34 år med Årets bibliotek 1988–2021: Er det en utvikling i hva som blir sett på som godt og nyskapende bibliotekarbeid?

Prisen Årets bibliotek har blitt delt ut siden 1988. Om vi ser på begrunnelsene fra da Larvik bibliotek fikk den første prisen i 1988, til Østsiden bibliotek ble tildelt utmerkelsen i 2021 – kan vi da avlese faglige og politiske trender og utviklingstrekk på bibliotekfeltet?

Vi kan for det første slå fast at vi har å gjøre med en pris som først og fremst er en folkebibliotekpris. Av de 32 tildelingene i disse årene, det ble ikke delt ut pris i 1989 og 2006, har 22 gått til folkebibliotekfeltet. Universitets- og høgskolebibliotek og spesialbibliotek som NRK-biblioteket og Helsebiblioteket har fått seks tildelinger. Tre har gått til bibliotek i grunn- og videregående skole.

Av de 22 tildelingene som har gått til folkebibliotekfeltet, har de aller fleste gått til operative kommune- eller avdelingsbibliotek. Men tre fylkesbibliotek – Østfold, Buskerud og Trøndelag – har fått prisen. Det samme har fellestjenesten Det flerspråklige bibliotek og én mobil tjeneste, bokbussen i Vesterålen, som vant i 1990.

Deichmans rolle som lokomotiv for norske folkebibliotek bekreftes. Fem av prisene er gått til Deichman: Torshov filial fikk den i 1996, Holmlia vant i 2002, Det flerspråklige bibliotek vant i 2003, Biblo Tøyen vant i 2017, og endelig det nye biblioteket i Bjørvika som vant i 2020.

Inkluderingsarena

Tildelingene til Deichman illustrerer også betydningen av et gjennomgående tema som kom inn kanskje først og fremst i og med tildelingen til Torshov i 1996, og som fra da av ble viktig i svært mange jurybegrunnelser: integrasjon av innvandrere og språklige og kulturelle minoriteter. Den flerkulturelle jentegruppa og samtalegruppe for innvandrerkvinner var sentrale i jurybegrunnelsen da Torshov fikk prisen. Tilsvarende begrunnelser var også viktige da Holmlia filial fikk prisen i 2002, og naturligvis også da Det flerspråklige bibliotek vant i 2003. Også Biblo Tøyen har en innretning mot ungdom i en flerkulturell bydel.

Utover på 2000-tallet har integrasjon og arbeid med mangfold stått sentralt i mange av begrunnelsene. Da Berg bibliotek fikk prisen i 2015, beskrev for eksempel juryen hvordan biblioteket befordrer «kulturmøter der oldemor fra Mefjordvær hjelper eritreiske ungdommer». Da Trøndelag fylkesbibliotek fikk prisen i 2019, la juryen hovedvekt på det de beskrev som dette bibliotekets livsviktige arbeid «for de små samiske språkene i Sápmi og for kulturelt språkmangfold i hele Norge». Inkludering og den flerkulturelle dimensjonen kan slik sies å ha vært et gjennomgangstema fra tildelingen til Torshov bibliotek i 1996 og fram til de siste tildelingene.

Næringslivet og digitalisering

Da utmerkelsen Årets bibliotek ble lansert i 1988, var innføringen av IT i norske folkebibliotek i sin vorden, men man var i aller høyeste grad i startgropa. Vi var enda noen år unna både world wide web og sosiale plattformer, men at framtida var digital, var det knapt noen tvil om. Nyliberalismen hadde vunnet det ideologiske hegemoniet, og brukerbetaling for visse tjenester ble diskutert. I Sverige forsøkte man seg med å sette ut ansvaret for bibliotek til private allerede i 1990 – såkalt «bibliotek på entreprise». Hvordan gjenspeiler slike utviklingstrekk seg i hva slags tiltak og innovasjoner som er blitt belønnet med bibliotekfeltets høyeste utmerkelse?

Vi finner noen ganske få eksempler fra de første årene – egentlig bare ett – der tildelingen er begrunnet med tiltak og innovasjoner som var typiske for siste halvdel av 1980-tallet og 1990-tallet. I 1991 fikk Nærøy bibliotek prisen. En av de sentrale begrunnelsene for prisen var knyttet til dette bibliotekets arbeid for å utvikle tjenester for det lokale næringslivet. Det var noe man var svært opptatt av på den tida, men er nok dette noe relativt få ser på som et sentralt satsingsområde for bibliotekene.

