Utgave: 4/2022

Bokomtaler

Per Pettesons bok Mitt Abruzzo (Forlaget Oktober, 2022) er hans journal fra et halvår under pandemien, fra januar til juli 2021.

Forfatterne Per Petterson stadig kommer tilbake til

Tekst: Kirsti Knutsen

Fredrikstad bibliotek

Petterson skriver så personlig og sterkt, men samtidig så allmennmenneskelig, om livet, om vennskap, om sorg, om arbeid på gården der han bor, og om det som kan være vondt og vanskelig i et menneskeliv.

Han viser oss sin store kjærlighet til litteratur, det finnes henvisninger til så mye som jeg får lyst til å lese, en god del som jeg ikke kjenner til fra før. To av forfatterne Petterson stadig kommer tilbake til, er Joan Didion (1934–2021) og Natalia Ginzburg (1916–1991).

Joan Didion er regnet som en av de store etterkrigsforfatterne i USA, og hennes bok fra 2005, De magiske tankers år, er en man ikke glemmer når man først har lest den. En bok om sorg og tap, kjærlighet, barn og minner fra livet som det var.

Natalia Ginzburgs erindringsroman Familieleksikon ble utgitt første gang i Italia i 1963, men kom på norsk først i 2021. Det er en roman som inneholder dypt alvor og vill humor, om minner og familiebånd i skyggen av fascismen som vokser frem i Mussolinis Italia. På tross av Ginzburgs barske livserfaringer er romanen levende, varm og humoristisk.

Bøkene til Per Petterson, Joan Didion og Natalia Ginzburg byr alle på gripende livsreiser og gir leseopplevelser man er takknemlig for!

Først publisert i Fredriksstad blad sin spalte

«Bibliotektipset».

Uanstrengt og vitalt

Tekst: Tanmayo Olsen

Troms og Finnmark fylkesbibliotek

Rachel Cusk
Omriss
Oversatt til norsk av Agnete Øye

Dette er første bok i en trilogi, fulgt opp av Transitt og Kudos. Faye drar til Aten for å holde skrivekurs. Sidemannen på flyet, venner og elevene forteller henne om livene sine, opplevelser og minner. Samtalene er lett filosofiske. Teksten flyter uanstrengt mellom de ulike stemmene, i et originalt og vitalt språk. Faye selv sier ikke så mye, hun lytter, betrakter menneskene og byen og ensomheten som finnes midt blant oss.





Medisin for nynorske dagar

Gamle menn i syningom er siste bok i Arnfinn Kolerud sin trilogi om Bendik Uføre, Vassbygdas store son og nynorskforkjempar.

Tekst: Vigdis Ødegård

Vestnes bibliotek

Vassbygda er den siste bygda i Noreg der nynorsken framleis til ein viss grad lever. Bendik Uføre har faktisk hamna i eit uføre og vorte ufør, noko som fører til at han må ta smertestillande medikament. Men for ein mann med prinsipp nyttar det ikkje med medisindosett der det står «mandag» og«tirsdag». Så det er berre på dei samnorske dagane, onsdag, torsdag og fredag, at han få tatt medisinane sine.

Midt oppi dette gjennomfører nokon eit muleg attentat mot kongehuset. Det norske flagget på slottet er bytt ut med eit dansk. Dette provoserer kongen så sterkt at det kan sjå ut som om han vil hjelpe nynorsken fram att for å bevare det ekte norske språket. Han tar mellom anna til å snakke nynorsk når han talar offentleg.

Saman med venninna Enella Frø vil sjølvsagt Bendik gjere sitt for å redde nynorsken. Enella har forresten også sitt å stri med. Ho har fått forbod mot å lese for mykje enderim. Ho får nemleg tvangstankar av det og kan berre utføre handlingar som rimar på kvarandre. Dei er med andre ord eit svekt lag.

Så spørst det også kven som har gjennomført attentatet. Er det politiske motiv bak? Eller kan motivet vere språkpolitisk? Kan det vere ein utbrytar frå Vassbygda som står bak?

Utsegna om at «dei gamle Fjell i Syningom» (Ivar Aasen) alltid er eins å sjå, blir også utfordra i romanen.

Lille Tre av Forrest Carter er høyt elsket av mange. Forfatteren påsto at boka var en selvbiografi. Den sanne historien er mye bedre … og mye verre.

Det er ein fryd å humre seg gjennom denne romanen, der dei litterære og språklege poenga kjem tett. Har du ikkje lese dei to første bøkene i trilogien, Når ein først skal skyte nokon og Kom ikkje inn i mitt hus, kan det vere eit tips, men ikkje strengt tatt nødvendig, å starte der for å få samanhengen.

