Artikler
3/2021

Lyspære ga fredning av bibliotek

En lyspære som ikke virket, var starten på fredningen av Haugesund bibliotek. Det førte til en revitalisering med ringvirkninger både til byens sentrum og på sosiale medier.

Tekst:
Ann-Mari Gregersen
Foto:
Alf Ove Hansen

Den tidligere parkeringsplassen utenfor biblioteket har blitt omformet til en ny, grønn park. Store, eksisterende trær er bevart og rammer inn den nye parken. Den eksisterende skiferplassen foran hovedinngangen er utvidet, og det er bygd et nytt trappeanlegg. En 35 meter lang benk i plasstøpt betong og tre rammer inn en stor sentral gressplen.  

Kommunen klarte ikke å finne lyspærer som virket i de gamle lampene som hang i hovedsalen. De ville derfor erstatte de hvite Louvre-designklassikerne fra Louis Poulsen med lysstoffrør.

– Da satte daværende biblioteksjef Torill Borge Horneland foten ned, tok noen telefoner til antikvariske myndigheter og sørget for en midlertidig fredning i 2016. Da hadde vi i mange år lappet på ting, og stått lenge på vent for å få ordnet rullestolvennlig heis. Hennes innsats var startskuddet for et helt nytt bibliotek.

Bedre arbeidshverdag

Konstituert biblioteksjef Siri Vikse stråler av glede mens hun lufter pumien Ulla i den vakre biblioteksparken. For vi starter ute. Fredningen førte nemlig til at det ble vedtatt en totalrenovering. Den prosessen begynte i 2017. Da pakket de sammen alt, og var ute av huset i nesten to år. Kommunen estimerte først en kostnad på 35 millioner, så 45 og det endte på 50. Da inkludert en park til flere millioner.

– Vi var litt skeptiske både da det kom en midlertidig fredning og da vi endelig ble fredet i 2019. For selv om vi alle var glade for at ikke billigste løsning ble valgt, visste jo ingen hva det innebar. Arbeidsdagen nå er faktisk ikke negativt påvirket, det mener jeg at jeg kan si på vegne av alle. Heller motsatt! For selv om alt vi skal skru opp eller male, må godkjennes – så har vi nå estetiske regler å følge, sier Vikse.

I hele prosessen har også byantikvar Trygve Eriksen vært involvert, og virkelig stått på for å få en helhet. Parken var tidligere en parkeringsplass. Nå er det mennesker og dyr som parkerer her. Store, eksisterende trær er bevart. Den eksisterende skiferplassen foran hovedinngangen er utvidet, og det er bygd et nytt trappeanlegg. En 35 meter lang benk i betong og tre rammer inn en stor sentral gressplen.  «Eventyrskogen» er stedet for de små med en slyngende tresti, piletunnel, balansebommer, leseamfi, pergola, sklie og spiseplass.

Parken brukes til formidling

- Parken åpnet i mai 2019, mens biblioteket åpnet høsten samme år. Parken har tatt formspråket fra biblioteket. Det 100m2 store art deco-inspirerte vannspeilet er ansiktet til parken, og blir stadig tagget og lagt ut på sosiale medier. Alt dette har gjort at parken alltid yrer av liv, og det fører igjen til at flere blir oppmerksomme på biblioteket.

Selve parken brukes også i formidling. I juni ble det satt ut insektshotell i samarbeid med kommunen, som barnehager var med på åpningen av.

– Parken og hotellene skal brukes til å fortelle om FNs bærekraftsmål til vår viktigste målgruppe: barn. For vi er nemlig en miljøvennlig park, både for dyr og blomster – da vi ikke har sommerblomster, men stauder og det er jeg stolt av, sier Siri Vikse, mens Ulla snuser på stien som tar oss inn til biblioteket.

For dette skal ikke bli en sak om parken, selv om den er viktig den også. Det er på innsiden også gjort mye som ikke bare er fint for øyet. Men la oss ta det først likevel, for det har noe med helheten å gjøre og det viser også at det går an å ha en moderne formidling i et fredet bygg.

David Sandved er arkitekten bak det fredede biblioteket, og er regnet som hans hovedverk og et fremragende eksempel på modernistisk arkitektur. Lyst til å se mer? Biblioteksjef Siri Vikse og hennes pumi Ulla stiller opp! – Ta gjerne kontakt. Vi er alle ekstremt stolte av huset!  

