Artikler
4/2021

Bøker som letter

Syke barn og barn med ulike medisinske tilstander kan bli hjulpet av skjønn­litteratur som omhandler den samme sykdommen eller tilstanden som de selv lider av.

Nina Kraft

Frilansjournalist

Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Den helbredende effekten man kan få gjennom bøker heter på fagspråket biblioterapi. Lesere identifiserer seg med boken og kjenner seg igjen i karakterene, stedene og følelsene de møter i historien.

– Gjennom en slags aha-opplevelse kan bøker bidra til å hjelpe unge lesere gjennom vanskelige tider, være oppløftende og vise at de ikke er den eneste som sliter med helseutfordringer. En tapper og tøff hovedperson med samme diagnose som leseren, kan gi motivasjon og vise at det ikke settes grenser for livskvaliteten, sier Siri Johnsrød Traneid, spesialbibliotekar ved Deichman OUS Rikshospitalet.

Ord på følelser

Søsken av syke eller funksjonshemmede barn kan også ha glede og nytte av bøkene.

– Forrige uke ringte en mor og spurte etter tips til sin sønn, som var bekymret for at storesøster skulle legges inn på sykehus. I koronatiden var det besøksforbud på Rikshospitalet, og da kan det bli vanskelig å forklare et barnehagebarn hva som skjer på sykehuset, forteller Traneid.

Familien lånte boken «Eugen og den ekle klumpen», om lille Eugen som blir lagt inn på sykehus med svulst i hjernen.

– Storesøsteren i familien har ikke samme diagnose som romanpersonen, men boken var til stor hjelp. Nå vet for eksempel lillebror hva drypp er, og skjønner hvorfor storesøster har slanger festet til armen når de snakker sammen på Facetime.

Skremmende eller støtende

Merete Byrøygard, barne- og ungdomsbibliotekar i Lom kommune, minner om at enkelte bøker om sykdom og død kan virke skremmende eller støtende. Noen barn vil for eksempel blir redde hvis de leser “Blekkspruten” av Gro Dahle, som handler om incest, og hvor en bror er overgriperen.

– Skal barn skånes for en slik brutal virkelighet, eller trenger vi også disse stemmene i barnelitteraturen, spør Byrøygard, som har jobbet med barne- og ungdomsbøker i nitten år.

Hun trekker også inn en historie hun mener er beslektet.

– I en ungdomsskoleklasse formidlet jeg for noen år siden en bok om en somalisk jente – «Saynab: min historie»av Eva Norderhaug. Jeg leste fra kapittelet om hvordan Saynab ble omskåret som liten. Da besvimte en jente i klassen, og læreren ble sint på meg. Hun syntes norske elever burde skånes for slik brutalitet.

Byrøygård er uenig i den konklusjonen.

– Jeg skjønner ikke logikken i at norsk ungdom skal skånes for det som mange somaliske jenter opplever som en del av det å bli voksen, men ba om unnskyldning, forteller bibliotekaren.

Hun understreker at hun visste på forhånd at det ikke var elever med utenlandsk bakgrunn i klassen, og at ingen av elevene hadde opplevd omskjæring. Senere snakket hun med moren til jenta som hadde besvimt. Moren mente det hadde vært mer påfallende om ingen i klassen hadde reagert.

Skjevfordeling

– I barnelitteraturen er flere diagnoser fraværende. Jeg vet ikke om en nyere barnebok der hovedpersonen sitter i rullestol. Den gamle boken om Heidi som blir kjent med Klara som sitter i rullestol, er jo en barneklassiker, fortsetter Byrøygard.

– Bøker om barn med diabetes, astma og allergier finnes det noen av, men bøker om barn med ryggmargsbrokk og cerebral parese kan jeg ikke huske å ha lest – selv om jeg personlig har vokst opp med barn med slike diagnoser.

Ifølge Byrøygard finnes det flere skjønnlitterære bøker der psykisk sykdom er et tema beregnet på ungdom enn på barn.

