Artikler
3/2021
Charlotte Louise Vaillot Knudsen går i bokhylla:

– Les Ludvig Holberg

Charlotte Louise Vaillot Knudsen anbefaler «Nils Klims reise til den underjordiske verden» fra 1741. Dette er diktning som appellerer til forskjellige aldre, og har et visst naivistisk preg, mener hun.

– «Nils Klim» har et innslag av grotter og jordens indre krefter som appellerer til meg. Cora Sandels Alberte-trilogi har også vært viktig for meg. Den er inspirert av hennes eget liv og beskriver Albertes frigjøring som kvinnelig kunstner, både maler og forfatter. Sandel (eg. Sara Fabricius) gikk selv i lære hos Harriet Backer i Oslo, og flyttet til Paris for å søke lykken og friheten. Skrivestilen er gjennomsyret av tekstur, stofflighet, det maleriske og det poetiske.

– En norsk samtidspoet du vil fremheve?

Nå for tiden leser jeg ikke så mye norsk, men jeg setter pris på Casper André Luggs diktsamlinger «Nymånedagene» og «Det store svaet». Han skriver vakkert om det gudommelige i naturen. Jeg synes det ellers er mye hverdagspoesi som ikke sier meg noen ting.

– Hvilken fransk forfatter – som er oversatt til norsk – vil du anbefale til andre – og hvorfor?

– Henri Michaux, som riktignok var belgisk. Hans tre diktsamlinger «Idéogrammes en Chine», «Saisir» og «Par des traits» er samlet og gjendiktet under navnet «Streker» av Simen Hagerup. Det poetiske universet til Michaux er svært preget av bruk av tegn, av penselstrøk og kalligrafi, et poetisk skriftspråk – piktogrammer – som setter det skriftlige rommet i bevegelse. Det er spennende, og det gir poesien en malerisk, plastisk dimensjon. En visuell poesi i bevegelse. Følelser i tegn. En søken etter et intimt, primitivt språk.

Ellers kunne jeg anbefalt mange andre franskspråklige forfattere og lyrikere, som for eksempel George Sand, Ghérasim Luca, Roger Caillois og Lorand Gaspar, men få av disse er blitt oversatt til norsk.

– Akkurat nå er det tre franske samtidsforfattere som er spesielt synlige i Norge: Michel Houllebecq, Virginie Despentes og Annie Ernaux. Hva synes du om disse?

– Jeg har ikke noe til overs for noen av dem, og er mer opptatt av å lese etter egne lyster og interesser enn å lese bare fordi forfattere er på bølgen.

– De er jo regnet som svært «aktuelle», det vil si det påstås å gjengi vår tids samfunn. Hvordan stiller du deg til det?

– For meg spiller det ingen rolle hvilken tid en forfatter skriver i. Jeg tar til meg det som interesserer meg, og håper at min egen eklektiske stil er tidløs.

– Hvilken forfatter/bok gjorde mest inntrykk på deg da du var barn/ungdom, og hvorfor?

«Anne fra Bjørkely» av Lucy Maud Montgomery. Jeg identifiserte meg veldig med Annes «håpløse» poetiske og romantiske drømmerier og mange eventyr på den kanadiske landsbygda – hvordan hun lot seg transportere av poesien og levde litt i sin egen verden. Etter hvert som tiden går ender hun opp med å undervise engelsk litteratur og blir elsket av elevene sine for sine kunnskaper og storslagne innlevelsesevner.

– Hvilken forfatter -fra Homer til i dag, verden over – er overvurdert?

– Michel Houellebecq. Ingen kommentar ut over det.