På vei mot solnedgangen?

La bibliotekene hvile i fred, skrev Kristian Meisingset i Aftenposten 24. okt. 2012. Han mente at bibliotekenes tid var over og at de ville dø ut av seg selv. Nå kan det se ut som tall fra svenske bibliotek gir ham rett. For en tid tilbake kunne vi lese at de svenske bibliotekene var i ferd med å forsvinne. Nyheten, som var hentet fra en lengre reportasje i det svenske kooperasjonsbladet Vi, blebl.a. gjengitt i det norske bransjetidsskriftet Bok365.

Den korte notisen i Bok365 er relativt dramatisk når den gjenngir hva som skjer med bibliotekene i Sverige:

I løpet av de siste 25 ar har 435 bibliotek blitt lagt ned i Sverige, og i snitt kaster, selger eller makulerer bibliotekene 8400 bøker daglig, viser en gransking foretatt av det svenske bladet Vi.

Minskningen betyr at en firedel av Sveriges folkbibliotek har forsvunnet mellom 1998 og 2020.

Bladet Vi’s gransking viser også at antallet utlånte bøker i den samme perioden har gatt ned med 35 prosent, samtidig som antall bøker i bibliotekene har minsket med over 33 prosent.

I artikkelen kobles tre fallende trender sammen. Fall i utlån av bøker, fall i bokbestand og fall i antall bibliotekavdelinger. I Sverige peker alle piler nedover. Spørsmålet vi må stille oss er: Hvordan står det til i Norge? Er utviklingen den samme, og er det egentlig årsaksammenheng mellom de tre utviklingstrekkene som trekkes opp i artikkelen fra Sverige?

I grafen over har vi lagt inn endringene i Norge på de samme parameterene som brukes i den svenske artikkelen for perioden fra 2008 til 2019.

Den grå kurven viser den prosentvise nedgangen i antall bibliotekavdelinger i Norge. Antallet bibliotekkavdelinger er redusert fra 799 i 2008 til 665 i 2019. Det er et fall i antall avdelinger på 17 prosent.

Den gule kurven viser et fall på 24 prosent i bestanden av fysiske bøker, fra 19,5 millioner bøker til 14,8 millioner bøker.

Den blå streken viser at utlånet av fysiske bøker har sunket med 17 prosent i den samme perioden 14,8 millioner utlån i 2008 til 12,2 millioner utlån i 2019.

Når en ser på disse tallene og de nedadgående grafene isolert, synes konklusjonen opplagt. Det går nedover med bibliotekene og én dag er det slutt. Når dette likevel ikke blir konklusjonen, skyldes det at tallene hverken kan eller bør leses isolert. I tillegg bør det også legges inn noen flere forutsetninger.

At antall bibliotekavdelinger synker betyr ikke at det er bibliotek som legges ned, men at bibliotekavdelinger forsvinner. Skillet kan virke semantisk, men det har stor betydning. Det er den enkelte kommune som har ansvar for driften av folkebibliotek. Det betyr at kommunene kan legge ned avdelinger, men de må ha bibliotek. Noe som bl.a. ble understreket ved den siste revisjonen av bibliotekloven i 2013.

Når det gjelder antall bøker i bibliotekene har det vært en ønsket utvikling i de norske folkebibliotekene å få ned bestanden. Dette ble bl.a. understreket i Nasjonal bibliotekstrategi 2015 – 2018. Det har i en årrekke vært enbibliotekfaglig anbefaling å rydde i bibliotekenessamlinger. Bade for å gi rom for andre aktiviteteri biblioteklokalene og for å skape en tydeligereprofil for aktiv formidling. Nedgangen som har vært i antallet bibliotekavdelinger har nok også bidratt til nedgangen i bokbestanden.

Det kan være flere faktorer som påvirker bokutlånet og befolkningens lesevaner generelt, noe av dette kan nok forklares bl.a. som et resultat av endrede medievaner. For bibliotekene vil det likevel være et mål å øke utlånet, ikke minst til barn. Kurven for utlån viser også en utflating og et lite oppsving fra 2017 til 2019.

Den viktigste grunnen til å avvise påstanden om at bibliotekenes tid nå er over, skyldes likevel at disse tallene ikke viser hele bildet av hvordan utviklingen i bruken av folkebibliotekene har vært i samme periode.

Endringene i bibliotekloven som trådte i kraft 2014 og den nasjonale bibliotekstrategien fra 2015 hadde begge som formål å få folk til å komme tilbake på biblioteket. Andelen av befolkningen som bruker biblioteket blir målt med befolkningsundersøkelser som har blitt gjennomført av SSB ca. hvert tiende år. Den siste undersøkelsen SSB gjennomførte i 2015, og viste at rundt 40 prosent av befolkningen hadde besøkt et folkebibliotek i løpet av det siste året. Det var en nedgang på rundt ti prosentpoeng fra undersøkelsen som ble gjennomført i 2005.

I grafen på forrige side har vi lagt inn endringene i besøk i perioden 2008 til 2019.

Denne kurven viser at antall besøk har økt med 17 prosent, fra 22 millioner i 2008 til 26 millioner i 2019. Dette er også i tråd med andre funn. I forbindelse med evalueringen av nasjonal bibliotekstrategi i 2018 svarer 54% av befolkningen at de hadde besøkt biblioteket i løpet av det siste året.

Et folkebibliotek er mer enn oppbevaring og utlån av bøker. I nåværende nasjonale bibliotekstrategi beskrives de norske folkebibliotekene slik: Bibliotekene er, og skal være, åpne,inkluderende og tilgjengelige steder for rekreasjon,debatt, opplysning og kunnskap. Relevant i gårer ikke alltid relevant i morgen.Det er mulig at reduksjon av boksamlingene og antall bibliotekavdelinger har vært helt nødvendig for å komme hit.