Bedre lydnivå

Så hva har skjedd? Av mindre ting, som likevel setter tonene, har hovedsalen akkurat like farger og materiale som på 1960-tallet. Vestveggen har én farge, østveggen en annen. Stoler og bord som studenter og hjemmekontoristene bruker på galleriet over hovedsalen er også tegnet av arkitekt David Sandved. Det samme er hyllene, og med lampene som prikken over i-en knyttes det hele sammen.

– David Sandved var antroposof*, og skrev også faktisk en bok om farger. Han gikk virkelig inn i alt han gjorde, så ingenting i biblioteket er tilfeldig.

Mange steder var det gulv med linoleumbelegg. Det er nå skiftet ut med nålefilt slik det var den gang. Ikke bare utseendet ble forandret.

– Lydnivået ble et helt annet. Selv om vi ikke har en hysj-politikk, ble det en stor forandring. Vi har har lagt det som ruter, slik at det er enkelt å skifte ut om noe blir ødelagt. Den gjennomgående bokheisen er også bevart, og den er både et festlig og nyttig innslag. Du merker godt at dette bygget ble laget for å være et bibliotek, her er alt tenkt på. Vi laget ny skranke her, og den fikk samme stil som bokheisen, forteller Siri Vikse.

Skranken skapte avstand

Så én ting er at lydnivået er bedre for de ansatte, fargene og møblene henger sammen og skaper en behagelig helhet. Parken utenfor har sørget for at nye grupper har oppdaget eller gjenoppdaget biblioteket, og en ny kafé har også sørget for at de blir lengre enn de kanskje hadde tenkt. For bibliotekarene er det likevel en annen endring som har gjort dem aller gladest.

– Det første som før møtte deg da du kom inn, var en gigantisk skranke. Den skapte en distanse mellom oss og brukerne. Den var altfor høy, og gjorde noe med hele atmosfæren. Den ble tatt vekk, da det var lite originalt igjen og området er nå åpnet opp. Vi har en kafé til venstre, rett frem er det satt frem stoler og litt lengre inn i første etasje ser du en liten, lav skranke. Nå har vi en mye mer åpen måte å møte folk på, og når du kommer inn er det lett å orientere seg. Vi er synlige på en bedre måte, og lette å be om hjelp, forteller Siri Vikse.

De er også blitt mer åpne på andre måter. Det er blitt jobbet mye med plassering av bøkene, hvor avdelingene skal være og hvordan de skulle få plass til flere folk for å oppfylle lovendringen fra 2014 om å være en møteplass.

– Vi har også fått en skikkelig scene med ordentlig lys og lerret. Så både med den, ommøbleringen, omorganiseringen og parken er vi blitt et hus for alle, ikke bare for ansatte. Parken har gitt nytt liv til sentrum, som ofte var dødt en del av uka og døgnet. Så pengene kommunen har brukt, har de nok fått tilbake flere ganger sett i et folkehelseperspektiv. Både i form av økt aktivitet inne og ute hos oss, og ute i byen.

Liten intern lagerplass

– Jeg mener at vi ikke hadde oppnådd det samme med nytt, stort kulturbygg som det har vært snakket om. Vi er jo et meråpent bibliotek med plass til alle fra 7 til 23, hvem andre hadde fått til det? Respekt til kommunen som heller gikk for restaurering enn et slikt storbygg.

Det er mye pluss med en fredning. Men noen lesere vil kanskje tenke at det må da være noen utfordringer?

– Under selve oppussingen var det sikkert noen som syntes det var mer krevende enn andre. Det blir det jo med ulike instanser å forholde seg til, ting som ikke var på plass til rett tid og så videre. Men slik er det med et komplekst bygg, der for eksempel den vannbårne varmen ligger i taket, som trenger spesialmateriale fra Sveits. Men sikkert til noens frustrasjon er jeg veldig løsningsorientert, og det var virkelig verdt det.

De fikk også enda mer orden når de skulle pakke ned, sortere, flytte tilbake og re-organisere seg.

– For å få til en moderne scene, måtte vi flytte en del av samlingene. Det ble et puslespill som måtte legges helt på nytt, mange ganger. «Roterommene», den interne lagerkapasiteten, er nærmere null. Vi har skaffet oss et eksternt lager med ekstrahyller, for vi har behov for å flytte på ting. Selv om vi er mer avhengig av andre instanser i kommunen, har vi oversikten. Det er egentlig bare en fordel å være på fornavn med alle på byggteknisk og andre støttetjenester, sier Vikse.