– Depresjon, angst og selvmord – blant ungdommen og deres pårørende – er i vinden som aldri før i ungdomslitteraturen. Jeg er usikker på om dette er utelukkende er bra. Kanskje kan det være godt å lese om andre i lignende situasjon, for ikke å kjenne seg alene. Men hvorfor ikke snu litt på det, og iblant fylle på med litt humor, glede og festlige krumspring? Både ungdoms- og voksenlitteraturen produserer etter mitt syn for lite humor og glede.

Hun ønsker seg også bøker der sykdom eller funksjonshemming er til stede, men ikke et uttalt tema.

Det hadde også vært fint åkunne lese flere bøker om for eksempel en gutt eller jente der funksjonshemmingen er helt underordnet. Det vil vise funksjonsfriske barn og ungdommer at mennesker ikke skal settes i bås, men at alle er likeverdige, sier Byrøygard.

Bøker om sykdom

Her er bøker som barn og ungdom med somatiske og psykiatriske diagnoser vil kunne kjenne seg igjen i:

ADHD

«Sinne» av Ann Helen Kolås Ingebrigtsen

15-år gamle Synne er rastløs, ukonsentrert, og kan bli ukontrollert sint.

– Boken kan virke gjenkjennelig for barn med diagnosen eller kjenner noen med ADHD. Den gir også en dypere forståelse for oss som ikke har ADHD, sier Siri Johnsrød Traneid, spesialbibliotekar ved Pasientbiblioteket på Deichman OUS Rikshospitalet. (Passer for 11–15 år)

 

 

Angst

«Outlaster» av Nina Borge

Adrian har angst og skolevegring og er redd for at andre vil se på ham som «en freak». Angsten slipper bare taket når han er online og spiller CS-GO.

– Adrian har skulket så mye at han risikerer å stryke i flere fag. Han inngår en avtale med moren om å gå på skolen – men hvordan skal han klare det når angsten spiser ham opp innenifra og ingen forstår ham? Jeg kan ikke få rost denne ungdomsboken nok! Dette er en historie om psykisk helse, frykt og åpenhet som alle burde lese – uansett alder, sier Johnsrød Traneid. (11–15 år) 

 

 

Bipolar lidelse

«Alt skal brenne» av Sofia Nordin

Minna svinger mellom overmot og desperasjon. Hun har et brennende miljøengasjement. Helst vil hun redde alle, dyr og mennesker, og endre verden. Venninnen Agnes står sammen med Minna i tykt og tynt.

– De to idealistiske jentene på 17 år med dreads og kjappe replikker ser glatt gjennom hersketeknikker og dobbeltmoral. Dette er til tider utrolig morsom lesning! sier Ingunn Øvrebø-Uldal, bibliotekar Team læring og formidling ved Sølvberget bibliotek.

– Sjelden har jeg lest vennskap beskrevet så godt – de nære følelsene venninnene har til hverandre, konfliktene som oppstår, og skyldfølelsen Agnes føler når hun ikke strekker til for Minna. Mange vil kjenne seg igjen – også lesere som ikke er deprimerte eller som ikke har deprimerte venner. (14–19 år)

 

 

Depresjon og sorg

«Dager med blå himmel» av Jennifer Niven

– Jeg ble så godt kjent med hovedpersonene at jeg følte de var mine venner. Forbered deg på å le og gråte, og kjenne på sinne og fortvilelse. Boken tar opp mental helse på en veldig troverdig måte. Den har også en dose romantikk, sier Øvrebø-Uldal. (passer for 14–19 år)

 

 

Hjerte

«Mitt bankande hjarte» av Alf Kjetil Walgermo

Amanda på snart 14 år er forelsket i David. Så finner legene ut at hun har en hjertefeil og må ha nytt hjerte. Tiden i transplantasjonskø blir lang og vanskelig.

Til å begynne med er med­elevene nysgjerrige, men når Amanda blir svakere og må bruke rullestol, trekker de fleste seg unna.

