Sian – det evige spørsmålet

Den omstridte organisasjonen Sian har skapt hodebry for flere biblioteksjefer rundt om i landet. For Anne Kristin Undlien i Kristiansand var en forespørsel fra Sian i 2016 starten på en lang byråkratisk runddans.

Først ville Sian arrangere et åpent møte på biblioteket. Da sa Undlien nei og fikk heller i stand en debatt hvor Sian var i panelet.

Så spurte de på nytt. Undlien sa nei igjen og viste til kommunens strategidokument om rasisme. Sian klagde til kommunen, Undlien fikk medhold. Det samme skjedde to ganger hos Fylkesmannen (nå Statsforvalteren).

Men så kom Sivilombudsmannen (nå Sivilombudet) på banen. De mente at en søknad om å leie lokaler ikke kan «avslås alene med den begrunnelse at leietakers formal ikke er i tråd med kommunens eller folkebibliotekets verdier».

De ba Kristiansand folkebibliotek om å vurdere saken på nytt, men understreket at «biblioteket må ha betydelig rom for skjønn». I uttalelsen skrev de også at det «må kunne legges vekt på hvordan påtenkte arrangementer skal avholdes og hvordan ytringene skal presenteres – forutsatt at vurderingene er saklige og forsvarlige. Spesielt må det kunne legges vekt på om det aktuelle arrangementet er egnet til å bidra til en offentlig samtale og debatt».

Undlien synes uttalelsen fra Sivilombudsmannen var ryddig å forholde seg til, særlig siden den understreket bibliotekets mulighet til å utvise skjønn.

Derfor la Undlien frem noen ønsker, og enden på visa ble at Sian hadde med seg en motdebattant på arrangementet sitt.

Lokalet har betydning

Da Sian-debatten foregikk i Kristiansand, var det også noe annet som skjedde: Folkebiblioteket ble bygget om.

– Sian-møtene jeg først sa nei til, måtte ha funnet sted i det åpne biblioteket, og mange av brukerne ville avgjort ikke likt dette. Men etter ombyggingen i 2017 fikk vi et eget lukket arrangementsrom. Da kan folk velge å oppsøke det selv, sier Undlien.

Hun trekker frem at de fysiske biblioteklokalene kan ha mye å si for hvor grensene går for hvem som får bruke lokalene.

– Det er lettere for bibliotek som har slike separate rom, å være kontroversielle, påpeker Undlien.