– En åpen og opplyst offentlig samtale

– Ytringsfriheten har svært gode vilkår i Norge i dag, innledet lederen for kommisjonen presentasjonen sin.

Det er ikke grunnlag for å si at offentlig debatt er dominert av hatprat, slik det av og til fremstilles. Det er heller ikke grunnlag for å si at Norge blir stadig mer polarisert.

– Ytringsfriheten står sterkt som verdi, understreket Stavrum.

«Toleranse og mangfold» i Grunnloven

Kommisjonen fokuserer i utredningen på hvordan vi kan videreutvikle og styrke en åpen og opplyst offentlige samtale i tiden fremover. Grunnlovens § 100, som kommisjonen har tatt utgangspunkt i, lister opp de tre klassiske begrunnelser for ytringsfrihet, nemlig sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse. Kommisjonen foreslår å tilføye toleranseog mangfoldsom del av begrunnelsen i Grunnloven.

– Ytringsfriheten er for å trene vår evne til toleranse, til å tåle meninger som byr oss imot, og som vi er uenig i, og møte dem med ord, i stedet for undertrykkelse eller vold.

Mål for identitetspolitikken

– Det er viktig å ha som mål å utforme en universell offentlighet, sa Løken Stavrum. Det er viktig med en bred tilknytning til, og deltakelse i det offentlige ordskifte.

– Det vil si at flest mulig har tilgang på relevant informasjon, at de kan koble seg på og engasjere seg i de saker som er viktige for hver enkelt av oss. At en har ressursene og mulighetene til å ytre seg, understreket hun.

Kommisjonen er særlig bekymret over de funksjonsnedsattes situasjon og deres mulighet for tilknytning til det offentlige ordskifte.

– Vi mener også at det er viktig at man har klart for seg klasseperspektivet når vi diskuterer ytringsfrihet, sa hun, og påpekte videre at det norske ytringsrommet gjennom historien er utvidet. Det gjelder bønder, industriarbeidere og kvinner.

– Alle de har måttet kjempe seg plass i det offentlige ordskiftet. I dag kaller vi dette for identitetspolitikk. Kommisjonen mener at målet med dagens identitetspolitiske kamper bør være å utvide det retoriske medborgerskapet for flere grupper. Ikke innskrenke ytringsrommet for andre.

Samarbeid, ikke straff

– Et sterkt og mangfoldig sivilsamfunn og et fornuftig regulert ytringsrom er den beste garantien for en solid og reell ytringsfrihet, sa hun. Flere forbud og mer straff er ikke noen god løsning. Det er heller viktig å samarbeide om en sunn ytringskultur. Men det finnes fortsatt utfordringer, kanskje særlig i det digitale.

– Det finnes ingen kvikkfiks for utfordringer i ytringsrommet vårt. De som skulle ønske seg en kvikkfiks må finne seg et mer diktatorisk samfunn å leve i.