Fra Ku Klux Klan til bestselgerlistene

Husker du Lille Tre, boka om den foreldreløse amerikanske urbefolkningsgutten som vokste opp hos cherokee-besteforeldrene? Alt var jug.

Tekst: Stian Omland

Porsgrunn bibliotek

Lille Tre snakket med trærne og talte varmt om toleranse og balanse med naturen. Forrest Carter påsto at han hadde vært den kloke gutten med de mystiske evnene, og kalte boka en selvbiografi. Den kom ut i 1976 og ble en enorm suksess mange steder i verden, også da Pax forlag utgav Pia Hallings norske oversettelse i 1992. Men alt er altså jug. Ikke sånn all-skjønnlitteratur-er-jug-jug. Skikkelig jug.

Hvem var Forrest Carter? Asa Earl Carter ble født i 1925 i Alabama i USA med skotske og irske forfedre. På 50-tallet var de amerikanske sørstatene sentrum for borgerrettighetsbevegelsen, for kampen mot raseskillelovgivningen. Asa Carter var medlem av Ku Klux Klan og holdt grovt rasistiske kåserier på radioen. Han startet sin egen utbrytergruppe fra KKK fordi han syntes organisasjonen ble for mye gutteklubb og for lite handling. Gruppa til Carter var mistenkt for en rekke kirkebranner.

På begynnelsen av 60-tallet skrev han taler for guvernørkandidat George Wallace i Alabama. Wallaces berømte ord «Raseskille nå, raseskille i morgen, raseskille for alltid» er skrevet av Carter. Men da Wallace ville moderere seg for å nå et større publikum, ble Carter for radikal. Desillusjonert flyttet han til Texas og begynte å skrive bøker under navnet Bedford Forrest Carter, etter en beryktet sørstatsgeneral som var den første nasjonale lederen av KKK. Navnet ble etter hvert til Forrest Carter, og forvandlingen var komplett.

Eller var den det? Var Carter blitt et nytt og bedre menneske som ville gjøre opp for fortida si? Eller skrev han bøker om en presset kultur som ble utsatt for overgrep og forsøkt utryddet av den onde amerikanske statsmakten, og lot han den amerikanske urbefolkningen spille rollen som sørstatebefolkningen? Og hva gjør alt dette med hvordan vi opplever bøkene hans?

Hør mer om Carter og bøkene hans i episode nr. 19 av podkasten Forfatteren & favoritten (fra 18.11.), episode sju av podkasten Bok & bibliotek, eller i «The Reconstruction of Asa Carter» på YouTube.

Først publisert i Telemarksavisa (TA) sin spalte
«Biblioteket leser».

Om å varme opp huset med bananer

La meg gjette, i disse strømkrisetider har du sikkert lurt på hvor mange radioaktive bananer man trenger for å ha nok strøm til et hus?

Tekst: Anders Futtrup

Skien bibliotek

Eller om det er mulig å tenne et bål med lyset fra månen? Og du har nok fundert på hvor stor fysisk plass internett egentlig tar. Les helt til slutten, så får du svarene. Randall Munroe, den smarteste mannen på internett, kan nemlig hjelpe med dette og mer til.

Randall jobbet tidligere med å bygge roboter for NASA. Det syntes han var sånn passe gøy, så i 2006 begynte han i stedet å lage en tegneserie på internett ved navn XKCD. Tegningene er enkle strekfigurer som ofte er morsomme, tidvis ekstremt komplekse, alltid intelligente og noen ganger direkte såre og triste.

Når han ikke lager tegneserier, skriver han smarte bøker med svar på ting du ikke lurte på. Kun en bok er utgitt på norsk, Hva hvis? (Cappelen Damm, 2015), og her finner du utregninger og utgreiinger om såpass varierte tema som sjansen for at du ringer et tilfeldig telefonnummer og sier «prosit» og personen i andre enden faktisk akkurat har nyst, og antall printere du trenger for å holde tritt med endringene som gjøres på Wikipedia hvis du skulle skrevet ut alt sammen. Som dere skjønner, har Munroe et svar på det meste, og han formidler underholdende kunnskap som få andre.

What if 2 er nettopp utgitt, og jeg koser meg med å lære hvor mange arbeidere man hadde trengt hvis man skulle gjøre skam på det kjente uttrykket og faktisk bygge Roma på en dag. Og svarene fra første avsnitt? Du trenger 300 kvadrillioner bananer, så finn deg en annen strømkilde. Nei, du kan ikke tenne bål med lyset fra månen. Og internett tar litt mindre plass enn en oljetanker, om man regner det om til liter.

Først publisert i Telemarksavisa (TA) sin spalte
«Biblioteket leser».

Powered by Labrador CMS