Utgave: 3/2021

Kan biblioteket minske ensomhet?

I april kom den såkalte SHOT-undersøkelsen der norske studenter svarer på spørsmål om helse og trivsel under pandemien. Det har fått stor oppmerksomhet at nesten halvparten sier at de har alvorlige psykiske problemer. Rundt 4 av 10 studenter sier at de er ensomme, at de savner kontakt med andre.

Artikler

Det er omtrent samme tall som man fant i en stor tysk undersøkelse publisert i 2018. (Jansen 2018) Der man fant at 32,4 % var moderat ensomme, og 3,2 % svært ensomme. Ensomhet er assosiert med depresjon og engstelse. Ensomhet er vanligere blant fysisk inaktive. I undersøkelsen foreslår de tiltak som treningsprogram, men også nye læringsformer som samarbeidslæring og sosial oppfølging av nye studenter dvs mentorordninger. Det er nettopp slike tiltak regjeringen nå har gitt penger til UH-institusjonene for å sette i gang.

Ensomhet, depresjon og psykisk uhelse er ikke noe som kom med korona-pandemien, men som er blitt forsterket. Når de i den tyske undersøkelsen peker på at det å leve i parforhold er den beste medisinen mot ensomhet, så bekrefter det at det ikke er unaturlig at det i den unge studentbefolkninga kan være mer ensomhet enn i befolkningen som helhet, spesielt når man bryter opp fra barne- og ungdomsmiljøet og flytter til en ny tilværelse som student.

Er dette en mulighet for at biblioteket kan bevise sin verdi?

– Jeg er overbevist om at biblioteket kan bidra til å redusere ensomhet, sier Lars Egeland.

Jeg har ofte skrevet om måling av bibliotekets verdi, for eksempel for å redusere frafall og bedre studiekvalitet. Dette er et stort felt for blant annet ACRL, foreningen for amerikanske college og forskningsbibliotek, gjennom «Value of Academic Libraries Initiative» (Oakleaf, 2010). En bok fra dette initiativet (Brown 2018) beskriver erfaringer fra de 200 prosjektene som har deltatt. Prosjektene er metodisk veldig forskjellig, men de fleste kommer langt i å kunne vise en sammenheng mellom bibliotekbruk og redusert frafall/økte karakterer.

Men at det er komplisert viser en undersøkelse fra University of Illinois, Chigaco, (Scoulas 2019) Der fant de at når karakterene steg, gikk antall bibliotekbesøk ned. Det forklarer de med at studenter med gode karakterer ikke trengte å arbeide så mye på biblioteket. Men de flinke elevene fortsatte å bruke bibliotektjenestene. Der fant de en klar sammenheng mellom bruk av lån og digitale nedlastinger og gjennomsnittlig karakterer.

Robertshaw m.fl (Robertshaw 2019) kritiserer slike kvantitative undersøkelser. De sier at «fordi det er myriader av faktorer som påvirker karakterer, frafall, og lærings-utkomme, er det sannsynligvis umulig å påvise en meningsfull betydning av enkeltfaktorer på disse områdene, og nesten helt sikkert heller ikke en sterk nok sammenheng til å påvise bibliotekets betydning.» De har laget en meta-analyse av lærings-analytiske studier i bibliotek der formålet er å påvise sammenheng mellom bibliotekbruk og student-vellykkethet. De argumenterer sterkt for at det ikke lar seg påvise en slik sammenheng som rettferdiggjør inngrepene mot studenters privatliv gjennom bruk av studentadministrative data. Men, samtidig er det jo slik at de som lærere, bibliotekarer og forskere vet at biblioteket kan ha en betydning for studenter, men at det ikke lar seg påvise med kvantitative studier fordi det er for mange faktorer som påvirker studentenes studiegjennomføring som ligger utenfor biblioteket. En students suksess kan ikke reduseres til noen få faktorer. Suksessen er avhengig av alle faktorer der universitetet bygger opp under læringsarbeid, fra studenthybelen til den politiske situasjonen for høyere utdanning. Når akademiske bibliotek skal finne sin vei i disse sammenhengene, må vi unngå tunnell-syn, men heller lete etter partnere i universitetet som ofte gjennom flere ti-år har forsket på dette området. I samarbeid med slike partnere har biblioteket en unik mulighet for å ta en ledende rolle i å lage modeller for at studenter skal lykkes, fordi biblioteket har et fokus på trygge steder med frihet til å stille alle spørsmål. Robertshaw kritiserer systemet med telling, testing og rangering som bare betyr at de allerede privilegerte får enda større fordeler. Biblioteket må nettopp bruke sin kunnskap om studentenes mangfoldige behov, framfor å fokusere på kvantitative tall. (Robertshaw 2019)

Kan biblioteket bidra til å minske ensomhet?

