Norsk Bibliotekforening
3/2021

Skolebiblioteket – fristed og hjerte i skolen

Anniken Bjørnes har snakket med to bibliotekarer og en bruker.

Anniken Bjørnes

Leder av Norsk Bibliotekforening Trøndelag

Døra står åpen, for deg. Det er ditt rom, ditt fristed. Her kan du bare være. Være deg, eller den du vil. Alene eller sammen. Alene sammen. Mellom bokhyller som danner kroker og hjørner, kan du finne ditt eget trygge rom i rommet. Her kan du slappe av. Du kan koble på og logge ut. Oppdage nye ting, gjenoppdage gamle. Du kan tenke, drømme, fantasere. Finne opp ting, finne ut ting. Her kan du søke og reflektere, bli inspirert og inspirere. Her kan du vise omsorg og dele og smile. Skolebiblioteket er et sted å begynne og et sted å fullføre.

Mellom hyllene kan du studere, tenke, filosofere. Leve deg inn i andre steder, tider og mennesker. Her er det fritt for vurdering, krav, forventninger, agenda. Lav terskel, høyt under taket.

Skolebibliotek er så mye mer enn bibliotek. Det er en felles arena for hele skolesamfunnet. Karriereveiledning og livscoaching. Forfatterbesøk. Teater. Ut-stillinger, vernissager. VM på storskjerm. Film og popcorn. Delte leseopplevelser. Delte livserfaringer. Speakers corner. Skrivekurs. Leksehjelp. Samtalegrupper. Hybelboertreff . Pizzakveld. Byttedag. Gratis kondomer. Quiz. Verdensdag for psykisk helse. Operasjon dagsverk. Elevråd. Kreativt verksted. Bokbretting og julestjerneklipping. Brettspill og gaming. Latter og fjas. Tårer og trøst.

Et skolebibliotek kan, og skal, være hjertet i skolen. Med romslig budsjett, god bemanning og rett beliggenhet er skolebibliotekets muligheter uendelige. En verktøykasse i kampen mot utenforskap, såvel sosialt som faglig. En arena som bidrar til økt tilstedeværelse og fullføring, mindre fravær og frafall. En veiviser i jungelen av fake news og konspirasjons-teorier, tvilsomme kilder og avsendere med et urent motiv. Et sted å finne hjelp, ressurser, livbøyer for faglig overlevelse. En arena skapt for inkludering, følelse av tilhørighet, av å være helt OK akkurat som du er. En skolebibliotekar dømmer ikke, gir ikke karakterer. Hun ser, lytter, veileder, oppmuntrer, støtter. Forstår at ord kan oppleves som fi enden. Finner den rette boka for deg som tror du hater å lese. Skolebibliotekaren kan for noen bli en venn, en voksen når andre voksne svik-ter, en som står utenfor lokalet når du får angstanfall under muntlig eksamen, ser deg gjennom glasset, holder blikket ditt til du er rolig. Deler gleden når du mes-trer, vinner, tåler mer enn sist. En som hjelper med å finne vei i vellinga, og lys i tunnelen. En los på havet, som holder deg fl ytende. En livredder når tilværelsen herjer i stormtak.

Fikk hilsen fra russen

På begynnelsen av 2000-tallet jobbet jeg som skolebibliotekar på Vadsø videre-gående skole og fikk god kontakt med elevene som gikk på biblioteket. Og det var mange som brukte biblioteket, både for å låne bøker, lese og slå av en prat. Den siste gruppa var nok muligens størst ... I Finnmark er det mange borteboere også, og når man som voksen gjør seg tilgjengelig, blir man både bibliotekar, sosialarbeider og reservemamma. Og jeg fikk følgende hilsen i russeavisa i 2003. På bildet er jeg avbildet sammen med en elev. Eleven (til venstre) heter Yngvild Sudenius Knudsen og er i dag bibliotek-sjef i Levanger.

Skolebibliotek er gull verdt!

Vårt bibliotek var en gang et sammensurium av bøker i melkekasser, stabler av bøker, gamle og nye om hverandre i et lite rom. Tidvis brukt som musikkrom, med piano, gitarer, trommesett ut over det hele. Det var å starte i en krok, og jobbe seg innover. Ting tok tid, ressursen altfor knapp. Samtidig hadde vi en gutt på mellomtrinnet som slet med å knekke de sosiale kodene som må til for å få varige vennskap. Han gikk mye alene, og la an en likegyldig mine til det å ta kontakt med de andre barna, eller bli med på leik. Han takket stort sett nei til alle invitt er. Jeg la merke til at han ofte satt e seg ute på en benk med ei bok, og leste for seg selv.

Det ga meg ideen om å la han til å bli min assistent, hjelpe meg med å rydde, sette på plass bøker, kaste gamle bøker. Det ble godt mottatt av rektor, og hjemmet. De ble veldig glade og positive for tiltaket, da de hadde vært bekymret en stund for gutt en sin. Jeg spurte så gutt en, viste ham rundt og forklarte hva jeg ønsket av hjelp. Dett e ville han! Han ble så glad! Far tok kontakt ett er at han hadde startet, og forklarte at gutten hadde vært så blid og fornøyd når han kom hjem etter skoletid, og, at han hadde rydda og sortert i alle bokhyllene hjemme også.

Dette ble en vinn vinn-situasjon for oss alle! Gutt en var veldig ansvarsfull, hjalp de minste elevene med å finne gode bøker, han var ryddig og hjelpsom. Jobben ga ham følelsen av å bli sett , at han bidro med noe viktig for store som små, noe som hadde stor betydning for oss alle. Det styrket selvfølelsen hans, og økte gleden av å gå på skolen. Da han gikk videre til ungdomsskolen, leverte han søknad og jobber nå som skolebibliotekassistent der.

Marit Hellesø Bruun - Sørenget skole

Jeg er på skolebiblioteket hver dag.

Jeg er på skolebiblioteket hver dag. Det har betydd ganske mye. Før korona var det her jeg satt og spiste, spilte sjakk. Det er ofte stille og rolig her, og koseligere enn i kantina hvor det kan være høy musikk og støy. Og når jeg har ikke sovet så godt er det godt å komme på biblioteket og slappe av, og ha det stille og rolig med venner. Biblioteket er et sted hvor jeg både har blitt kjent med, og tatt med venner. Sjakkspillet og bordtennisen, VR-briller og Teknolab har gjort det lettere å bli kjent med nye venner. Spillaktivitetene og de sosiale aktivitetene har betydd ganske mye. Det er også fint at det er voksne der som legger til rette og gjør ting enklere. I løpet av skolegangen har jeg utviklet meg sosialt. Jeg har alltid vært glad i å snakke, nå har jeg også blitt mer oppmerksom på å lytte til andre. Og sosiale aktiviteter og situasjoner i biblioteket har bidratt til det.

Thananthan (18)

Lillian E. Rushfeldt, biblioteksjef i Tysvær kommune