Utgave: 1/2023

Flytende bestand – hva kan vi lære av Sverige?

I Sverige har man nå drøyt ti års erfaring med å la samlinger flyte mellom filialer innad i storbyene. Flere masterhavhandlinger har sett på effekten. Ulempene ser ut til å dominere når man vurderer virkningen i forhold til det som skal være bibliotekenes samfunnsmessige rolle.

Illustrasjonene til denne teksten er den kunstige intelligensen DALL-E sine svar på oppgaven: Books floating on river in a Swedish city as painted by Carl Larsson.

Organisatoriskemoter og trender ligger ofte til grunn for endringsprosesser som ledere prøver å iverksette. Her er ikke bibliotekledere annerledes enn andre. Også de har en tendens til å falle for motesvingninger og ta i bruk det som er siste skrik på forfengelighetens marked av ledelses- og organisasjonsoppskrifter.

To slike trender som henger nært sammen, og som berører en helt fundamental dimensjon i bibliotekenes faglighet og rolle – samlingsutvikling – er flytende bokstamme og sentralisering av bokvalg og innkjøp.

Flytende bokstamme vil si at i et biblioteknettverk med mange avdelinger, for eksempel i de store byene, hører ikke lenger en bok hjemme på en bestemt filial. Boka blir værende på den avdelingen der den leveres inn. Begrunnelsene for en slik nyordning er mange. Noen viktige begrunnelser er for eksempel:

Det reduserer transportkostnader og bidrar slik til bærekraftige bibliotek.

Det understreker at bibliotekets samlinger er en felles ressurs for hele det aktuelle nettverket.

Det fremmer brukerorientering. Brukernes valg og adferd får en større innvirkning på samlingsutvikling og samlingsforvaltning enn tidligere.

Sentralisering av innkjøp

Ill.: dall-e

Sentralisert innkjøp innebærer et farvel med tradisjonen der bibliotekaren velger ut og bygger opp en samling med utgangspunkt i kjennskap til lokalsamfunnet hun eller han arbeider i. I stedet overføres bokvalg og innkjøp til en sentralisert enhet. Kostnadseffektivitet og oppbygging av innkjøpskompetanse er sentrale argument her.

Slike trender er det viktigst å vurdere i forhold til hvordan de virker inn på bibliotekenes rolle og samfunnsoppdrag, for eksempel det å gjøre litteraturen tilgjengelig for alle, å bidra til integrasjon og å fremme lesing og interesse for litteratur. I Sverige har en rekke store folkebibliotek tatt i bruk både flytende bokstamme og sentralisering av bokvalg og innkjøp, for eksempel i Stockholm, Göteborg og Malmö. Man har etter hvert mer enn ti års erfaring. Det har vært en ganske omfattende debatt både i fagpressen og i media ellers. Bibliotekarene som har ytret seg i disse debattene, ser ut til å være kritiske til reformene. De argumenterer for at effektene er negative i forhold til målet om å motvirke segregering, og at de gjør formidlingsarbeidet vanskeligere fordi bibliotekarene ikke kjenner egen samling.

Undersøkt i masteravhandlinger

I 2014 evaluerte et konsulentfirma effektene av flytende bestand i Göteborg, som da hadde en tre år lang historie i byen. Deres konklusjon var at de tre hovedmålene – tilgjengelighet til alle medier for alle, økt brukerstyring og kontroll med transport – alle var oppfylt. Etter hvert har det kommet flere masteravhandlinger som analyserer effekten av reformene mer i dybden. Disse stiller nok noen flere kritiske spørsmål til effektene.

Linda Åslund Jerkvall skrev en masteravhandling i 2014 der hun så på effekten av flytende bestand for tilbudet til barn. Hennes avhandling avdekket at systemet ledet til betydelige skjevheter og ubalanser i barnetilbudet. Kanskje var hennes funn noe av bakgrunnen for at man i 2015 bestemte at tilbudet til barn ikke lenger skulle flyte. Johansen Jensen skrev i 2021 en avhandling der han analyserer beslutningsprosessen som ledet fram til flytende bestand og sentraliserte innkjøp i Göteborg. Hans konklusjon er at beslutningsprosessen var lite transparent med svak involvering fra de ansatte. Ledelsen bestemte relativt suverent. Lovisa Liljegren skrev i 2021 en masteravhandling om logistikksystemet Intelligenty Material Management System (IMMS), som er utviklet i Danmark, og som skal bidra til å utjevne de ubalansene som flytende bestand ellers kan skape. En av hennes konklusjoner ser ut til å være at dette systemet er nyttig, men samtidig at man må finne en måte der teknikken og menneskelig faglighet kan samvirke på slik at man ikke styres fullstendig av algoritmene.