Jeg synes det Robertshaw mfl skriver, virker fornuftig. Vi kan ikke bruke New-public-management-metoder for å bevise bibliotekets verdi, fordi virkeligheten er mer komplisert. Dessuten er det nokså nærsynt å fokusere på biblioteket, og ikke på brukeren eller studenten. Jeg er overbevist om at biblioteket kan bidra til å redusere ensomhet, som et møtested både for de som allerede kjenner hverandre og for de som vil bli kjent med nye mennesker. Biblioteket er et sted der du også kan være aleine sammen. De psyko-sosiale sidene ved å bruke biblioteket som arbeidssted, er ofte undervurdert. Ikke minst har vi sett det under pandemien der det i vinter ble et folkekrav fra studentene om at sjøl om all undervisning var digital og samfunnet var nedstengt, så måtte man ha åpne lesesaler og bibliotek.

Det må fortsatt jobbes med prosjekter som kan styrke bibliotekets verdi for studenter og andre brukere. Det vil kanskje ofte være aksjons-forsknings-basert der man vil oppnå en forbedring og har følgeforskning på hva man gjør. Slike prosjekter vil være viktig når pandemien nå går mot slutten.

Digitalisering kan brukes der det ikke legges opp til to-veis kommunikasjon, det er unødvendig å måtte være avhengig av tid og sted hvis kommunikasjonen stort sett er enveis. Jeg mener det er behov for bedre digitale læremidler i form av digitale kurs og innspilte forelesninger. Men jeg mener også at biblioteket som møtested har styrket sin rolle under pandemien. I SHOT-undersøkelsen sier studentene at de mangler utstyr til digital undervisning, at nettet på hybelen ikke er godt nok – men først og fremst er det savnet av andre mennesker. Biblioteket må selvsagt tilby et spekter av ulike læringsarealer, de må ha utstyr og godt nett, men det må først og fremst legge til rette for menneskelige møter. Et viktig del av historien om utviklingen av mRNA-teknologien som ligger til grunn for Pfizer–BioNTechs korona-vaksine, var to forskere som møttes ved kopimaskinen og kom i prat.

Referanser

  1. Brown, K. (2018). Evidence of academic library impact on student learning and success: Advancing library leadership and advocacy with assessment in action. In K. E. Brown, D. L. Gilchrist, S. Goek, L. J. Hinchliffe, K. J. Malenfant, C. Ollis, & A. Payne (Eds.), Shaping the campus conversation on student learning and experience: Activating the results of assessment in action (pp. 9-22). Chicago, IL: Association of College & Research Libraries.

  2. Jansen, Charlotte, Kamila Ischanova and Jennifer Hilger-Kolb. (2018) Loneliness at Universities: Determinants of Emotional and Social Loneliness among Students I: International Journal of Environmental Research and Public Health, 2018; 15; 1865. DOI: 10.3390/ijerph15091865

  3. Oakleaf, M. (2010). The value of academic libraries: A comprehensive research review and report. Chicago, IL: Association of College and Research Libraries.

  4. Robertshaw, M. Brooke, Andrew Asher. Unethical Numbers? (2019) A Meta-analysis of Library Learning Analytics Studies I: Library Trends, Volume 68, Number 1, Summer 2019, pp. 76-101 (Article) Published by Johns Hopkins University Press DOI: https://doi.org/10.1353/lib.2019.0031

  5. Scoulas, Jung Mi and Sandra L. De Groote. (2019) The Library’s Impact on University Students’ Academic Success and Learning. Evidence Based Library and Information Practice 2019, 14.3 DOI: 10.18438/eblip29547

Powered by Labrador CMS