Leselyststrategi: Sats på bibliotekene

I bibliotekene er det litteratur i hyllene, kompetanse blant bibliotekansatte og et stort engasjement for lesing. Bibliotekene har allerede lesefremmende tiltak som treffer bredt.

Det å skape engasjement for lesing sitter i ryggraden til bibliotekene. Derfor må bibliotekene ha en sentral rolle når en ny strategi for leselyst meisles ut. I biblioteket er litteraturen overalt. Der er det også en infrastruktur for å jobbe med lesing for alle, og ikke bare for dem som leser mye fra før.

Bibliotekene har mye erfaring med å samarbeide med andre grupper som barnehager og skoler, frivillige organisasjoner, leseombudene og flyktningmottak, for å nevne noen.

Lesing for alle

Norsk Bibliotekforening ønsker en leselyststrategi for alle. Svak leseforståelse finner vi i alle aldersgrupper. Vi mener at både Kultur- og Kunnskapsdepartementet må på banen. Et bredt samarbeid for leselyst er nødvendig.

Langsiktige tiltak

Vi ønsker en leselyststrategi som har en langsiktig satsning. For å gi varig leseglede hos barn, unge og voksne, må det permanente innsatser til. En presisering av formål, bruk og innhold av skolebibliotek i ny opplæringslov, vil for eksempel være et permanent tiltak for leselyst.

Regjeringen kan gi styringssignal til fylker og kommuner om satsing på lesing i tillegg til egne insitamenter som prosjektmidler.

En styrking av leseorganisasjonenes viktige arbeid vil også være et langsiktig tiltak.

Styrk innkjøpsordningen

Vi ønsker en økning i innkjøp av barne- og ungdomslitteratur. Barn og unge trenger et rikt utvalg av god litteratur for å bli gode lesere. Vi ønsker også en økning når det gjelder innkjøp av sakprosa og tegneserier. Denne typen litteratur kan vekke leselysten hos dem som ikke leser skjønnlitteratur.

Innkjøpsordningen bør også inkludere distribusjon til skolebibliotek som en fast ordning. I dag er det en tidsbebegrenset ordning for 200 grunnskoler. Ved å utvide ordningen vil flere skolebibliotek få tilgang til god og oppdatert litteratur.