Det kompliserte redaktøransvaret

Hvor gar grensen for hvem man skal slippe til i biblioteket? Hva slags rolle har biblioteket som samlingspunkt i en tid hvor meninger strekkes til ytterpunktene?

Dette er noen av spørsmålene som har blitt aktuelle i kjølvannet av endringen i folkebibliotekkloven som trådte i kraft i 2014. Her ble det presisert at biblioteket skal «være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt».

Bibliotekstrategien fra 2015–2018 fulgte opp ved å legge vekt på arrangementer og debatt, og mange bibliotek har fått støtte til lydanlegg og scene-elementer.

– Det setter et litt annet fokus på dette med redaktøransvaret og hvordan man kan sørge for balanse, og så har det satt søkelys på hvilke stemmer som skal slippes til og ikke, sier bibliotekprofessor Ragnar Audunson ved OsloMet.

Vanskelig a snakke om

Bok & Bibliotek har snakket med en rekke biblioteksjefer og andre fagpersoner, og en ting er sikkert: Redaktøransvaret er intet enkelt tema. Flere biblioteksjefer har opplevd at avgjørelsene deres har skapt mye debatt og frustrasjoner.

– Dette er vanskelige ting å stå i som biblioteksjef, og jeg etterlyser tydeligere retningslinjer for hvordan det er forventet at man skal forvalte denne delen av bibliotekloven. Bibliotek og kommuner er svært ulike, men å legge hele ansvaret for tolkinga over på hver enkelt biblioteksjef er ingen god løsning, sier biblioteksjef i Lindesnes Ida Omdal Haaland.

Førsteamanuensis Kim Tallerås ved bibliotekarutdanninga på OsloMet mener det var enklere å være biblioteksjef da hovedfokuset var å drive en boksamling.

– Nå skal man løse nye oppgaver uten etablert praksis eller felles retningslinjer.
Han legger til:

– Dette kan være veldig krevende. Jeg synes ikke tematikken er så lett å snakke om selv når du ringer heller. Her er det tøffe tak og polarisering i mange kanaler.

Må definere ansvaret

Biblioteksjef Anne Torill Stensberg ved Sølvberget i Stavanger er midt i en «all time high» når det kommer til arrangementer på biblioteket.

– Dette ansvaret vi har fått, er noe som må kommuniseres og gjøres tydelig for eierne våre, kommunen. For meg som har et stort apparat rundt meg, er dette greit, jeg er mer bekymra om du er i en bitte liten kommune og står alene og kjemper for uavhengigheten. Kunnskapen om dette feltet hos styrende myndigheter kunne kanskje vært bedre, sier Stensberg.

Tidligere hadde Sølvberget en mer fristilt organisatorisk rolle, som et kommunalt foretak med eget styre og daglig leder. Men etter en omorganisering i 2021, hvor Sølvberget ble lagt under ordinær kommunal drift, sørget Stensberg for å utarbeide et delegeringsreglement.

I dokumentet står det blant annet at bibliotek- og kulturhussjefen har faglig og redaksjonelt ansvar. Stensberg mener biblioteksjefens uavhengighet er særlig viktig i en tid hvor demokratiet er under press.

– Sett at andre typer myndigheter tok over styringen av en by og ville blande seg inn i hva som foregikk i biblioteket i detalj. Veien dit er kanskje ikke så lang som vi skulle ønske, sier Stensberg.

Upløyd mark

I tillegg til bibliotekloven kan man finne formelle krav til biblioteksjefen i forskriften om kvalifikasjonskrav for ansatte i folkebibliotek. Bibliotekets uavhengighet blir også understreket i forarbeidene til bibliotekloven.

Utover dette finnes det ingen regler for hvordan biblioteksjefens mandat og myndighet skal utformes. I praksis betyr det at hver enkelt biblioteksjef må sørge for dette selv i dialog med sin leder.

– Jeg stusser over hvorfor dette er så upløyd mark. Jeg håper du kan gi meg fasiten etter artikkelen din, sier Jannicke Røgler, biblioteksjef i Trondheim. Hun smiler gjennom telefonrøret, men det ligger et alvor bak.