Men ellers er det påfallende hvordan man allerede i begrunnelsen for den første tildelingen i 1988 vektlegger temaer som har vært gjennomgående gjennom mesteparten av prisens historie. Da Larvik bibliotek dette året fikk prisen, la juryen vekt på bibliotekets bestrebelser på å få til interkommunalt samarbeid og dets arbeid for å gi brukerne tilgang til publikumsterminaler. IT og digitalisering er et av de temaene som går igjen i begrunnelsene utover på 1990-tallet så vel som på 2000- og 2010-tallet. Men hva man er opptatt av på denne fronten, har naturligvis endret seg som følge av den teknologiske utviklingen. Da biblioteket ved Lillehammer videregående skole fikk prisen i 1994, var det at man kunne tilby elevene tilgang til CD-ROM en viktig del av begrunnelsen, mens Buskerud fylkesbibliotek – prismottaker i 2010 – ble framhevet for sitt arbeid med e-bøker. I 2012 var digital formidling en sentral begrunnelse for å gi Lom folkebibliotek utmerkelsen Årets bibliotek. Altså fra å tilby brukerne publikumsterminaler via CD-rom og e-bøker til digital formidling.

Én gang har et heldigitalt bibliotek fått prisen: Helsebiblioteket i 2011. Men da var nok det demokratisk fortjenstfulle ved å gjøre helseinformasjon allment tilgjengelig minst like viktig som den teknologiske biten. Utvikling av digitale tjenester og digital formidling var også viktig da Juridisk fakultetsbibliotek ved Universitetet i Oslo vant i 2000, for eksempel utvikling av en juridisk fagportal.

Samarbeidsbibliotekene

Da den første prisen ble delt ut i 1998, var administrativ innovasjon i form av interkommunalt samarbeid en viktig del av begrunnelsen i tillegg til publikumsterminalene. Organisatorisk og administrativ utvikling har også vært et gjennomgående tema i begrunnelsene gjennom prisens snart 35 år lange historie. Da Østfold fylkesbibliotek fikk prisen i 2004, dominerte slike administrative og organisatoriske forhold begrunnelsen, for eksempel utvikling av felles låneregler, regionalt samarbeid og organisering av transport av bøker mellom samarbeidende bibliotek både i Østfold og på svensk side av grensen. Både da Torshov fikk prisen i 1996, og da Stormen og Bodø vant i 2018, la juryen vekt på tverrsektorielt og tverrprofesjonelt samarbeid. Handelshøgskolen BI vant i 1993 blant annet fordi de var flinke til å samarbeide med andre bibliotek, også folkebibliotek. Tverrfaglighet og samarbeid, men ikke minst aktiv formidling, sto sentralt da Realfagsbiblioteket ved Universitetet i Oslo fikk prisen i 2016.

Bibliotekets rolle som møteplass i lokalsamfunnet har vært en hovedsatsing det siste tiåret. Men det kom tidlig inn i begrunnelsene for pristildelingene. Da Stavanger bibliotek vant i 1995, framhevet juryen arbeidet med å utvikle biblioteket som «sosialt rom» for byen. Det var første gang møteplassdimensjonen var eksplisitt tematisert i begrunnelsene. Men fra da av har dette vært et viktig tema i svært mange av tildelingene.

Jeg hadde en hypotese da jeg startet gjennomgangen av tildelingene og juryenes begrunnelser: Gitt alle de flotte bibliotekbyggene vi har fått de siste årene, med Deichman som toppen av kransekaka, har det ledet til en utvikling der vi etter hvert har å gjøre med en arkitekt- og designpris? Den mistanken ble avkreftet. Rett nok har vi noen tilfeller der bibliotek har fått prisen samme år eller kort etter at de flyttet inn i nye lokaler. Vinneren i 2014, Molde bibliotek, flyttet inn i nye lokaler to år før, mens både Stormen i Bodø (vinner 2018) og Deichman Bjørvika (vinner 2020) begge fikk prisen det året de ble innviet. Man kan naturligvis spørre seg om det i de tilfellene er like mye en pris til arkitekt og interiørarkitekt som biblioteket og bibliotekarene. Men det er tydelig at prosessen mot nybygg har generert en grad bibliotekfaglig og ikke bare arkitektonisk innovasjon som i aller høyeste grad gjør tildelingene rimelige.