Lesingens plass i innsattes liv bak murene

Vi er på Agder fengsel, Froland, en enhet med høyt sikkerhetsnivå og plass til 200 menn.

Bygningene er omgitt av store uteområder med høye gjerder. Hele fengselsområdet er som en festning, det er strengt og dystert. Connie låser oss gjennom en lang rekke porter og dører.

I et av byggene er biblioteket. Det kunne ha vært et hvilket som helst annet lite folkebibliotek med bokhyller, utlånsskranke, innleveringsboks, utstillinger, sittegrupper og tilbud om arrangement.

Shared Reading

Seks innsatte kommer ruslende, drikker kaffe og prater med bibliotekarene om fengselsrutiner og trening. Stemningen er lett og fleipete. Vi starter dagen med en Shared Reading-lesegruppe. Jeg har med novellen Nu lukker seg mitt øye av Ernest Hemingway. Jeg leser høyt og inviterer til å snakke om teksten slik de opplever den der og da. Vi snakker om fisketurer, det å være nær døden, om å være i krigen, minner, søvnløshet, det å ha tanker som gnager i hodet.

De innsatte trekker linjer til egne opplevelser og filmer de har sett, og lytter oppmerksomt til det de andre har å si. Refleksjonene de kommer med, er gode og interessante. Dette er en gruppe observante lesere. Vi sitter konsentrert og fordypet i teksten i nærmere to timer før de innsatte går til sin innlåsing. Innlåsingen er tiden når betjentene har pause. Da må de innsatte på cella.

Fire kommer tilbake til biblioteket etterpå: Filip, Ihtsham, Christian og Ronnie. Filip og Ihtsham jobber i biblioteket som en del av arbeidsplikten i fengselet.

Vi drikker kaffe, spiser frukt og småprater sammen med avdelingsleder på Froland Marit Fidje og Connie Grut om hva de liker å lese, om det er noen bøker de husker fra barndom og oppvekst, og hva biblioteket betyr for dem. Hva de sitter inne for, snakker vi ikke om. De fire er ivrige og engasjerte. Det er tydelig at litteratur er viktig.

Virkelige hendelser gir boken verdi

Christian har gode barndomsminner fra morens høytlesning av Skatten på sjørøverøya. Her inne har han jobbet i fengselsbiblioteket tidligere og kan godt se for seg å jobbe i bibliotek igjen. Sist han var ute, besøkte han Deichman Bjørvika.

– Det var en egen ro der selv om det var stort. Den siste boka han leste, var Elefantpasseren i Belfast, om bombingen av Belfast under andre verdenskrig. Både elefanter og handling fra virkeligheten appellerer. Det at bøker er basert på virkelige hendelser, gir en ekstra verdi, mener Christian. Han har selv bakgrunn fra Forsvaret, og bøker fra det militære har han sansen for.

– Jeg har lest boken om Trond Bolle, han som ble drept i en veibombe i Afghanistan. Jeg kjenner en som var med i den bilen.

Gjenoppdaget lesegleden

– En bok som gjorde inntrykk på meg, var Tvillingenes dagbok av Agota Kristof, sier Filip. Den beskriver det brutale som om det var noe hverdagslig. Det setter i gang noen tanker. Bøker om menneskeskjebner appellerer til meg, og gjerne fiksjon. Har lest det meste av Jo Nesbø, det er helt grei underholdning, men du går litt lei. Begynte en gang på Mengele Zoo, la den fra meg og plukket den opp igjen senere. Likte den godt da, synes den var veldig bra. Prøvde meg også på Dostojevskij, men måtte gi opp etter åtti sider. Mor leste nesten alle Harry Potter-bøkene høyt for meg. Men ikke bok seks og syv, det ble for trist. Dem måtte jeg høre på lydbok.

Filip leste mye på barneskolen, men det stoppet opp på ungdomsskolen. Han fant tilbake til lesegleden på biblioteket her i fengselet og leser cirka en time hver dag. Når det er innlåsing, henter han frem bøkene. Lesingen gir ham nye kunnskaper og ny innsikt. Han kunne også tenke seg å jobbe på bibliotek.