– I Trondheim har vi ikke skriftliggjort biblioteksjefens redaktøransvar. Det bør vi gjøre.

Røglers avgjørelse om å si nei til et eksternt arrangert møte om «den jødiske lobbyen» har nylig blitt klaget inn til kommunen. Arrangørene mener avslaget bryter med biblioteklovens formålsparagraf, og siden dette blir et spørsmål om jus, ligger saken nå hos kommuneadvokaten.

Handlet avslaget ditt om at biblioteket skal vare en trygg arena for alle?

– Det er veldig godt at du sier det. Jeg ser at flere bruker trygg arena som et begrep. Vi vet at jødehetsen har eksplodert i hele verden de siste årene, og det gjør dette til et ekstra ømtålig og problematisk område. Ved å slippe til noen, tråkker du samtidig på noen andre. Det er utrolig vrient. Jeg får vondt innvendig ved å tenke på det, sier Røgler.

Er konsekvensen av et mer debattorientert bibliotek at de besøkende av og til må kjenne på ubehag i møte med meninger de ikke liker? – Ytringsfrihet og demokrati er bærebjelker i bibliotekarbeidet. Selvfølgelig skal vi tåle stemmer vi er uenig med, fastslår Røgler.

Men:
– Bevisst desinformasjon, det trenger vi ikke.

Røgler understreker at bibliotekene ikke er nøytrale rom.

– Samlingene er ikke nøytrale og skal heller ikke være det. Dette er komplekst, men det er essensielt for biblioteket at vi har en uavhengig rolle i kommunen, sier Røgler.

Foreslår redaktørplakat

Hva skjer så om noen kjenner seg støtt av biblioteket? Dersom man sammenligner med redaktøransvaret i pressen, finnes det ingen felles klageinstans slik som Pressens Faglige Utvalg. Det er noe å diskutere, mener Norsk Bibliotekforening.

– I alle fall et slags råd. Vi har ikke vedtatt noen politikk på dette, men jeg synes tanken er interessant for å kunne gi mer kvalifiserte råd til biblioteksjefer og andre som er i tvil, sier leder Vidar Lund.

Biblioteksjef Anne Kristin Undlien i Kristiansand forteller at hun har blitt mer bevisstgjort på ytringsfrihet i forbindelse med Stopp islamiseringen av Norges (Sian) ønsker om å bruke biblioteket (se sidesak). Det har også gjort at hun ser behovet for klarere retningslinjer.

– Jeg synes det ville vært hensiktsmessig med en redaktørplakat, slik som massemedia har, for å sikre uavhengigheten til biblioteket.

Jeg synes den tydeligere poengterer den uavhengigheten en redaktør skal ha overfor sin eier, enn det biblioteksjefsplakaten gjør, sier Undlien.

I 2019 kom «Biblioteksjefplakaten», som er signert Norsk Bibliotekforening, Kulturforbundet i Delta, Bibliotekarforbundet og Fagforbundet. Her står det listet opp en rekke anbefalinger om biblioteksjefens ansvarsområder.

– I biblioteksjefplakaten står det at biblioteksjefen er ansvarlig for arrangementene, men utdyper ikke dette med en beskrivelse av ansvarsfordelingen mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og aktører som ønsker arrangementer på biblioteket, sier Undlien.

Det er delte meninger om biblioteksjefplakaten. Da Jannicke Røgler i Trondheim var leder i Bibliotekarforbundet, jobbet hun selv mye med å utarbeide den.

– Jeg er godt fornøyd med den, og min erfaring er at den fungerer etter hensikten. Flere biblioteksjefer har diskutert den med egen leder. Det har vært veldig nyttig og klargjørende for begge parter, sier Røgler.

Undlien er usikker på hvem som burde ta ansvar for en redaktørplakat, men trekker frem Nasjonalbiblioteket som en mulig aktør. Det har de ingen planer om.

– Vi synes det er positivt at det pågår en debatt og samtale om dette både i media og i fagmiljøene, men svaret på debatten er neppe at Nasjonalbiblioteket lager retningslinjer, sier avdelingsdirektør for Sekretariat for bibliotekutvikling, Svein Arne Tinnesand.

