Aktuelle temaer og mer mangfold

Mange av bøkene i forlagets klassiker-serie er fra mellomkrigstiden, en periode Mohr mener speiler trekk i vår egen tid, «skjønt den var mer dramatisk».

– Verden føles ikke så stabil lenger. Francis Fukuyama skrev at vi etter Berlinmurens fall var kommet til historiens slutt. Men det viser seg at det ikke er så enkelt, akkurat som Europa på første halvdel av 1900-tallet var alt annet enn enkelt, sier han.

Han mener at krig er et tema som har fått fornyet relevans med vår tids uro og migrasjon i mange deler av verden.

Agota Kristofs trilogi handler om hva krig fører til for unge sinn. I den første romanen møter vi to unge gutter som lever på en ekstrem måte fordi det er krig, og som aldri greier å kvitte seg med den erfaringen. I de to siste romanene er eksil og savn sentrale temaer.

Et annet trekk ved de tidligere glemte bøkene er ifølge Mohr at flere av dem er skrevet av forfattere som ikke så lett ble inkludert i den litterære kanon, som afroamerikaneren Zora Neale Hurston. Hun døde fattig og glemt, men er nå på pensum på videregående skoler i USA.

Mohr er usikker på i hvilken grad det dreide det seg om tilfeldigheter da forlag i sin tid bestemte seg for hva de ville oversette – og hvor mye som skyldes endring i vurderingskriteriene.

– Vi er nok mer oppmerksomme i dag enn tidligere på forfattere fra ulike deler av verden, og utgir flere kvinnelige forfattere, sier han.

– Neste kvinne ut i «Oversette mesterverk» er Eve Babitz. Hun var en it-jente på 70-tallet som fikk vel så mye omtale for hvem hun var sammen med, som bøkene hun skrev. Så går det 30–40 år, og folk leser henne på nytt og tenker «det var faen så bra». Hun skriver i grenselandet mellom sakprosa og skjønnlitteratur, og det ble kanskje sett på som journalistikk. I dag er dette lekende og sjangeroverskridende tekster, sier Mohr.