– Jeg trives godt med å jobbe her og kan godt tenke meg å jobbe på bibliotek når jeg er ferdig med å sone.

Lesing gir ro

Ihtsham starter dagen med å lese i firetiden og leser til han blir låst ut kvart over sju. Det gir en egen ro. Om kvelden skriver han brev og leser brev som han har fått.

– Når jeg er ute, har jeg den samme døgnrytmen som inne. Du vil legge deg klokka ni, da er du trøtt. Den eneste roen du har her, er inne på rommet. Alenetiden er veldig viktig.

De andre nikker gjenkjennende til det.

– Jeg skal være inne i fem år. Det er lang tid. Du må manipulere hjernen din litt for å holde ut. Du kan tenke at nå er det vinter, og så er det sommer. Du må finne på ting som gjør at tiden går fortere.

Før tenkte han at biblioteket og bøker ikke var noe for ham. Men nå leser han mye og for det meste bøker basert på virkelige liv. Den siste boka han leste, var Frihetens øyeblikk av Abida Raja. Jeg tenker nok du skjønner det sjøl, om Christoffer-saken, var sterk lesing, og han måtte ta pauser underveis. Han likte også godt boka av Martin Pedersen, Fengslet av loven. Fra ranskonge til jurist. Biografien om Zlatan og den tøffe oppveksten hans har også vært en viktig bok for ham.

– Jeg liker å lese om virkelige ting. Faller litt av fantasy, det blir bare tull, synes jeg.

Fra barndom og oppvekst husker han ingen bøker. Han ble aldri lest for og var nesten ikke på skolen. Itsham har brukt biblioteket på Tøyen og andre bibliotek i Oslo til å spille spill og lese Donald. I oppveksten var han i kontakt med barnevernet. Han kjenner Abid Raja godt, etter at han var Itshams støttekontakt i ungdomstiden. Abid hjalp ham mye og har sagt at han alltid kan ringe om han trenger hjelp.

Jobben han har nå i biblioteket, liker han godt, og også han kunne tenke seg en bibliotekjobb utenfor fengselet.

– En av betjentene sa til meg en dag da jeg jobbet her: «Jobber du i denne sjappa her?» Jeg måtte sette ham litt på plass da: «Det er ikke en sjappe, det er et BIBLIOTEK!»

– Det bare fenger

Ronnie har lest lite før han kom hit til fengselet i Froland. Da han var ferdig med ungdomsskolen, ble det oppdaget at han var ordblind. Han sier at han har mistet mye.

– Fra barneskolen husker jeg boken om han gutten som jobbet i gruver – Frendeløs var det visst den het, den gjorde inntrykk, altså.

– Jeg kunne hatt en ADHD-diagnose, men det er så mye med de diagnosene, folk ser så annerledes på deg når du har en diagnose. Jeg har rusa meg mye, men har vært nykter i syv uker nå. Inntrykkene blir så mye sterkere når du er nykter. Jeg har vært inne og ute siden jeg var 19.

Men i fengselet har han blitt glad i å lese, og særlig historiske romaner og fantasy.

– Jakten på Olav Tryggvason! Det er fakta, det er historie. Det bare fenger, du lever deg inn i det.

Ronnie er ivrig og engasjert når han ramser opp bøker som han har hatt stor glede av. Bøker om Djengis Kahn, historiske romaner, Game of Thrones, Hobbiten og Ringenes Herre. Ronnie og de andre var begeistret for Shantaram av Gregory David Roberts og Henri Charrières Papillon. Begge er spenningsromaner om kriminelle på rømmen, basert på historier fra virkeligheten. Men Ronnie har også sans for det poetiske og filosofiske.

– Og så liker jeg godt han Coelho, her er det mye å hente.

Itsham snur seg brått til meg.

– Men hva liker du å lese, da? Har du noe å anbefale?