– Boken egner seg til klassediskusjon: Hvordan møter vi folk som har fått en alvorlig diagnose? Hvorfor synes mange det er vanskelig å snakke med personer som har blitt syke, spør Merete Byrøygard, som er barne- og ungdomsbibliotekar i Lom kommune. (for ungdom)

 

 

Immunforsvar

«Verden er en boble» av Nicola Yoon

Maddy er allergisk mot nesten alt og har ikke vært ute av huset på årevis. Hun går på skole via internett og har bare kontakt med moren og en sykepleier. Så flytter det inn en kjekk gutt i nabohuset.

– Kjempespennende! Her det både interessante karakterer, romantikk, humor og en tankevekkende historie, sier Ingunn Øvrebø-Uldal. (14–19 år)

 

 

Kreft

«Kule kidz gråter ikke» av Jacques Vriens

Akkie er en sprek jente, flink i fotball. Både i og utenfor banen tar hun gjerne en kamp med guttene. Når Akkie blir syk, opplever hun en rørende omtanke fra de andre elevene på skolen.

– Selv gråt jeg så tårene flommet då jeg leste boken første gang, men latteren satt også til tider ganske løst. Akkie er frustrert, syk og satt ut av sjukdommen, men den lune humoren kruser stadig under overflaten og gjennomsyrer en ellers veldig trist bok, sier Byrøygard.

Forfatteren er lærer og skrev boken etter at en av hans elever døde av kreft. (9 år og oppover)

 

 

«Skalla» av Randi Fuglehaug

Iben blir innlagt på sjukehus. På sjukehuset møter hun «Skalla-Malla», som viser Iben et fantastisk rom med trær og planter som det vokser godteri på.

Etter noen dager begynner Iben å miste håret. Skalla-Malla forteller at det er helt greit, for det er mange fordeler ved å være skallet. En dag når Iben kommer inn på rommet hennes, er Skalla-Malla borte.

– Boken er veldig trist, men den viser også at hverdagen blir til det vi fyller den med. Det ligger et håp i teksten om at Iben skal bli frisk og få igjen håret, sier Byrøygard. (billedbok for barn)

 

 

«Faen ta skjebnen» av John Green

Hazel er uhelbredelig syk, men livet blir fylt av nye overraskelser og ny mening etter at hun møter Augustus gjennom en støttegruppe for ungdom med kreft.

– Denne sårvakre romanen er fylt av kjærlighet, eventyr og de vanskelige følelsene rundt å være ung og syk. Det er en roman som både vil få deg til å le høyt og til å gråte. Den har også blitt filmatisert, sier Sofie Birgitte Andersen, bibliotekar ved Sølvberget bibliotek (14–19 år)

 

 

Posttraumatisk stressyndrom

«Et hjerte i en kropp i verden» av Deb Caletti

Annabelle løper mange mil om dagen. Hun skal løpe tvers over USA. Hun har opplevd noe grusomt – som vi får vite litt etter litt mens vi er med på den beinharde reisen. Bearbeider hun minnene? Prøver hun å løpe fra dem?

– En sterk og medrivende historie om en jente som føler skyld og skam for noe hun ikke skal ta ansvaret for, sier Øvrebø-Uldal. (14–19 år)

 

 

Spiseforstyrrelser

«Kva skjedde egentlig med deg?» av Jenny Jordahl

Janne går siste året på barneskolen, er veldig glad i god mat og elsker å spille dataspillet Zelda. Når barna nærmer seg ungdomsskolen blir Janne ertet for å være «for tjukk», og hun utvikler spisevegring.

Boken er utformet som entegneserie, og ble tildelt Brageprisen i 2020.

– Historien utvikler seg til å bli sår og vond. Følelsene kommer ekstremt godt til uttrykk i de effektfulle illustrasjonene, der leseren ser hvor forvrengt syn Janne får på kroppen sin og seg selv. Blir Janne et annet menneske dersom hun blir tynn? Hvorfor diskriminerer vi, spør Byrøygard. (Fra 10 år og oppover)

 

 

Syke familiemedlemmer

«Vi er løver» av Jens Mattsson

Når storebror blir syk, mister lillebror sin beste kamerat. Han bruker fantasien til å sette ord på følelsene rundt storebrors sykdom.

