Roboten tar skrankevakten

Allerede i 2016 ble lånere ønsket velkommen til biblioteket ved Konan universitet i Kobe av en velvoksen robotbjørn. Med håndbevegelser kunne bjørnen instrueres til å vise kart over etasjene eller gi en kort introduksjon til biblioteket. For noen måneder siden lanserte forskere ved Fakultet for intelligens og informatikk en ny medhjelper: So-ta, roboten som jobber i informasjonsskranken.

So-ta i førstelinjen

Universitetet kjøpte bordroboten So-ta for en sum tilsvarende rundt 15 000 norske kroner av firmaet Vstone. Den er koblet til skytjenester for talegjenkjenning, ansiktsgjenkjenning og talesyntese. Roboten leser opp skrevet tekst og simulerer mennesketale. Forskerne Tomohiro Umetani og Tatsuya Kitamura har sammen med studenter og personell fra universitetsbiblioteket videreutviklet den til en assisterende skrankebibliotekar. Bibliotekarer jobber som kjent ikke bare i skranken. Mange oppgaver utføres mellom hyllene, på kontoret eller andre steder.

– Det er et en ulempe for brukerne at bibliotekarene ikke alltid er tilgjengelige i skranken, sier Umetani.

Løsningen ble å plassere So-ta i førstelinjen. Den er programmert til å avklare brukerens ønsker, for så å gi bokanbefalinger ut fra disse ønskene. Roboten avlaster dermed med enkel veiledning. Lånere som er uvant med å bruke tastaturet til å søke etter materiell, får et brukervennlig alternativ. Roboten bidrar også til å trekke brukere inn i biblioteket.

– So-ta stimulerer studenter til å komme innom. De er veldig interessert i dette biblioteksystemet, og det får dem til å komme oftere, forteller bibliotekdirektør Yusuke Kinari.

En samtale med roboten

Tomohiro Umetani starter en videosnutt. Vi ser en bruker sette seg foran roboten, som kan oppdage ansikter. Etter tre sekunder starter den en dialog.# Oversatt til norsk av Noriko Jentschke.

– Hva kan jeg hjelpe deg med? sier So-ta vennlig.

– Hallo, svarer brukeren.

– Hallo, hva kan jeg hjelpe deg med?

– Kan du anbefale en bok?

Roboten nikker.

– Du mener bokanbefaling? Fra hvilket fag?

– Kunstig intelligens.

– Jeg skal gi deg noen anbefalinger fra kunstig intelligens.

So-ta søker i bibliotekkatalogen ved hjelp av pc-en og viser en bok fra søkeresultatet på skjermen.

– Jeg anbefaler boken AI Economy. Takk for at du bruker meg, bukker roboten.

Kitamura forklarer at systemet velger boken tilfeldig og ikke ut fra brukerens preferanser. – Vi prøver nå å utvikle systemet for å få mer detaljert informasjon fra brukeren om hvilken bok vedkommende ønsker. Det er det neste målet.

Dersom talegjenkjenningen ikke fungerer, ber So-ta brukeren om å gjenta. Dersom dette ikke hjelper, ringer den etter en av de ansatte.

Utviklerne tenker seg at dette skal kunne fungere som fjernhjelp, og at de ansatte kan gi støtte fra kontoret eller andre steder. Samtalene forblir anonyme, forteller Umetani, siden roboten ikke bruker personlige identifikasjonsdata som navn. Den lagrer heller ikke bildedata.

Konturer av fremtiden

– Faste bibliotekbrukere foretrekker å ikke bruke So-ta, sier Kitamura.

De som er vant med å bruke tastaturet, gjør fortsatt det. Det tar lengre tid å søke via konversasjon med roboten, og noen ønsker ikke å lage lyd i et stille bibliotek. Roboten blir likevel brukt, og utviklerne fortsetter å gjøre den stadig bedre.

Etter at videointervjuet er avsluttet, sender Kitamura en e-post der han forteller om en ny test av brukervennlighet. Den viste at vanlige studenter foretrekker robotsystemet fremfor å søke via bibliotekets webside. «Vi håper So-ta får dem til å komme oftere og nyte å lese bøker», skriver han.

Utviklerne ser for seg at So-ta også kan brukes av folkebibliotek, for eksempel i møte med eldre og unge lånere, som ikke alltid er så gode til å skrive på tastatur. Smittefaren blir også mindre når man ikke bruker tastatur og datamus.

Kanskje ser vi konturene av fremtidens bibliotek her i Kobe.

Bibliotekdirektør Yusuke Kinari tenker på roboten som en digital assistent.

– Jeg tror roboten er som Apple sin Siri. Vi kan sitte foran den og gi noen nøkkelord, tittel eller forfatter, sier Kinari.