Frihetens veier

– Gjennom Frihetens veier (1945–1949) forstod jeg at menneskers plassering i sosiale klasser bestemmer hvordan man klarer seg i livet. Det var kanskje en deterministisk tanke, men det var også en frigjørende tanke, fordi det også forklarte mye om min livssituasjon. Det ga meg verdifull kunnskap for å bryte ut av et sosialt arvet mønster som var påført meg gjennom samfunnsstrukturer. Før denne erkjennelsen var jeg farget av alt jeg så på TV, blant annet av amerikanske filmer der alle familier virket lykkelige og velstående. Jeg følte skam og skyld over ikke å være en del av dette bildet. Nå begynte jeg å stille meg det store spørsmålet: Finnes det fri vilje?

Dette trigget Nesteren Hasani. Hun innså at hun ikke ønsket en forutbestemt fremtid. Hun ville definere den selv med egne valg og jobbet ekstremt hardt for å bryte ut av et konvensjonelt liv.

Inn for landing

På biblioteket i Ålesund rådhus, tuftet på et fordums fuglefjell, har Hasani nå regjert i litt over ett år. Hun er veldig fornøyd med å lede de ti folkebibliotekene og fengselsbiblioteket i sentrum. Men hvorfor akkurat Ålesund? Spørsmålet henger litt i lufta før Hasani svarer at mange tror hun kom på grunn av en mann.

– Det er så typisk at kvinner får et slikt spørsmål når de søker seg ut i distriktene. Ville en mann fått det spørsmålet? spør hun og avslører at det var den vakre naturen som fikk henne til å gå inn for landing her på Nord-Vestlandet.

Til Ålesund kom hun fra Deichman i Oslo. Men Nesteren Hasani hadde en sommerjobb som flyvertinne ved siden av studiene. Som ung reiste hun på språkreise i fransktimen.

– Med klassen min reiste jeg til Frankrike, faktisk på min 19-årsdag. Ikke så langt fra Montpellier flyplass ligger byen Sète, en by jeg liker godt. Ålesund ligner veldig på den. Det er noe med havet, sundet, fisken og den frie luften.

Ulovlig morsmål

Nesteren kom til Norge som treåring sammen med sine kurdiske foreldre fra Iran. Der var deres kurdiske morsmål ulovlig å bruke i offentlige sammenhenger.

– Vi var en minoritet og på den måten omtrent som samene i Norge.

I likhet med mange kurdere fra Iran er Hasanis familie sekulære, men hun har også jøder og muslimer i slekten. Mange kurdere er sunnimuslimer, mens staten Iran praktiserer sjiaislam og sharialovene. Kurderne blir sett på som en trussel mot sharia. Kurdiske navn blir heller ikke akseptert, derfor har mange kurdere to navn, et sjiavennlig navn og et kurdisk, forklarer Hasani.

– På grunn av mye flytting og et ulovlig morsmål ble det vanskelig for meg å lære norsk de første årene. Du aner ikke hvor mye tid jeg har brukt for å mestre norsk sånn som jeg ønsker. Det har kostet mye innsats. Og ikke minst vilje.

Bibliotekminner

Hennes første møte med et bibliotek var mediateket på Haugen skole i Oslo.

– Vi vet at mange flyktninger og innvandrere besøker biblioteket selv om de ikke snakker norsk. Når det gjelder egne erfaringer, så kan jeg ikke huske at biblioteket hadde en spesiell betydning i min familie. Så da jeg kom til mediateket på skolen, skjønte jeg ikke engang at det var et bibliotek, sier hun.

Men biblioteket var likevel et harmonisk sted.

– Jeg husker at damen på mediateket alltid var blid, åpen og kunnskapsrik. Hun aksepterte meg som jeg var. Her trengte jeg ikke å prestere, men kunne innhente informasjon på egne premisser. Det var for eksempel her jeg fant brosjyrer om utvekslingsmuligheter på skolen. Noe som igjen førte til at jeg som syttenåring hadde et utvekslingsår i London. Etter videregående vendte jeg tilbake til London og studerte musikk og scenekunst, juss og menneskerettigheter.

Fremtidens bibliotek er et makerspace

Nesteren Hasani legger vekt på en modernisering av biblioteket. Samtidig mener hun at mennesker er det viktigste i et bibliotek, i samspill med papirbøkene.

– Innkjøpsordningene til Norsk kulturråd er veldig bra. Den styrker fellesskapet. Jeg håper også det kommer en godt kuratert formidlingspakke med i kjølvannet. Det ville gjøre det enklere å formidle den nye litteraturen og utvikle leselyst.

Biblioteket skal være gratis, gi oppdatert kunnskap og være et trygt sted for alle, understreker hun.

– Å mene noe medfører et ansvar. Bibliotekutvikling trenger aktive innbyggere. Vi skal ha et rom for handling, sier hun og mener at fremtidens bibliotek er et makerspace – et sted for kreativitet, utforsking, kompetanseheving og samhandling.

Hun trekker frem Ålesund litteraturfestival, der hun er styreleder. Festivalen ble opprettet etter et åpent møte der alle som var interessert, kunne bidra med ideer og tanker. Hasani ser festivalen som en viktig sosial arena for språk, litteratur, kreativitet og samhandling.

– Min ambisjon er å utrette noe sammen med folket. Vi må ha en folkelig dialog, der vi forsøker å redusere byråkratiske hindringer. Bibliotekbudsjettet i Ålesund er lavt, likevel klarer de ansatte å få mye ut av pengene. De er kompetente og engasjerte, og det er en glede å jobbe sammen med dem.

Jean Paul Sartre, Frihetens veier. Pax forlag 1968. Omslag av Peter Haars.

Jean Paul Sartre(1905–1980) var en fransk filosof og forfatter og den mest fremtredende representanten for den ateistiske eksistensialismen.

Sartre postulerer menneskets absolutte frihet. Av denne følger at man uopphørlig befinner seg i valgsituasjoner som til enhver tid bestemmer hvem man er. Bevisstheten om at man må velge og aldri på forhånd kjenner det «rette» alternativet, skaper angst som mange flykter fra, blant annet ved å fastholde konvensjonelle og tradisjonelle verdier. Det finnes derfor et grunnleggende skille mellom de menneskene som tar følgen av friheten, og de som bedrar seg selv fordi de tror det er mulig å leve uten å måtte foreta risikable valg.

I 1929 møtte han Simone de Beauvoir (1908–1986), og de ble siden et utradisjonelt par i fransk kulturliv. Sartre ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1964, men tok det kontroversielle valget å nekte å ta imot den.

I den uavsluttede romantrilogien Frihetens veier søkte Sartre å forklare forholdene som førte til andre verdenskrig og hvordan de kan forstås filosofisk, psykologisk, politisk og historisk i lys av den senere utviklingen.

Kilde: snl.no og Pax forlag