Utgave: 3/2021

Frøbibliotekets mor

Trondheim skal bli en spiselig by– Frøbiblioteket lever nå sitt eget liv. Det er kjempemoro, sier tidligere varaordfører Hilde Opoku, som er frøbibliotekets mor i Trondheim.

Bibliotekfrø. Hilde Opoku har dyrket nesten alt dette med frø som hun har lånt på biblioteket, og noen frø som hun har kjøpt i butikken. Snart skal hun flytte dette ut i drivhuset.
Artikler

Hun ville skape en «Spiselig by» i Trondheim for noen år siden. Det var i 2016.

– Det hele startet med mål om en mer sosial og bærekraftig byutvikling, sier Hilde Opoku.

Opoku var varaordfører for Miljøpartiet De Grønne. Hun la fram forslaget om å satse på prosjektet «Spiselig by» i formannskapet hvor de mest sentrale politikerne sitter. Forslaget ble vedtatt.

Trondheim skulle bli en spiselig by, med urbant landbruk og urban dyrking i felleshager, hager på terrasser og balkonger. Med områder hvor folk kan dyrke forskjellige ting rundt omkring i byen. Med parker hvor de planter frukttrær og bærtrær, slik at folk kunne forsyne seg gratis, etter hvert som det ble modent. Og med innsektvennlig beplantning i byens bed og krukker. Dette skulle gi folk en bevissthet på hvor viktig naturen og det grønne rundt oss er.

– Frøbiblioteket var «gulrota» i prosjektet Spiselig by, sier hun.

I god jord

Imponert. Hilde Opoku er kjempeimponert over frøbiblioteket til Trondheim folkebibliotek. Frøene til alt dette lånte hun på biblioteket.

Hennes forslag om frøbibliotek falt i god jord hos biblioteksjefen i Trondheim folkebibliotek. Det var viktig.

– Så artig. Dette har vi lyst til å gjøre. Biblioteksjefen møtte oss med den svært positive holdningen, minnes Opoku.

Biblioteket har, siden 2017, holdt mange forskjellige kurs og workshops for å spre kunnskap om hvordan folk kan lykkes med sin urbane dyrking. Men da koronakrisa kom ble det brått stopp i kursingen – inntil videre.

Imponert

– Jeg er kjempeimponert over biblioteket. De tok eierskap til frøbiblioteket, de videreutvikler konseptet hele tiden med noe nytt, sier hun. Siste nytt er settepoteter, slik at folk kan dyrke sine egne poteter hjemme på verandaen om de ønsker, for eksempel i en 10 liters bøtte med jord.

Lykkes

Som politiker synes hun det er topp at et politisk vedtak kan lykkes så godt som Spiselig by med frøbiblioteket.

– Vi politikere kan vedta alt mulig. Men det er ikke alltid politiske vedtak blir godt mottatt.

Hun understreker at urban dyrking gir bedre folkehelse. Det har forskning bevist.

– Hvordan ble forslaget ditt om «Spiselig by» tatt imot blant folk?

– Noen lo av det. Men mange var veldig positive, spesielt studentene. De sa at det å drive i felleshagen ga en beroligende effekt og dempet eksamensnervene.

Ut i verden

Opoku tok med seg ideen om «Spiselig by» bokstavelig ut i den store verden. Hun sluttet som varaordfører i Trondheim i 2017. Da begynte hun å arbeide for regjeringen i Ghana i Afrika, nærmere bestemt som spesialrådgiver for FNs bærekraftsmål, et prosjekt i samarbeid mellom Ghanas regjering og Utenriksdepartementet i Norge.

– Spiselige byer. Bærekraftige byer. Det er relevant uansett hvor man befinner seg på kloden. Om lag halvparten av befolkningen i verden lever i byer. Dyrke selv handler om å skaffe seg nok mat enkelte steder i verden, sier hun.

I Norge er urban dyrking en hobby.

– I hovedstaden i Ghana, Accra, er det et behov, fastslår hun som har arbeidet der i mange år og kjenner byen og landet svært godt.

Planter hjemme

Her er en av de grønne plantene som Hilde Opoku har dyrket med frø fra biblioteket.

Vi møtte Hilde Opoku hjemme på Byåsen i Trondheim i slutten av april. Da hadde hun utrolig mange grønne planter, både på gulvet og i vinduskarmen i stua i underetasjen. Utenfor vinduet stod et lite drivhus som hun skulle ta i bruk når det ble godt nok vær til det.

Hun hadde vært på biblioteket og lånt mange forskjellige frø som hun hadde satt i jorda. Det spirer og det gror. Det vokser raskt. Noen av salatene hennes var allerede såpass store, at det gikk an å spise dem. Alt hun dyrker, er økologisk.

Låne frø i biblioteket, det er gratis. Et viktig prinsipp for frøbiblioteket.

– Hvis jeg skulle kjøpt alle frøene jeg har lånt våren 2021, ville det kostet mellom 400 og 500 kroner.

– Hva høstet du i fjor?

– Det artigste var squashen. Den ble så stor og fin, sier hun.

Hun dyrket også blant annet grønnkål, gulrøtter, forskjellige typer rødbeter og sukkererter.

– Hvordan smakte dine egne grønnsaker, dyrket med frø fra frøbiblioteket?

– Friskt. Saftig. Sommer.

– Er det bibliotekets rolle å låne ut frø?

– Dette er et politisk spørsmål og et bibliotekfaglig spørsmål.

Biblioteket har – etter bibliotekloven – fått en samfunnsnyttig funksjon. Biblioteket låner ut lastesykler, holder byttedager og driver med mye bærekraftig.

Jeg synes utlån av frø i frøbibliotek fungerer kjempebra, sier den lykkelige frølåner og frøbibliotekets mor, Hilde Opoku, mens hun ser på alle de grønne plantene som er vokst opp etter at hun sådde med frø fra Trondheim folkebibliotek.

Powered by Labrador CMS