Artikler
3/2021
Hjelper elevene og får mye tilbake:

Madeleine har en svært vanskelig jobb

– Det finnes ikke mange gode lærebøker til de forskjellige elevene som trenger spesielt tilrettelagt undervisning. Skjønnlitteratur på deres nivå mangler også.

Harald Vingelsgaard

Journalist

Leseglad. – Jeg er så glad for at det er bibliotek på skolen. Jeg er glad i å lese, sier elev Aurora Braunsek Gulbrandsen (i midten), her sammen med bibliotekar Madeleine Hopman og avdelingsleder Sverre Oskar Øverby.

Det sier bibliotekar Madeleine Hopman og avdelingsleder Sverre Oskar Øverby på Storsteigen videregående skole, avdeling Nordstumoen på Koppang i Østerdalen. Denne skolen har tre studieretninger med spesielt tilrettelagt undervisning, slik at elevene kan gjennomføre Vg1 i løpet av tre år i stedet for ett år som er vanlig.

De tre studieretningene er Vg1 Restaurant-og matfag, Vg1 Teknologi- og industrifag og Vg1 Naturbruk. Da vi møtte dem våren 2021, var det 26 elever fordelt på de tre studieretningene.

Lærevansker

Lese, skrive, regne, uttrykke seg muntlig og digital kompetanse. Det er de fem viktigste grunnleggende ferdighetene for elevene på skolen. Noen har problemer med å lese, andre har vansker med å regne eller å skrive. ADHD, tourettes, autisme, asperger og lett psykisk utviklingshemming: Alle elevene har sammensatte lærevansker.

Svært vanskelig

Madeleine Hopman har med andre ord en svært vanskelig jobb med å finne bøker til elever som trenger spesielt tilrettelagt undervisning på ulikt nivå.

– Hvordan greier du det?

– Jeg prøver å finne ut hva elevene liker, hvilke interesser de har. Etter hvert som jeg blir bedre kjent med dem i løpet av skoleåret, blir det lettere, sier hun.

– Hva snakker elevene om seg imellom når de er på biblioteket? Hvilke hobbyer har de? Ut fra elevenes interesser forsøker hun å hjelpe dem til å finne riktige bøker.

– En dag kom en elev som nesten ikke kunne lese. Jeg visste at han er interessert i biler. Jeg spurte han om han ville se i Bilboka, en kjempestor bok med mange bilder av gamle og nye biler. Han takket ja, og satte seg ned ved bordet og bladde i boka. Snart kom noen andre elever og begynte å snakke om boka sammen med ham. De lærer av hverandre.

Senere kom en jente på besøk til biblioteket.

Glad i hester

Oversetter. Elev Aurora Braunsek Gulbrandsen bruker biblioteket veldig mye. Denne boka har hun oversatt til engelsk! Det gjorde hun i engelsktimene på skolen.

– Hun er veldig glad i hester, og hun er svært flink til å lese.

– Jeg spurte om hun ville låne en bok om hester. Hun takket for tilbudet og lånte boka.

– For en fantastisk bok, sa jenta da hun hadde lest den.

«Menneskebarnet». Det er en annen bok som fikk stor betydning, ikke bare for noen av elevene, men for Madeleine også.

– Første gang, da jeg skulle registrere boka, snudde jeg den for å se på baksiden hva den handlet om. Men der stod det ikke noe om det. Jeg begynte å lese første side og ble fanget. Så fint skrevet. Så spesielt. Jeg greide ikke å legge fra meg boka før jeg hadde lest en halv time. Jeg tok den med hjem og leste den ferdig i løpet av to dager.

Jeg hadde lyst til at flere skulle få oppleve denne boka. Så jeg lagde et resyme av teksten og ga det til noen elever jeg forventet skulle være interesserte i boka. Etter ei uke spurte jeg dem om de ville vite hvordan det gikk med jenta i boka. Og da var det en elev som ønsket å låne boka. Den ble kjempegodt mottatt, sier hun.