«Ressursene flyter fra bydeler med lavt utdanningsnivå, lav inntekt og høy innvandrerandel der brukerne sitter igjen med glisne hyller, til de ressurssterke bydelene.»

Matteusprinsippet

Den siste i rekken av avhandlinger som studerer flytende bokstamme, er Beatrice Bergs fra 2022. Hun har gjennomført en kvalitativ studie ved Göteborgs bibliotek der hun har dybdeintervjuet sju bibliotekarer knyttet til bibliotekfilialer i ulike bydeler som skiller seg fra hverandre med hensyn til etnisitet og sosioøkonomisk status. Hun har disse forskningsspørsmålene:

Hvilke fordeler og ulemper opplever bibliotekarer i Göteborg at flytende samlinger har?

Hva er effekten av at samlingene flyter, først og fremst i et likhetsperspektiv?

Hvordan håndterer bibliotekarene effekter og konsekvenser av flytende samlinger?

Et av hennes hovedfunn understøtter det som mange bibliotekarer har hevdet i debatten i mediene: Ressursene flyter fra bydeler med lavt utdanningsnivå, lav inntekt og høy innvandrerandel der brukerne sitter igjen med glisne hyller, til de ressurssterke bydelene. Bakgrunnen for det er at det som kalles brukerstyring, egentlig er en form for markedsstyring. Markedet forutsetter informerte brukere som kjenner sine egne preferanser, har oversikt over tilbudet og kan gjøre rasjonelle valg. Slik vet vi det ikke er i virkeligheten. Det skaper ulikheter og såkalte markedsimperfeksjoner. Akkurat som i markedstenkningen går tankegangen bak flytende samlinger ut fra at individuelle beslutninger og individuell adferd fra hundretusener av brukere til sammen skal skape balanse og optimal ressursutnytting. Men slik er det ikke. Brukernes kompetanse med hensyn til å utnytte systemet, og for eksempel benytte seg av muligheten til å reservere materiale, varierer svært mye. Og det varierer systematisk mellom bydeler etter de sosiale forholdene som preger de ulike bydelene. Dermed flyter ressursene fra de svakerestilte bydelene til de rikere områdene av byen. Den som har, han skal få, den som intet har, skal fratas det lille han har – Matteusprinsippet som bibliotekene skulle bidra til å motvirke, blir styrende nettopp som et resultat av reformen.

Det som i ord beskrives som brukerorientering, er i virkeligheten en rendyrket New Public Management-reform.

Negative effekter av markedsmekanismene

Ubalansen går ut over bibliotekenes rolle som demokratisk møteplass og opplevelsesarena. I biblioteket skal man finne både det ventede og det uventede. Man skal kunne gjøre nye oppdagelser. Men når hyllene er skrinne, blir det vanskelig å finne det ventede og umulig å finne det uventede.

Et annet av Bergs hovedfunn er at bibliotekarene opplever at rollen som litteraturformidlere blir vanskeligere når man ikke vet hva man har i samlingene og – ikke minst – når man ikke lenger har det tette forholdet til samlingen som man får ved å delta aktivt i bokvalg og samlingsutvikling.

I forrige nummer av Bok & bibliotek skrev jeg om biblioteket som samarbeidspartner i sitt lokalmiljø. Det forutsetter en kunnskap om lokalmiljøet som biblioteket blant annet får ved å tenke samlingsutvikling med utgangspunkt i lokale interesser, behov og utfordringer. De effektene knyttet til flytende samlinger og sentralisert innkjøp som bibliotekarene i Göteborg her peker på, kan svekke bibliotekene som lokalsamfunnsaktør og gjøre dem mindre interessante som samarbeidspartner, fordi den spesifikke bibliotekarkompetansen knyttet til litteratur og formidling som de kan bidra med, tynnes ut.

De svenske masteravhandlingene sammen med debatten i fagpresse og medier ellers utgjør et rikt erfaringsmateriale vi kan nyttiggjøre oss når vi skal vurdere slike reformer i Norge.

Powered by Labrador CMS