundt hvordan bibliotek burde forholde seg til Rowling og hennes verk i lys av uttalelser som de fleste i skeive miljøer regner som åpenbart transfobiske [1].

192 svarte på undersøkelsen, og til sammen bidro de med over 24.000 ord med gjennomtenkte tilbakemeldinger. Til spørsmålet om bibliotekene burde fortsette med aktiv formidling av Rowlings verk var svaret et rungende «Tja...»

Det har vært vanskelig å avklare nøyaktig hvor utbredt Potter-arrangementer er i dag. Likevel var engasjementet rundt saken stor, og ca 40 % av 134 bibliotekarer jeg spurte svarte at de jobber ved bibliotek som har slike arrangementer enten noen ganger eller årlig. Det tyder på at temaet fremdeles er relevant for mange.

I denne teksten ønsker jeg uansett å fokusere på hva respondentene vil at alle bibliotekarer — inkludert de som aldri har fremmet Rowlings verk — skal ta inn over sss fra denne debatten.

«Jeg syns selvfølgelig bøkene enda hører hjemme på biblioteker»

Aller først vil jeg fremheve at av 192 stemmer — 141 av dem trans eller ikke-binære — var det null som ga uttrykk for at bøkene til Rowling burde fjernes fra hyllene eller på andre måter gjøres utilgjengelig for bibliotekbrukere. Dette bør gjerne være spikeren i kista for den overdrevne og feilfokuserte «sensur»-debatten.

Med denne type uformell meningsmåling er det alltid metodiske svakheter, og i ettertid kunne jeg spesielt ønske at jeg hadde spurt om respondentenes bibliotekbruk og kjennskap til bibliotekenes nåværende formidlingspraksis. Foreløpige resultater fra den langt grundigere bachelorundersøkelsen gir derimot tegn til at dette er en gruppe som bruker biblioteket veldig aktivt (se figur), og flere nevnte at de hadde deltatt på tidligere arrangementer.

Til tross for at tilfeldig deltakelse ofte gir polariserte svar, var det her sterk enighet om noen sentrale prinsipper, med få ekstreme stemmer. De fleste mener at bibliotekets formidling av Potter bør bli både mer sjelden, mer kritisk og mer eksplisitt inkluderende. De færreste — under 10 % av trans- og ikke-binære respondenter — mener at det ikke trengs noen endringer i bibliotekenes formidling for at den skal ses på som inkluderende. Dette er et resultat jeg håper vi gjør noe med, særlig i lys av at de fleste fra biblioteksektoren som har uttalt seg offentlig har sagt at de ikke har planer om å endre formidlingen sin.

Majoriteten mente at man må kunne skille forfatter fra verk, og mange dro paralleller mellom Rowling og Knut Hamsun. Derimot hevdet flere at det er langt vanskeligere å skille forfatter og verk når vedkommende er levende og aktivt argumenterer mot ens egne rettigheter.

«Ingen ønsker at ytringsfriheten skal tas fra noen av oss, men [...] majoriteten må ønske å lytte til minoriteter for at ytringsfriheten skal ha effekt. [Vi blir ikke] hørt på det som virkelig er problemet: transpersoners gjentatte erfaringer av fremmedgjøring, sjikanering, mikrovold og fysisk vold.»

Rowlings uttalelser har hatt reelle negative konsekvenser for transpersoner [2]. Lobbyvirksomheten som motarbeider kjønnsbekreftende behandling er styrket. Helsetilbud for transfolk innskrenkes i mange land. Organisjonen Mermaids UK har til og med rapportert om selvmordsforsøk blant barn som direkte følge av debattklimaet forfatteren har vært med på å skape [3]. Her i Norge er det kun gått fem år siden staten drev med tvangskastrering av transfolk som ville endre juridisk kjønn. Staten har nettopp ektet å gi offentlig beklagelse, og avisene trykker transnegative debattinnlegg nesten daglig i det siste [4].

Mange respondenter uttrykte frustrasjon over manglende kunnskap om transtematikk blant de som angrep bibliotekene for å ville «boikotte» Rowling, samt skuffelse og sinne over at transpersoner nok en gang er blitt syndebukker i en ytringsfrihetsdebatt. Mange bibliotekarer — selv de med de beste intensjoner — har gått med på det grunnleggende problematiske premisset om at å droppe aktiv promotering av en velkjent forfatters verk tilsvarer «sensur». Som funnene viser, er det ingen som snakker om å frata lesere bøkene de elsker. Men hvor mange i biblioteksektoren snakker høyt om hva vi kan gjøre for å inkludere og ivareta bibliotekbrukere som er trans?

Som Desmond Tutu har sagt: «Hvis du er nøytral i situasjoner der urett skjer, har du valgt undertrykkerens side».

Bibliotekets ‘nøytralitet’ har vært et stort tema i debatten. De fleste som har uttrykt seg på vegne av biblioteksektoren virker å mene at det å fortsette som før er en nøytral handling. Men vi må forholde oss til at formidling av Rowling ikke lenger er ansett som nøytralt blant skeive og allierte. Hele 13 % skrev at det nå var «umulig» for dem å føle seg velkommen på bibliotek under et Potter-arrangement. Langt flere hevdet at de ikke ville føle seg velkommen med mindre det sto noe eksplisitt inkluderende overfor transpersoner i arrangementsbeskrivelsen. Det ble også tatt opp flere ganger at bibliotekene må jobbe aktivt for LHBTIQ+-inkludering hele året, ikke bare under Potter-arrangementer og Pride-måneden.

Mange ønsker at Potter ikke lenger skal formidles aktivt og poengterer at bøkene slett ikke trenger mer promotering; Rowlings verk har allerede en enorm rekkevidde. Men promoteringen går jo ofte heller andre veien. Potter-arrangementer har vært ekstremt populære noen steder. De bringer folk inn til bibliotek, og biblioteket promoterer seg selv med Potter som middel snarere enn det motsatte. Da blir spørsmålet: Er verket til en kjent forfatter som aktivt motarbeider inkludering egentlig noe vi fremdeles ønsker å bygge biblioteket sitt omdømme på?

«Dette er ikke en teoretisk debatt; dette handler om livene våre.»

Snart kommer det en mer grundig undersøkelse om den skeive befolkningens holdninger til og erfaringer med folkebibliotek. Tidligere internasjonal forskning viser at folkebibliotek er svært viktige arenaer for skeive folk, samtidig som de sjeldent tilfredsstiller skeive brukeres ønsker og behov for informasjon, representasjon og trygge rom. Stemmer dette også i Norge? Vi vet ikke ennå. Når svarene kommer, så håper jeg at vi er klare for å lytte.

Referanser

  • Trans Actual. (2020). What is transphobia? https://www.transactual.org.uk/transphobia

  • ILGA Europe. (2021). «United Kingdom». Annual review of the human rights situation of lesbian, gay, bisexual, trans and intersex people in Europe and Central Asia. https://www.ilga-europe.org/sites/default/files/2021/united_kingdom.pdf (Hele rapport kan leses på https://rainbow-europe.org)

  • Mermaids UK. (2020). A Call to J. K. Rowling. https://mermaidsuk.org.uk/news/a-call-to-j-k-rowling/

  • Faugstad, S. (2021, 13. mars). Jane er lei av å måtte forsvare hvem hen er. NRK P3. https://p3.no/jane-er-lei-av-a-matte-forsvare-hvem-hen-er/

Powered by Labrador CMS