Norsk bibliotekforening
4/2021

Det sosiale bibliotek under en pandemi

– Hvor ble det av barna som pleide å være på biblioteket fra skoleslutt til stengetid?

Eli Sætre Follerås

Seksjonsleder for Deichman Stovner, Deichman Romsås og Deichman Nordtvet

Bydel Stovner er en mangfoldig bydel med ca 33 000 innbyggere. Her bor det folk med bakgrunn fra alle verdenshjørner, med svært ulike økonomiske ressurser, ulik utdanningsbakgrunn og variert arbeidstilknytning. Her har vi både store fine villaer med hager og blokkbebyggelse med mer trangboddhet. Vi har skogen bak blokka vår, fotballbaner, sandvolleyballbane og trampolinepark. På Stovner er det flere parsellhager og til og med en sherpatrapp. Stovner har lampa på Haugenstua og Stovnertårnet. Nye fine skoler og Stovner senter med spisesteder og shopping. Vi kan kjøre slalåm om vinteren og sykle til badevannet om sommeren. Stovner har alle farger og alle nyanser. Vi møtes på seniorsenteret, i idrettshallen, på ungdomsklubben eller på biblioteket. Vi handler på Stovner senter. Vi går på jobb og skole og tar t-banen til byen. Ungdom møtes på klubben Blokk 58. Men det var før pandemien. Etter mars 2020 ble det stille.

Det sosiale bibliotek

Deichman Stovner åpnet i nye lokaler i starten av 2018. Vi flyttet fra første etasje i en Selvaagblokk bak Stovner Senter, og inn på kjøpesenteret. Der følte vi oss umiddelbart tatt godt imot av både nabovirksomhet, senterledelsen fra Citycon og selvsagt alle lånerne våre. Vi vil være der folk er – Stovner senter er i stor grad hjerte i bydelen, der folk møtes for en kopp kaffe, går for å handle eller bare møter hverandre.

Alle som har åpnet et nytt bibliotek eller flyttet til nye lokaler vet at det ikke bare å flytte en flytte en tjeneste og fortsette som før. Vi jobbet i lang tid med å finne ut hva vi ønsket å være for lokalmiljøet, for å se at tilbudet ville treffe bredest mulig å dekke flest mulige behov. Etter mye arbeid med behovskartlegging falt valget på konseptet «Det sosiale bibliotek».

Alle bibliotek er sosiale bibliotek, men vi ville trekke det lenger, ved å gi møteplassfunksjonen større plass. Mange sittegrupper, uformelle tilbud å delta på, muligheten for innbyggerne å skape egne tjenester i våre lokaler, mat og drikke og så videre.

Etter det første året med mye glede og hektiske dager viste besøkstallene at tre ganger så mange var innom oss. Besøkstallene viste mellom 1000 og 1500 hver dag. Det var folk i alle kroker, og kalenderen var full av aktiviteter drevet i stor grad av folk fra nærmiljøet. I løpet av de to første åpningsårene gjennomførte vi over 600 små og store arrangementer årlig.

Vi følte at vi virkelig var det sosiale bibliotek.

Betydning i nærmiljøet – møteplassfunksjonen

Mange barn og unge på Stovner bor tett i store familier, og har færre muligheter til å ta med seg venner hjem. En del er voksne er ensomme og har behov for å møte andre. På biblioteket kan barna møte vennene sine, lære noe på verkstedet, spille fifa, lage podcast eller bare sitte og prate.

Biblioteket er en arena for å møte trygge voksne, eller å få være litt for seg selv uten innblanding fra voksne. Biblioteket kan være et sted der barna får en pause fra familien.

Så kom pandemien.

12. mars 2020 er en dato få glemmer.

På radioen hører vi på regjeringens pressekonferanse. Biblioteket holder stengt, men bibliotekansatte er på jobb og jobber med litt forefallende arbeid. Alvoret fra pressekonferansen sprer seg i lokalet, og etter hvert blir ansatte sent hjem. Vi vet det ikke da, men etter denne dagen følger flere uker med stengt dør på alle Deichman bibliotek.

Bibliotekansatte er engasjerte mennesker. Vi ønsker å bidra til folkeopplysning, leseglede og kunnskapsformidling hver dag. Vi ønsker å møte lånerne våre. Vi vil gjøre en forskjell. Nå står vi igjen, mange uten egen jobb-pc og annet egnet utstyr, og lurer på hva vi skulle ta oss til. Hvordan kan vi bruke hjemmekontoret til beste for innbyggerne? Hva klarer vi å tilby uten tilstedeværelse? Bratt læringskurve i digital formidling, klok bruk av sosiale medier og diskusjoner om hva vi kan bruke kompetansen vår til i stengeperioden blir temaer på mange digitale møter.

Avstandskravene som stilles før gjenåpning gjør det vanskelig å være det vi har vært: et sosialt bibliotek fullt av liv.

6 uker med stengt bibliotek følger før vi får åpne forsiktig med «poseutlån» levert utenfor biblioteket, deretter får lånerne komme inn for å hente bestilte bøker men ikke oppholde seg der. Lettelsen er stor da vi endelig kan slippe folk inn igjen i lokalet vårt. Selv om begrensningene er strenge.