– Denne rørende historien egner seg som en inngang til å snakke med små barn om sykdom, sykehusopphold og hvordan sykdom forandrer de man er glad i, sier Johnsrød Traneid. (Billedbok, 3–6 år)

 

 

«Storesøster og hjertebarnet» av Jan Tore Horpestad

– Fortalt gjennom storesøsters øyne gir historien et innblikk i hverdagen med et sykt barn både før og etter fødsel. Boken illustrerer følelser som barn som pårørende ofte kan kjenne på, som tristhet, sinne, sjalusi for at den syke får mer oppmerksomhet og irritasjon over at man alltid må ta hensyn, sier Johnsrød Traneid. (6–10 år)

 

 

«Høgspenning livsfare» av Helene Guåker

16-årige Lea, som kommer fra en gård, flytter til en hybel i en by hvor hun ikke kjenner noen, for og gå på musikk- og dramalinjen på videregående. Leas mor ligger i sengen og orker ikke å stå opp, uansett hva Lea eller faren gjør.

I byen kaller Lea seg for «Vilde» for å få venner. «Vilde» er smart, kul, sterk – og usårlig. Hun får kjæresten Halvor, som blir en bauta for Lea/Vilde når katastrofen rammer og moren slipper taket i livet.

– Opp i alt det vonde er det også en bok om vennskap, om egenomsorg og kjærlighet, sier bibliotekar Eli-Gunn Buvik ved Sølvberget bibliotek.(fra 15 år)

 

 

Sykehusopphold

«Alfred Bamse på sykehus»  av Kurt Rutledal

– Jeg anbefaler ofte billedboken Alfred Bamse på sykehus til foreldre og barn som vil forberede seg på et sykehusopphold. Boken fungerer for barn som er pasienter, barn som er pårørende og barn som er nysgjerrige på hvordan det er på et sykehus. Alfred Bamse lar seg fotografere i ulike sykehus-situasjoner, som at han fårmedisin i labben og blir lagt i narkose. Alfred Bamse setter ord på følelser som ofte oppleves i en sykehushverdag og forsøker å gjøre sykehusbesøket mindre skremmende for store og små, sier Johnsrød Traneid.(6–10 år)

 

 

Trans

«Guttene» av Jessica Schiefauer

Tre venninner som dyrker fram en magisk blomst i et drivhus. Når de drikker nektar fra blomsten, blir de forvandlet til gutter om natten.

– Selv om boken inneholder magi, har den en realistisk grunnfortelling og stor gjenkjennelsesfaktor for ungdom i tilsvarende situasjon, menerAnne Klovning, rådgiver Team bibliotekservice ved Sølvberget bibliotek. (13 år og oppover)

 

 

Ulike funksjonsnedsettelser

«Alle kan! 12 hverdagshelter forteller sine historier» av Christina Skreiberg

Forfatteren har snakket med barn mellom 5 til 12 med ulike funksjonsnedsettelser i hele Norge. Hun forteller om de ulike diagnosene, og vi blir kjent med hvert enkelt barn.

– Felles for barna er at funksjonshemmingen ikke hindrer dem til å drive med ulike fritidsaktiviteter og hobbyer. De står på og de øver og øver. De gir seg ikke, de lar ikke sykdommen få definere hvem de er. Dette vil inspirere mange. Bildene er nydelige, sier Buvik. (Barn fra 6 år og oppover – og voksne)

 

 

Utseende

«Mirakel» av R. J. Palacio

August på 10 år, en smart, morsom og klok gutt, er født med en genfeil som har gitt ham et deformert ansikt. Vi får ikke vite hvordan han ser ut, men folk som ser ham reagerer med redsel, skrik, avsky og panikk.

– Boken viser hvordan alle er like mye verdt uansett det ytre. En veldig viktig bok, sier Buvik, som også anbefaler to andre bøker med lignende tema: Lene Asks «Det hjelper ikke å blunke» og Jenny Jagerfäldts «Mitt vidunderlige liv». (9 år og oppover og voksne).