Artikler
3/2021

Moderniserer bibliotek for en billig penge

Prosjektet «Redesign av bibliotekrom» gir fire folkebibliotek nødvendig ansiktsløfting. Ved å rydde og pusse opp, får de mer attraktive og funksjonelle lokaler.

Tekst:
Kjetil S. Grønnestad
Foto:
Alf Bergin

– Møblene i lesekroken er de samme, men veggen har fått ny farge, sier Janet Syvertsen (t.v.) og Eva Kjellesvik på Lund folkebibliotek i Moi.

– Vi er veldig fornøyde. Dette hadde vi aldri fått til uten hjelp, slår Janet Syvertsen, bibliotekleder på Lund folkebibliotek i Moi, fast.

Måtte kassere for å frigjøre plass

Det var 20 år siden lokalene var nye. Hvite vegger, trehvite møbler og høye reoler med sprengte hyller var for lengst gått ut på dato. Skulle biblioteket bli en moderne møteplass for bygdas befolkning, trengtes en hjelpende hånd utenfra, for Syvertsens budsjett rakk ikke lenger enn til nødvendige bokkjøp.

Prosjektet, i regi av Rogaland fylkesbibliotek og de fire folkebibliotekene i Dalane: Lund, Sokndal, Eigersund og Bjerkreim, startet med kassering. For uten plass var endring vanskelig å få til.

– Jeg hadde ikke greid å kaste så mye selv, men prosjektet ville ikke vært mulig uten, sier Syvertsen.

Av en samling på rundt 30 000 enheter, ble litt over 6000 kassert. Syvertsen savner ikke bøkene som hadde samlet støv de siste 10-20 årene.

To bibliotekarer fra Haugesund ble frikjøpt til å jobbe to dager på Moi og en dag i Sokndal. Bjerkreim og Eigersund fikk tilsvarende kasseringshjelp fra bibliotekene i Gjesdal og Sola.

Flytt høye reoler for å skape frie siktlinjer

Lotte Løkeland Hovda og Anne Kristin Nybø fra Sølvberget i Stavanger ble frikjøpt av fylkesbiblioteket til å ha workshops og gi praktiske råd til hvordan folkebibliotekene helt sør i Rogland kunne fornyes med enkle grep og lave kostnader. Med utdanning innen grafisk design, erfaring med tilsvarende prosjekt på Sølvberget samt oppussing av Stavanger fengselsbibliotek og Kvernevik skolebibliotek hadde de god erfaring å bidra med.

– Vi fokuserte på hvordan samlingene kunne plasseres slik at lokalene ble åpnere, med mulighet for flere og bedre sosiale soner. De ønsket også hjelp til bedre skilting av samlingene. Oppdraget hadde fokus på gjenbruk og enkel oppussing slik at det ikke ga store utgifter, forteller Hovda og Nybø.

De laget oppussingsplan for hvert bibliotek med forslag om farger til maling av vegg, og flytting av hyller og annen innredning.

På Moi ble en høy reol i inngangen, som stengte for sikten innover i lokalet, flyttet og brukt til å skape en avskjermet «strikkekrok» med stoler, bord, teppe og håndarbeidsbøker. Foran resepsjonen ble det i stedet satt opp tre lave kasser for utstillinger. Reolen som ble flyttet, har hjul. Siden den grenser til barneavdelinga, der barnebokkassene også har hjul, ble det nå mulighet for å skyve møbler til side og lage større rom for arrangement.

Barnebokkassene hadde tidligere stått inntil vinduene og sperret utsikten til elva som renner forbi. Med kassene midt på gulvet når barna bøkene fra alle sider.

Felles for de fire folkebibliotekene er at de skal åpne rommet opp og etablere siktlinjer innover i lokalet slik at lyset slipper inn. Barn og ungdom får større og mer innbydende soner. Samtidig skal lokalene ryddes for unødvendige møbler, plakater og informasjonsmateriell.

Frigjorde plass til grupperom og mer innbydende utstillinger

På Moi førte kasseringen til at magasinet ble overflødig. Rommet som før var tettpakket, er frigjort til grupperom. I resten av biblioteket er reolene blitt så luftige at minst en hylle i hver reol forbeholdes utstillinger.

– Det påvirker utlånet. Det er bøkene vi stiller ut med frontene vendt mot publikum, som blir lånt, sier bibliotekar Eva Kjellesvik.

Ved å snu den midterste av tre reoler som hadde stått etter hverandre, ble det skapt en intim sittegruppe. Selv om besøket på Moi er lavere enn før korona, setter flere seg ned nå enn før.

Et 20 år gammelt bord ser nytt ut med ny svart maling. Barnestolene fikk hver sin farge. Barnebokkassene, som tidligere stengte utsikten til elva utenfor, ble plassert midt på gulvet slik at barna lettere når bøkene.

Nye farger skaper nytt lokale

Ny maling gir stor forskjell. Ved å gi de fleste hvite veggene ny farge, er lokalet blitt lunere. De trehvite stolene og bordene er malt svarte. De virker nye selv om de er gamle.

Ved å ta av buen, ble en buesofa forvandlet til to motstående sofaer. De står i ungdomsavdelingen og brukes av ungdomsskoleelever. Deres skolebibliotek ble nylig lagt ned, og møbler og midler derfra ble overført til folkebiblioteket, som nå har cirka to stillingshjemler.

Det er bibliotekassistent Ida Sofie Hamre Halvorsen som svingte malerkosten.

– Det var mye arbeid, men artig. Det er kjekt å være med og pusse opp her, sier hun

Hun studerer medie- og dokumentasjonsvitenskap fulltid på Universitetet i Tromsø via nettet, samtidig som hun har 35 prosent stilling på biblioteket hun ønsker seg til når hun er ferdig utdannet.

Fylkesbiblioteket ønsker å inspirere andre

Ifølge Stig Beite Løken ved Rogaland fylkesbibliotek har prosjektet foreløpig kostet 314 000 kroner. Fylkesbiblioteket bidro med 190 000 kroner fra deres tilskuddsordning. De fire bibliotekene bidro med det resterende, pluss arbeidstid.

– Vi valgte dette prosjektet i Dalane fordi et par av bibliotekene der hadde et presserende behov for oppgradering. Vi ga tilbudet til alle, siden vi ønsker å oppmuntre til samarbeid mellom bibliotekene i regionen, forteller Løken.

Fylkesbiblioteket følger opp prosjektet og sjekker hvordan det går. Resultatene skal presenteres for politikere og andre bibliotek til inspirasjon.

Tips til enkel og smart renovering av bibliotekrom

  • Kassér for å frigjøre plass

  • Sørg for gode siktlinjer og åpne lokaler

  • Fjern unødvendige møbler

  • Fjern unødvendig og utdatert dekor og informasjonsmateriell

  • Ommøbler for å skape intime sitteplasser og sosiale soner

  • Møbler på hjul skaper fleksible løsninger

  • Kjøp egnede utstillingsmoduler i stedet for bord dekket med nervøs fløyel

  • Mal vegger og møbler i nye farger, tilpasset det som ikke kan endres (som for eksempel gulvbelegg)

  • Grønne planter skaper trivsel, gjerne kunstige, de er i dag av god kvalitet