Og som vanlig når jeg blir spurt om den beste boken jeg har lest, har jeg ikke noe godt og klart svar. Jeg ramser opp litt tilfeldige bøker, og nevner min egen Vigdis Hjort-periode. Etter litt rask tankevirksomhet anbefaler jeg bøkene til Elena Ferrante: Her er det både dramatiske menneskeskjebner, historiske hendelser og skildringer av tøffe liv.

Nødvendigheten av å lese

De fire har snakket fritt om lesing, bøker og bibliotek i et par timer. Som hos andre lesere er det bredde og variasjon i litterære preferanser. Noen leser kanskje for å forstå seg selv eller andre bedre, andre for å få litt virkelighetsflukt, for å lære mer om historie eller for å få brukt hodet. Eller alt på en gang. Altså ikke ulikt det jeg selv er ute etter når jeg leser.

Inntrykket jeg sitter igjen med, er at fengselsbiblioteket har gitt dem en inngang til litteratur og lesing som nå har blitt helt nødvendig. De har snakket om å glede seg til å kunne lese og å ha laget seg rutiner med tid til bøker. Lesing gir en nødvendig ro i et liv i fengsel som er stressende og krevende.

– Mange er slitne, det er mye tankekjør, sier Connie Grut. – Vi vet ikke hvorfor de er her, derfor kan vi møte dem for den de er. Hvorfor de er her, kan komme etter hvert. Betjentene har lest seg opp på historien deres, men ikke bibliotekarene.

Marit Fidje er opptatt av å få den gode kontakten med de innsatte.

– Det er viktig å være to på jobb, og helst to hele stillinger. Da kan vi jobbe mer ut mot de innsatte og gå opp til avdelingene. Formidlingen er det viktigste. Vi får ikke vist dem gleden ved å lese bøker hvis vi ikke får tid nok. De innsatte får for liten tid i biblioteket. Det kan være dårlig kommunikasjon mellom betjentene og oss, de kjenner ikke nok til biblioteket og hvor viktig det er for mange. Fengselsledelsen har flotte visjoner for biblioteket, men betjentene må også være informert. Det er viktig at det er god kommunikasjon mellom oss på biblioteket og betjentene.

Biblioteket gir dannelse

Connie Grut er engasjert i hva bibliotek og lesing kan gjøre med de innsatte.

– Vi er ikke en som låser dører for dem. Vi skal ikke noe med dem, men være til stede for dem. Vi ser det skjer en forandring. De har ikke så mye kjennskap til bibliotek før de kommer hit. Men vi ser hva biblioteket og lesing kan gjøre med mennesker. Mange blir overrasket over sin egen reaksjon.

– Vi gir dem en øvelse i det å prate med folk, vi gir dem dannelse. Det er ekstremt viktig. Dette er del av habiliteringen. Vi gjør dem til bedre mennesker når de skal ut i samfunnet igjen. De innsatte må få tid til det. De har ofte for kort tid her før de må opp på cella igjen. Vi tror på det gode i alle, vi bygger på tillit. Vi er opptatt av de mulighetene som biblioteket kan gi.

Lesing gir større perspektiv

For Filip har lesingen i fengselet åpnet opp et helt nytt syn på verden og har gitt ham gleden av å diskutere, og særlig det å diskutere bøker med venner. De innsatte har 30 minutters telefontid hver uke. Filip bruker litt av tiden til å snakke om litteratur.

– Du trodde ikke lesing kunne invadere deg på den måten. Når jeg ringer og snakker med venner, diskuterer vi av og til bøker vi har lest. Jeg har oppdaget at andre også leser mye, og at de leser veldig forskjellige ting. At så mange er glad i å lese, det hadde jeg ikke trodd. En hadde lest Dan Brown, andre leser Kafka, Knausgård, Sult, Why We Sleep, fagbøker og mye annet. Jeg anbefaler ofte bøker til min mor og diskuterer gjerne bøkene vi har lest.

– Det å lese forskjellig litteratur gir meg et større perspektiv, som jo er positivt å ta med utenfor. Jeg gleder meg til å bruke biblioteket når jeg kommer ut.