Artikler
4/2021

Biblioteket som fristed

Snart blir Fredrikstad friby for en forfulgt forfatter. Fredrikstad bibliotek stiller opp med fribykoordinatorer, og er det beste stedet å legge fribyansvaret, mener initiativtaker.

Terje Hansteen

Tekst og foto

– Her i Fredrikstad har biblioteket et sterkt faglig og sosialt miljø, og flere av bibliotekets eksisterende prosjekter, samarbeid og aktiviteter er relevant for arbeidet med tilretteleggelse og integrering av en fribyforfatter, sier Martine A. Gjeterud Hasvold, vikarierende prosjektleder for den nye fribyordningen i Fredrikstad kommune.

– Det er ikke tilfeldig at det er Fredrikstad bibliotek som kommer til å spille en sentral rolle når forfatteren kommer, sier Martine A. Gjeterud Hasvold, vikarierende prosjektleder for den nye fribyordningen i Fredrikstad kommune.

– Her i Fredrikstad har biblioteket et sterkt faglig og sosialt miljø, og flere av bibliotekets eksisterende prosjekter, samarbeid og aktiviteter er relevant for arbeidet med tilretteleggelse og integrering av en fribyforfatter.

– Erfaringer fra andre fribyer i Norge er at det fungerer svært godt å legge hovedressursen med fribykoordinatorer til biblioteket. I Fredrikstad er de ansatt ved biblioteket, og er to rådyktige, ressurssterke damer med omfangsrik erfaring og engasjement, sier Hasvold.

Skal være et fristed

En person som skal komme inn under fribyordningen, må kunne vise til en viss litterær eller kunstnerisk produksjon. Og må kunne bevise at han eller hun er truet eller forfulgt i sitt hjemland på grunn av sitt virke. Det handler om å kunne tilby forfulgte forfattere et fristed, en friby, hvor de skal kunne skrive og uttrykke seg fritt, uten å frykte for å bli sensurert eller kneblet. I dag står rundt 150 personer på venteliste rundt om i verden til å bli fribyforfatter. De som kommer til Norge, kommer direkte fra hjemlandet som kvoteflyktninger. Noen har også med familie. Sangeren og musikeren Araz Elses fra Aserbajdsjan var den første som kom til Norge under ordningen, og det var Sølvberget bibliotek og kulturhus i Stavanger som tok imot han i 1996.

I fribyarbeidet skal det legges vekt på å involvere forfatteren i lokale, nasjonale og internasjonale litterære miljøer. Fredrikstad bibliotek og koordinatorene har i tillegg til en sterk faglig kompetanse et godt nettverk og innsikt i denne typer miljøer, poengterer Hasvold.

Det er biblioteksjef Tora Camilla Klevås ved Fredrikstad bibliotek enig i.

– Det er sikkert andre institusjoner som kunne ivaretatt en fribyforfatter, men jeg mener vi har gode forutsetninger for å legge godt til rette for den nyankomne. Det er flere grunner til det; vi har et stort kollegium av dyktige personer, som jobber både med litteratur og personer fra andre kulturer. Bibliotekene er en fin arena for integrering, og denne erfaringen kan vi dra nytte av nå, sier biblioteksjef.

– Kan fribyordningen være med på å heve statusen og berike biblioteket?

– Jeg opplever at bibliotekene har en høy status i Fredrikstadsamfunnet, men dette kan absolutt være med på å vise viktigheten av biblioteket som en institusjon for mer enn utlån av bøker. Det å få en ny kollega med en helt annen bakgrunn, blir både spennende og berikende for bibliotekene våre.

– Spørsmålet om å ta imot en fribyforfatter har vært oppe en rekke ganger blant politikerne, men det var først i fjor det ble gitt grønt lys, forteller avdelingsleder og fribykoordinator Anne Trine Skjulhaug ved Fredrikstad bibliotek.