Savner en ryddigere debatt

Kim Tallerås ved OsloMet mener det er viktig å ha tunga rett i munnen i de offentlige debattene omkring bibliotekenes rolle. Han trekker frem Sians ønske om å låne et møterom på Deichman Majorstua som et eksempel på dette.

Deichman sa i utgangspunktet ja, og de tillitsvalgte protesterte kraftig. Saken endte med at Deichman snudde av sikkerhetshensyn, og det hele fikk mye medieoppmerksomhet.

– Her var det mange som blandet sammen ting. Sian skulle ikke ha et arrangement, men de ville leie et lokale til et privat møte. Det er to ulike ting. Det er viktig at man ikke sauser ting sammen når man havner i Dagsnytt 18, sier Tallerås.

På bibliotekarutdanningen har de utviklet noen nye emner for å forberede studentene på bibliotekets rolle i offentligheten. Ett av dem heter Bibliotek og demokrati, et annet er Kultur- og kunnskapspolitikk.

– Det er vanskelig å finne frem til felles retningslinjer annet enn helt basale som er tett opp mot juridiske fortolkninger. Kanskje kan vi som utdanner, bidra til å sende folk ut i felten som kjenner godt til problemstillingene, og som har trent seg på å diskutere dem.

Samtalen i fokus

Bibliotekprofessor Ragnar Audunson forklarer at revideringen av bibliotekloven var en slags oppfølging av arbeidet med ytringsfrihetsparagrafen, som ble endret i 2004.

– Der står det at det offentlige har et ansvar for å legge til rette for en åpen og opplyst samtale. Opplyst betyr at det er kunnskapsbasert. At samtalen er åpen, betyr to ting: at flest mulig synspunkter slipper til, og at deltagerne er åpne for den andres argument, sier Audunson.

Han råder biblioteksjefene til å legge vekt på samtaleaspektet i bibliotekloven.

– Mange debattarenaer, som Dagsnytt 18, er mer som bokseringer, der man er opptatt av konfrontasjon og kun presenterer synspunkter som er ferdige på forhånd. Bibliotekets rolle bør være å organisere en samtale hvor vi tar hverandre i beste mening, og hvor alle etterpå kan tenke på hva de lærte av dette, sier Audunson.

Sians deltakelse i biblioteket er blitt mye diskutert. Gar det en grense ved det Sian star for?

– Det er veldig vanskelig å sette en sånn grense. Flere av synspunktene som Sian representerer i innvandringsspørsmål, gjør seg gjeldende i det norske samfunnet – også på Stortinget – og må absolutt være med i samtalene på biblioteket. Men en del av arbeidsformene som Sian som organisasjon bruker, som å brenne koraner, er med på å kortslutte samtalene. Å trekke inn organisasjonen Sian kan da være kontraproduktivt i forhold til bibliotekets rolle med hensyn til å fremme samtale og deliberasjon.

Uavhengig vs. nøytral

Vidar Lund i Norsk Bibliotekforening mener at Sian i prinsippet bør få låne lokaler til lukkede møter på linje med andre lovlige organisasjoner.

– Men så fort de lager plakater og setter opp offentlig at de har møter på Deichman, da blir det noe annet. Da blir de en del av det åpne programmet som biblioteksjefen har ansvar for, sier Lund.

Han påpeker at det ikke står noen ting i folkebibliotekloven om at biblioteket skal være «nøytralt».

Hva er forskjellen på å være uavhengig og nøytral?

– Når du bruker nøytral, så er du fort over i en sånn 50–50-tankegang. For eksempel: Nå har vi antirasister på programmet, da må vi ha rasister også. Jeg tenker at uavhengighet betyr nettopp at man ikke trenger å tenke sånn, sier Lund.

Han fortsetter:
– Oppdraget til en biblioteksjef er å gjøre biblioteket og aktivitetene relevante for lokalsamfunnet, jamfør bibliotekloven, som bruker ordene kvalitet og aktualitet, sier Lund.

Kim Tallerås ved OsloMet mener vi er inne i en litt kronglete overgangsfase, der bibliotekene venner seg til en mer utadrettet rolle i lokalsamfunnene.

– Vi må nok bare gjennom en smertefull periode hvor vi må akseptere at det er ulike syn på ting.