Fjernlånsordningen er statens ansvar

Kostnadene knyttet til fjernlån må ned, sa Aslak Sira Myhre under Biblioteklederkonferansen i oktober. Finnes det ingen alternativ til nasjonalbibliotekarens løsning og signal? Fjernlån og lånesamarbeid koster det det koster!

Lov om folkebibliotek slår fast at alle kommuner skal ha et folkebibliotek og at «folkebibliotekene er ledd i et nasjonalt biblioteksystem». Hvert enkelt bibliotek er med andre ord i lovs form pålagt å være del av et lånesamarbeid som omfatter alle bibliotek i landet. En fungerende fjernlånsordning krever at bibliotekene etterlever uskrevne regler om selvforsyningsgrad. Synkende selvforsyningsgrad de senere år har ført til økt fjernlån. En konsekvens av dette er at landets største folkebibliotek yter stadig mer til lånesamarbeidet – og deres kostnader øker vesentlig mer enn regulereringer som følger av konsumprisindeksen. I mai varslet Norges største folkebibliotek, Deichman i Oslo, at de vil begrense sitt fjernlån framover. Bakgrunnen for beslutningen deres er høye kostnader til bibliotektransport, og at innbyggere i Oslo har liten eller ingen nytte av fjernlånsordningen.

Fjernlån er dyre utlån, men de er også svært viktige, og de viser potensial for å utnytte fellesressursen som samlingene i landets bibliotek representerer. Alle bibliotek kan og skal ikke ha alt, men alt skal være tilgjengelig når behovet er der! Lånesamarbeidet representerer både en utrolig god utnyttelse av ressursene og en løsning helt i pakt med bibliotekets idégrunnlag.

Fjernlånsrapporten ble presentert i Bok & bibliotek 3/22 og ligger tilgjengelig på bibliotekutvikling.no. Den viser at bibliotekenes kjøpekraft i snitt er redusert med nær 22 % i perioden 2008–2019. Resultatet av reduserte innkjøpsbudsjetter og økte kostnader til lånesamarbeidet blir et dårligere tilbud i det lokale biblioteket og til de lokale brukerne. På sikt kan det føre til et totalt sammenbrudd av lånesamarbeidet. Jeg aner konturene av en slags «fattigmannsform» som ikke oppfyller lovens egentlige intensjon eller fjernlånets potensial. Noen av de store taperne er masterstudenten som ikke lenger kan ta det desentraliserte studiet, og hen som tar videreutdanning på siden av jobb.

Løsningen er enkel – kostnadene til transporten som kreves for et fungerende lånesamarbeid, må dekkes av staten!

I biblioteklovens kapittel om statlige oppgaver slås det fast at departementet har ansvar for å ivareta statlige bibliotekoppgaver i henhold til loven: «Statlige oppgaver omfatter bibliotekformål som ikke naturlig hører inn under den enkelte kommunes ansvarsområde, eller som er av særlig betydning for opprettholdelse av et nasjonalt biblioteksystem» (§9, min utheving).

Jeg forventer at NB videreformidler utfordringen som Deichmans brev så tydelig uttrykker, til det politiske nivå og kulturministeren. Og hvor er NBF og fagforeningenes stemmer? Dette er en sak det haster å få formidlet videre!

Så langt har jeg ikke hørt en eneste sentral politiker kommentere utfordringen. Det er på tide å våkne opp og høre etter hva som faktisk er de viktige sakene for oss som møter bibliotekbrukerne hver dag!