Nye impulser til Fredrikstad

– Det er et mål at vedkommende skal kunne fortsette sitt kunstneriske arbeid i Fredrikstad. Svært mange av fribyforfatterne og –kunstnerne viderefører sitt arbeid for ytringsfrihet i hjemlandet gjennom f.eks. sosiale medier eller uavhengige medier i hjemlandet. Det er også et mål at de skal bli formidlet for et nytt publikum i Norge, sier Hasvold.

Hun er også opptatt av at kulturlivet i Fredrikstad skal nyte godt av at byen blir friby, gjennom samarbeid på tvers av nettverket både nasjonalt og internasjonal.

– Jeg har forventninger til at Fredrikstad skal være en aktiv deltaker i fribynettverket vi blir en del av. Vi skal samtidig være oppmerksomme på at fribykunstneren kan ha opplevd traumatiske ting, og kan trenge tid på å finne seg til rette i en ny hverdag i Fredrikstad. For noen av dem er det dessuten nødvendig å holde en lav profil av hensyn til egen sikkerhet, sikkerheten til familien i hjemlandet, eller andre helsemessige eller personlige grunner. De vil naturlig nok ha en noe begrenset aktivitet, og trenger da en annen form for tilrettelegging for å kunne fortsette sitt virke, utdyper Hasvold.

– Vi gleder oss veldig, å få en fribyforfatter er utrolig spennende, sier biblioteksekretær Eva-Britt Sørbøe Syversen.

– Stiller dere noen konkrete krav til vedkommende?

– Forfatteren skal delta i introduksjonskurs på lik linje med andre flyktninger. Kunstnerisk arbeid må vi derfor samordne med det som inngår i språkopplæring og arbeid med integrering, slik at det kunstneriske heller ikke blir skadelidende.

Mangeårige planer

Det er rundt ti år siden det først ble foreslått å gjøre Fredrikstad til friby. Wiggo Andersen i litteraturfestivalen «Ord i Grenseland» har vært en viktig pådriver, og festivalen har etablert en pris for forfulgte, kvinnelige forfattere fra hele verden. Nå er han glad forslaget endelig har blitt til virkelighet.

– Fredrikstad har både et veldig aktivt bibliotek, et aktivt litteraturhus og en aktiv litteraturfestival. At vi har fått dette på plass, vil absolutt berike kulturlivet. Men alle må stille opp og bidra, fribykoordinatorene kan ikke drive dette alene.

– Hva tenker du om at biblioteket har fått ansvaret for fribyordningen?

– Biblioteket er helt klart det beste stedet, men biblioteket må også være med og engasjere andre som også kan ivareta fribyforfatteren, skape et nettverk, sier Andersen.

Bibliotekene en naturlig plass

– Det er varierende interesse blant kommunene for å ta imot fribyforfattere og kunstnere. De kommunene som imidlertid har tatt kontakt, er entusiastiske og viser en veldig stor forståelse og vil gjøre noe konkret for å fremme ytringsfrihet, forteller Elisabeth Dyvik, Programme Director for ICORN. Mens fribyforfatterne og kunstnerne som kommer til Norge er flyktninger, er det ikke alle som kobler flyktninger med forfulgte forfattere, sier Dyvik.

– Det er jo stor interesse for å ta imot flyktninger i norske kommuner, så potensialet for at det skal bli flere fribyer, er stort.

Fakta

  • Fribynettverket, International Cities of Refuge Network, eller ICORN, er verdensomspennende; det koordineres fra Stavanger og ble opprinnelig startet etter initiativ fra Salman Rushdie tidlig på 1990-tallet.

  • I Norge er det Norsk PEN som foreslår forfattere til fribyene.

  • Totalt er det 75 fribyer rundt om i verden som er med i ICORN. Norge har 18.

  • Ordningen inkluderer forfattere, redaktører, oversettere, forleggere, journalister, tegneserietegnere, visuelle kunstnere, musikere og låtskrivere.