Bydelen

Bydel Stovner er dessverre en bydel som gjennom mange år har blitt stemplet som problemområde i Oslo. Selv mennesker som aldri har vært på Stovner han meninger om bydelen. Dette er Stovnerfolk vant til, men også ganske lei av. Stigmatisering er noe barna og ungdommene her kjenner på. Mange er lei av negative beskrivelser i mediene.

Før skrev mediene om ungdomskriminalitet, fattigdom, trangboddhet, dropouts fra videregående og familievold. Nå skrives det om koronaviruset som herjer på Stovner. Kritikken kommer raskt fra andre deler av byen, og fra andre deler av landet. På biblioteket jobber vi videre. Vi holder åpent og ønsker folk velkommen inn. Men kom alene. Vask hendene. Hold deg hjemme om du er syk. Vi ser at de mest sårbare barna uteblir fra biblioteket fordi de ikke får lov til å komme sammen med vennene sine. Ungdommene som pleier å komme i store grupper ser vi ikke noe til. Vi hører om stengte skoler. Rødt nivå. Karantene. Lærere og elever med smitte. Ansatte frykter smitte på jobben. Ingenting av dette harmonerer med konseptet «det sosiale bibliotek».

På senteret står koronavertene. Dette er ungdommer som møter deg med et smil, gratis maske og en dash håndsprit. Koronavertene er også ofte flerspråklige og kommuniserer smittevernregler til alle. Samtidig hører vi at ansatte i bydelene går fra dør til dør for å fortelle innbyggerne om viruset. Et massivt informasjonsarbeid pågår.

Sommeren 2020 kommer med ny optimisme. Vi gjennomfører en del planlagte aktiviteter, ansetter stovnerungdom til å skape gode tilbud for barn og unge, selvsagt innenfor det strenge regelverket pandemien setter. Vi gjennomfører kurs i urban street art, utebibliotek, verksteder og mye annet gøy – så godt vi kan med 1 meters avstand. Så kommer sensommeren og høsten og den årlige Groruddalen Litteraturfestival. En festival som på meste har trukket 300 publikummere til Deichman Stovner på 1 arrangement. Vi gjennomfører festivalen sammen med de andre bibliotekene i Groruddalen, med høy læringskurve i digital formidling og færre deltagere fysisk på besøk. Det er gøy å endelig kunne gi lånerne våre kulturelt påfyll og en fysisk møteplass, selv om det bare er for noen få.

Men fortsatt kommer det færre barn til oss. Hvor er barna som pleier å være på biblioteket fra skoleslutt til stengetid? Tanken går til dem. Hvordan har de det, med hjemmeskole og lite kontakt med andre enn sin familie? Blir de sett og hørt?

Det er vår igjen, 2021. Det sosiale biblioteket har klart seg gjennom en koronavinter. Folk er vant til det nå, begrensninger på antall besøk både ute og inne, masken må på, ingen håndhilsning og alt det der. Det har blitt en vane. Dessverre stiger smitten igjen, og med nye mutasjoner. Bibliotekene i Oslo må igjen stenge dørene, men heldigvis bare 1 uke denne gang.

Bibliotekene er nå nesten den eneste åpne tjenesten for befolkningen. På senteret holder apoteket, vinmonopolet og matbutikkene åpne sammen med biblioteket. De ellers så travle kjøpesentergangene er preget av stillhet og stengte rullegitre. Men de unge koronavertene møter deg fortsatt i døra med et smil.

Det føles som en tillitserklæring å få lov til å holde åpent. Det betyr at vi settes pris på, at myndighetene ser på våre tjenester som viktige i en tid der alt er annerledes.

På «det sosiale biblioteket» er de fleste sitteplasser fjernet. PCene er ikke tilgjengelige. Det er ikke mulig å skrive ut noe, ta kopier eller scanne dokumenter. Barnehager og skoleklasser kan ikke få sine høytlesningsstunder. Barna som bor i tøffelavstand kommer ikke for å henge med de populære barnebibliotekarene. Folk sitter hjemme. Noen våger seg ut og blir så glade for å tak i litt låne bøker, eller bare snakke med noen. Foreldre kommer innom for å låne bøker til barna sine. Noen spør fortvilet om barna kan få sitte hos oss når de har hjemmeskole, for det er liten plass og mye uro hjemme.

Etter noen uker: Smitten går ned. Vaksiner settes. Butikkene åpner igjen, folk begynner å løfte blikket over maska og er ikke lenger så redde. Pulsen synker. Vi øker tallet på samtidige på biblioteket igjen. Barna i tøffelavstand kom tilbake. Sommeren står foran oss, og nye ungdommer ansettes for å til å drive sommerbiblioteket og jobbe med aktiviteter for ungdommer og barn. Optimisme. Bibliotekansatte ser for seg en ny hverdag – der vi igjen kan bidra med det som engasjerer. Det som gjør en forskjell. Vi kan igjen tenke på å åpne det sosiale biblioteket. Igjen kan vi jobbe med kunnskapsformidling, folkeopplysning og leseglede. Først forsiktig, og så om en stund, forhåpentligvis i enda større grad enn før.

Høsten 2021 er ikke pandemien over. Smitten på Stovner er igjen stigende og på topp i Oslo. Koronavertene kommer tilbake. Vi planlegger Groruddalen Litteraturfestival igjen. Vi har igjen håp om en normalisering av hverdagen, høye besøkstall og stor aktivitet i det sosiale biblioteket på Stovner.