Stoler og bord som studenter og hjemmekontoristene bruker på galleriet over hovedsalen er også tegnet av arkitekt David Sandved. Det samme er hyllene, og med lampene som prikken over i-en knyttes det hele sammen.  

Estetikk gir ryddig bibliotek

Av andre små ting som en fredning fører med seg, er at alt av løsøre, plakater, stifter og ting som har hengt på vegger, er strippet.

– Alt fokus er på estetikk, arkitektens valg skal stå ut. Det gir et ryddig og behagelig formspråk, og jeg synes ikke det har vært et tap for biblioteket.

Marianne Hirzel var biblioteksjef under selve oppussingen, og det var hun som hadde detaljkontakten med prosjektledelsen under hele perioden.

– Jeg har vært veldig «hands on» fordi det har vært så spennende å følge med, men alle beslutninger vi hadde innvirkning på ble tatt av Marianne Hirzel, understreker Vikse.

Siri Vikse skrev, spurte og tok bilder av tak, gulv og alt som ble fikset på og ble på fornavn med alle håndverkerne – der mange for øvrig nå kommer innom med barna sine og er stolte av biblioteket. Hun kunne godt tenke seg at all dokumentasjonen ble gjort noe mer med.

– Det hadde vært fint å synliggjøre David Sandved og hans arbeid enda mer her på huset. Både jobben med biblioteket, men også andre bygg han har stått bak samt bøkene han har skrevet. Det er jo også skrevet en masteroppgave om ham.

Måles i annet enn kroner og øre

For nå lever hans visjon videre, i ny drakt. Alt takket være en telefon som Torill Borge Horneland tok, og som ble videreført av Marianne Hirzel som ledet dem gjennom hele prosjektet.

– Uten Horneland, hadde vi aldri fått en oppussing eller revitalisering av selve biblioteket og egentlig hele Haugesund sentrum. Og uten Hirzels oppmerksomhet på detaljene hadde det ikke blitt så bra som det er blitt, sier Vikse.

Hun er nå glad for at biblioteket er blitt en enda mer attraktiv møteplass, også for lag, foreninger, lesesirkler og språkkurs.

– Nå er vi virkelig blitt en del av innbyggernes bevissthet. Og viktigst av alt: Et bibliotek er en helhetlig ideologi, ikke en bedrift: vår verdi måles i annet enn kroner og øre.

PS: Hva skjedde så med lyspærene til Louvre-lampene? Innmaten ble byttet, slik at det nå brukes moderne lyspærer som er enklere å bytte. 

5 kjappe …

Leser nå: «A darker shade of magic» av V. E. Schwab. sammen med min kollega Audhild Tjugen og vår kompis Rune Vika på Den lille Bokbutikken her i Haugesund har vi podcasten «Den lille podcasten» der vi snakker om fantasy, Sci-fi og tegneserier. Mye av det jeg leser om dagen brukes der.

På lista: «Hvor ble det av alt sammen?» av Berit Reisel, «Det var en gang en elv» av Diane Setterfield, «Terapeuten» av Helene Flood og resten av «Shades of magic»-serien.

Boka jeg aldri blir ferdig med: «Neverwhere» av Neil Gaiman

Drømmebokbad: Patrick Rothfuss. Det hadde blitt en endeløs masing om hvorfor han ikke bare kan se og skrive ferdig The Kingkiller Chronicle.

Mitt favorittbibliotek utenfor Norge: Bodleian bibliotek i Oxford, magisk atmosfære i et vakkert bygg!

Haugesund folkebibliotek

Et fremragende eksempel på modernistisk arkitektur. Tegnet av David Sandved (1912– 2001), og regnet som et av hans hovedverk. Han også ansvarlig for design av eksteriør, interiør og inventar. Er godt bevart, og har mange originale detaljer.

Bibliotek i Norge som er fredet:

  • Haugesund folkebibliotek

  • Fredrikstad bibliotek

  • Bergen offentlige bibliotek

  • Nasjonalbiblioteket i Oslo

  • Universitetsbiblioteket i Bergen

  • Universitetsbiblioteket i Oslo

Kilde: Riksantikvaren

* Antroposofiens verdensbilde forutsetter at mennesket og verden eksisterer på ulike plan, sju i alt, hvorav den fysiske virkelighet bare er (deler av) det laveste nivå. Den åndelige virkelighet er det primære; de høyere, overfysiske nivåene, er altså styrende for den fysiske virkelighet. Antroposofien inneholder elementer fra klassiske humanistiske og esoteriske tradisjoner som platonisme og gnostisisme. (Wikipedia)