Aviser kan også være nyttig for å øke leselysten til elevene.

– En av guttene oppfører seg veldig voksent. Han kommer inn i biblioteket og sier: Hei, Madeleine! Går det bra med deg? Det er hyggelig. Jeg oppfordret ham til å lese avisa «Klar Tale» som jeg selv har lært mye norsk ved å lese, sier Madeleine som opprinnelig kommer fra Nederland. Han satte seg ned og så på bildene og artiklene i avisa, sammen med noen venner. Det handlet om fotball og krig. De leste og lærte om fengende temaer. Og de lærte av hverandre.

Læring. Avdelingsleder Sverre Oskar Øverby og bibliotekar Madeleine Hopman prater om boka «Fra uro til ro – utfordrende atferd og barns muligheter for læring» og håper på besøk av Kaja Næss Johannessen som er en av forfatterne.

Lettlest

I dette skolebiblioteket er bøkene sortert etter forskjellige temaer på en lettfattelig måte for elevene. Bøker merket med en oransje runding på ryggen er lettleste.

– Innholdet, temaet i boka, må være tilpasset elevene som er ungvoksne, og som ikke vil bli tilbudt barnebøker. Det samme gjelder lærebøker: De må være tilpasset til elevenes nivå, som er mellom fjerde og tiende trinn i grunnskolen. Men lærerne kan ikke bruke lærebøker fra barneskolen eller ungdomsskolen, fordi disse bøkene er for barnslige, sier hun.

Skolebiblioteket på denne skolen er ganske lite, men holder til et lyst og luftig rom med stor takhøyde, i et staselig hus som en gang var hovedbygningen på en gård. Inne i biblioteket er det plassert en sittegruppe, med bord og stoler. I dette området finner elevene lydbøker og dataspill.

Lengre inn i biblioteket er det satt opp bokreoler med forskjellige temaer. Og innerst til høyre er det en liten avdeling med fagbøker for spesialpedagogene, miljøarbeiderne og de andre ansatte. Inne i biblioteket finnes det også en datamaskin som elevene kan bruke.

Bibliotekaren gir hjelp til de ansatte når de skal finne læremidler. Det gjelder både digitale og tradisjonelle læremidler. Og så holder hun dem oppdatert når det gjelder interessant litteratur, webinarer og kurs innen fagfeltet.

Tid for utstilling. Skolen skal snart ha utstillingen «Årets fugl» som en del av undervisningen i naturfag. Gulspurven, det er årets fugl. Dermed fikk Madeleine oppdraget med å finne fram undervisningsmateriell og bøker om gulspurven og andre fugler til denne utstillingen.

– Jeg låner disse bøkene fra andre bibliotek i Norge, fordi vi har en liten samling her, sier bibliotekaren.

– Skolen har ikke råd til å kjøpe nye bøker, sier avdelingsleder Sverre Oskar Øverby.

Fornøyd. – Dette er et veldig bra bibliotek, sier elev Johannes Eriksen. Han er motorinteressert og låner boka Motorsaga – stell og vedlikehold. Her er han sammen med bibliotekar Madeleine Hopman.

Betydning

-Hvilken betydning har biblioteket for at elevene skal kunne greie å lære mest mulig i tiden på skolen, avdelingsleder Øverby?

– Alle elevene på skolen har individuelle opplæringsplaner. I biblioteket kan elevene på en fin måte finne bøker for å bli bedre til å lese og skrive. Biblioteket stimulerer til nysgjerrighet. Her får de språktrening.

– For noen elever betyr biblioteket mye, for enkelte andre ingenting, sier han.

– Hvordan opplever du jobben som bibliotekar i et skolebibliotek for elever som får spesielt tilrettelagt undervisning, Madeleine Hopman?

– Meningsfullt. Jeg gir elevene så god hjelp som mulig, og får mye tilbake. Dette er en svært takknemlig jobb. Det er fint å se at elevene vokser av å være på skolen her i tre år.