Artikler
5/2021

Det tapte biblioteket i Ungarn

Kong Matthias Corvinus holdt til i Buda slott, og bygget opp det nest største bibliotek i Europa i sin tid, etter Vatikanbiblioteket.

Aud Gjersdal

Tekst og foto

På 1480-tallet befant det berømte Corvinabiblioteket seg her, i det som nå heter Budapest. Det er vinteren 2019, og snøflakene faller lett som løv fra den gråhvite himmelen. Personell feier rytmisk vekk snøen fra den lange trappen. Slottet ligger på en høyde, og jeg ser Donau flyte sakte forbi de lyse murbygningene på den andre siden, i det som tidligere var byen Pest.

Ifølge boka Lost libraries: The Destruction of Great Book Collections since Antiquity kan det ha vært to rom i biblioteket. I det ene ble greske manuskripter lagret for påfølgende oversettelse. I hovedrommet, opplyst av vinduer i farget glass, lå de mest verdifulle bøkene. Samlingen bestod av anslagsvis 2000 kodekser. Ca. 220 av dem har overlevd og er bevart i museer og biblioteker i Europa og New York, som en del av UNESCO’s Memory of the World. I utstillingen The Corvina Library and the Buda Workshop kan man se noen av disse bøkene, som er en del av vår felles kulturelle arv. Smijernsporten låses opp i F-bygningen i slottet, der National Széchényi Library ligger.

Det Osmanske riket ekspanderer

Kontoret til utstillingens kurator, Edina Zsupán inneholder velfylte bokhyller. På skrivebordet ligger boken Ars longa, vita brevis, en avtalebok, en tømt kaffekopp og telefon. Jeg ser ut gjennom vinduet på en skulptur som er innebygd i murbygningen. Slottet ble lagt i ruiner under andre verdenskrig, men senere gjenskapt.

– Hva med biblioteket?

–Det eksisterer ikke mer. Det var her, med utsikt til Donau, sier hun alvorlig.

Hun forteller videre at de tyrkiske osmanene på 15- og 1600-tallet delvis ødela og kastet bøker fra biblioteket, delvis fraktet noen med til Istanbul. Men før dette skjedde fikk besøkende tyske humanister og politikere kodekser som gave av kong Władyslaw II og kong Louis II, etterfølgere av kong Matthias. Disse ble derfor reddet og bevart, mange av dem i Wien. Zsupán forteller videre at bøker fra biblioteket nå er digitalisert og tilgjengelig i Bibliotheca Corvina Virtualis, og med lenker til andre samlinger der verk fra Corvinabiblioteket er bevart, for eksempel ved Bibliothèque nationale de France sitt Gallica.

– Det var det første kongelige renessansebiblioteket utenfor Italia og viser Italias innflytelse på ungarsk kultur. Det var den siste store blomstrende periode i middelalderens Ungarn. Biblioteket var høydepunktet. Slaget i Mohács i 1526 ødela alt, sier hun.

Ideer fra renessansen

Zsupán skyver teppet over utstillingens inngang til side. Vi kommer inn i et halvmørkt utstillingslokale med belyste etterlevninger fra Corvinabiblioteket i glassmontre. Touchskjermer skinner fra veggene. Svak renessansemusikk bringer oss til 1400-tallet.

Kongen hadde også en bibliotekar, nemlig humanisten Taddeo Ugoleto, som antakelig ledet utviklingen av biblioteket, samt hadde ansvar for utdanningen til kronprinsen.

– Hvorfor ville kongen ha bibliotek?

–Dronningens ankomst fra Napoli var et vendepunkt. Det var en populær skikk i Italia å ha et kongelig representativt bibliotek og hun tok denne ideen med seg til Buda. Han ville vise at han var en moderne renessansekonge i italiensk stil, sier Zsupán. Det var bøker innenfor mange fag, fra antikke forfattere på gresk og latin, av kirkefedrene og samtidige italienske humanister. Biblioteket inneholdt den humanistiske kanon. Vi er på Gutenberg sin tid, men der finnes få inkunabler i samlingen. Et unntak er en dekorert utgave av Aristoteles sine verk i fem bind.

Ville ikke kongen ha trykte bøker?

–Trykte bøker på den tiden var ikke så vakre. De var ikke unike, og hadde lavere kvalitet. Ungarn hadde heller ingen trykkpresse, sier Zsupán.

Workshop på slottet

Mange av bøkene til biblioteket ble bestilt fra Italia, særlig Firenze. Andre bøker er laget av kongens egne illuminatorer og bokbindere på slottet de siste to- tre år før hans død. Ledende italienske mestere arbeidet i verkstedet, og kollegaer lærte av dem gjennom imitasjon. De kunne også restaurere skadede sider. Zsupán forteller at det var viktig å ha antikke greske forfattere i original, og ikke oversettelse. I en monter ligger en oppslått bok på gresk som mangler halve tekstsiden, komplettert med hvitt pergament. Boken inneholder verk av teologen og lyrikeren St. Gregorius Nazianzenus skrevet i det tiende århundret.

– Restaureringen av pergamentet stammer fra Matthias sin tid, sier Zsupán.

Augustin av Hippo sitt verk The City of Good, innbundet i rød fløyel tiltrekker seg oppmerksomheten. Fløyel er et sårbart materiale, og slike er derfor sjeldne. Spennene er av forgylt sølv.

– Den har originale spenner med kongens våpenskjold på. Den ble donert tilbake av Sultan Abdul Azis, sier hun.

– Kom den fra Istanbul?

– Ja, i 1869.

Boken er kopiert i Roma på 1460-tallet, men innbindingen er gjort i Buda.

– For første gang i bokbindingens historie ble det brukt så mye gull på lærinnbindingen. En italiensk bokbinder laget nydelige komposisjoner, delvis orientalsk og delvis all’antica.

Zsupán går raskt til en av utstillingens hovedattraksjoner, nemlig en bok av den greske sofisten Flavius Philostratos, som inneholder blant annet Histories of the Heroes of the Trojan War.

– Illuminator er den anerkjente Boccardino il Vecchio, fra Firenze, sier hun. og går videre.

–Tidligere trodde man at denne var laget i Firenze, men den er laget i Buda. Pergamentet er ungarsk, og skriveren er ungarsk, sier Zsupán.

Tapt skjønnhet

Biblioteket oppstod altså ved dronning Beatrix sin ankomst til Buda i 1476, og begynnelsen på slutten skjedde da Kong Matthias døde i 1490. De ledende italienske mestrene forlot verkstedet. Deretter stormet osmanske soldater slottet i 1526. I boken Lost libraries står det at dronning Mary av Habsburg flyktet fra de angripende osmanske tropper uten å redde bibliotekets samling, bortsett fra en verdifull messebok, den såkalte “Missal of Bruxelles”. Men hun forsøkte blant annet å redde det kongelige arkiv. Dokumentene ble lastet om bord på en båt, som senere sank, og arkivaliene havnet i Donau. Bøkene i Corvinabiblioteket ble delvis ødelagt og delvis spredt over Europa og USA. Nå er levningene samlet i det digitale.