Bøker må snakkes ut av hyllene

Norsk Bibliotekforening har en rekke utvalg som er rådgivende organer for hovedstyret og sekretariatet. Utvalgene bidrar i høringer, kunnskapsdeling, arrangerer seminarer og konferanser, og fremmer forslag overfor myndigheter og skaper debatt.

Siri Lindstad er leder i Utvalget for litteraturpolitikk, som ble konstituert i fjor høst. Utvalget skal ta for seg problemstillinger rundt innkjøpsordningen, litteratur-, formidlings-, lese- og språkpolitikk. Utvalget skal følge med i den aktuelle samfunnsdebatten innenfor disse spørsmålene og foreslå tiltak.

Hvor er det du jobber, og hva jobber du med?

Jeg jobber som arrangementsansvarlig i voksenavdelingen ved Gjøvik bibliotek og litteraturhus. Den tittelen sier vel det meste – jeg planlegger og gjennomfører forfattersamtaler, temakvelder, lunsjkonserter og lesesirkel, blant annet. En fredag i måneden har jeg dessuten Litterær støvtørking, hvor jeg snakker om et norsk verk som har blitt litt gjemt og glemt. Og så inngår jeg ellers i den vanlige skranketurnusen – heldigvis, vil jeg si, for jeg liker å prate med lånerne våre. Jeg er opprinnelig utdannet journalist og har jobbet som det i mange år, men gikk lei.

Hvorfor har du valgt å engasjere deg i utvalget for litteraturpolitikk?

Å, det er et stort spørsmål! Jeg har gjennom tidene hatt på meg ulike hatter innen bokbransjen. Jeg har vært med på å drive en bokhandel, jeg har skrevet fagbøker og har jobbet i ulike kulturtidsskrifter, og jeg er litteraturkritiker ved siden av jobben i dag. Jeg har med andre ord sett bokbransjen fra ulike kanter. I alt dette opplever jeg at biblioteket har en helt egen posisjon, som en institusjon som skal være tilgjengelig for alle, ikke minst uavhengig av økonomi. Og vi skal være der for leserne, først og fremst. Jeg synes ofte at det tas som en selvfølge at bibliotekene finnes, og ikke minst at bøkene finnes der. Men jeg tror vi skal verne om denne institusjonen, både i form og innhold. Plutselig er det noen som får det for seg at bibliotekene koster for mye.

Er det noen saker som dere i utvalget har vært særlig opptatt av?

Vi er såpass nykonstituerte at vi så vidt har kommet i gang, og jeg synes det foreløpig er vanskelig å skulle snakke på vegne av «oss». Men vi har selvfølgelig diskutert forslag til ny boklov, og vi har bitt oss merke i regjeringens offensiv for leselyst og begynt å diskutere den. Denne offensiven hilser vi selvfølgelig velkommen, samtidig som vi er opptatt av at det også må fokuseres på voksne (nåværende og potensielle) lesere, ikke bare barn og unge.

Er det noen saker som du tenker er viktige fremover?

Er det ok om jeg svarer litt ambisøst og vidtfavnende her? Jeg er nemlig opptatt av hvordan vi snakker om det å lese, og om hva vi egentlig vil med litteraturen. Jeg tror vi i dag må øve oss litt på å tåle kompleksitet, både i oss selv og hverandre. Vi må kunne leve med at det ikke er snakk om et enten/eller, men et både/og. Og der tror jeg kunsten, inkludert litteraturen, har noe å gi. Verden er ikke enkel, det har den neppe noen gang vært, og vi må kunne leve med det motsetningsfylte og også det litt uforståelige. Jeg synes rett og slett vi har blitt dårlige til å tenke, til å abstrahere og forestille oss. Vi må øve oss mer på å fundere, filosofere, fabulere, fantasere. Om jeg, her i min jobb og gjennom mitt engasjement i Norsk Bibliotekforening, kan bidra til å fremme dette på noe vis, blir jeg glad!

Og om jeg skal være veldig konkret: Vi må verne om (og helst øke) bibliotekenes innkjøpsbudsjetter og styrke skolebibliotekene, og det må være kompetente folk på jobb. Meråpent i all ære, men erfaring tilsier at bøker må snakkes ut av hyllene.

Medlemmer i Utvalg for litteraturpolitikk:

Leder: Siri Lindstad, Gjøvik bibliotek og litteraturhus
Hilde Ditmansen, Tønsberg og Færder bibliotek
Mailin Toft, Stange bibliotek
Helene Voldner, Deichman bibliotek og hovedstyret i Norsk Bibliotekforening
Øyvind Ellenes, forfatter og forlagsredaktør i Forlaget Oktober
Signe Lind, Leser søker bok