På hjul med Mobilis til Piteå og Luleå

Aktivitetsstøtte  fra Norsk Bibliotekforening gjorde turen mulig. Vi var ti personer som reiste til Piteå og Luleå i Norrbotten på sensommeren i fjor. Med på opplegget var også avtroppende og påtroppende ledere i vår svenske søsterorganisasjon Expertnetverket för mobil bibliotekverksamhet.

Bokbiler, bibliotekbusser og bokbåter kan møte folk der de er, enten det er på festival eller i barnehagen. I et samfunn der alle skal ha lik tilgang til informasjon, litteratur- og kulturopplevelser er mobile bibliotek framtidsrettet.

I Sverige satses det på bokbusser. Antallet bibliotekenheter går ned, men tallet på mobile bibliotek er stabilt på omtrent 90 busser. Disse kjører i både grisgrendte og mer sentrale strøk og har til sammen 6000 stopp.

I Norge har vi nå15 bibliotekbusser, og tallet har vært synkende i mange år. Gullalderen for bibliotekbusser var etter at det kom på plass støtteordninger for mobil bibliotekvirksomhet. I 1995 var aktiviteten på topp, med 55 mobile bibliotek og over 300 000 årlige besøk.

Prisvinnende bokbuss i Piteå

Piteå kommun ligger i Norrbotten og er et populært feriested med ca. 42 000 innbyggere. På biblioteket ble vi møtt av Åsa Norström og Britt Bergström, som er ansvarlige for planlegging og drift av Piteå bokbuss. De to bytter på å kjøre, men er begge med på å betjene brukerne. Bokbussen har moderne og godt teknisk utstyr. Ruteplan legges fast for ett år om gangen, og de har 14 dager med faste ruter til skoler og barnehager og 14 dager til allmenne stopp der de ønsker å nå både voksne og barn, mest på ettermiddag og kveld. De har et utlån på 65 000 i året. Åsa og Britt har lagt mye arbeid i å planlegge innredningen i bussen for å komme brukerne i møte på en god måte.

Det spesielle med deres mobile bibliotek er skrankens plassering midt i bussen og i lengderetningen. Dette gir god kontakt med lånerne, og de kan enkelt veilede og betjene utlån og innlevering.

Bokbussen i Piteå ble årets mobile bibliotek i 2021. Juryen la vekt på «ett nytänkande som ger besökarna möjligheter till upplevelser som stärker intresset för bildning, upplysning, utbildning och forskning samt kulturell verksamhet i övrigt, helt i enlighet med Bibliotekslagens skrivning. [...] Alltifrån slajmtillverkning till konstworkshops med kaniner (!) finns på programmet och turlistan sträcker sig från besök på fotbollsturneringar, via välkomstdagar för nyanlända till besök på rättspsyk. Så fort coronarestriktionerna lättar, väntar även en förberedd och efterlängtad digital satsning, i samarbete med universitet och region.»

Åsa og Britt brenner for bibliotekbusstilbudet, og deres entusiasme var det fint å ta med hjem fra Piteå. Vi fikk også en omvisning i biblioteket som lå litt utenfor selve sentrum, men det var lyse og store lokaler med en populær Mamma Mø-skulptur!

Digital bokbuss og fritidsklubb på hjul

Luleå kommun ligger ved kysten og har dobbelt så mange innbyggere som Piteå, ca. 80 000. Biblioteket er en del av Kulturens hus, som var nytt i 2007 og ligger i nærheten av sentrumskjernen i et markant bygg. De 14 kommunene i Norrbotten har et utstrakt biblioteksamarbeid, og hjemmesider er en del av dette.

Leder for Kulturens hus Lena Lundberg Vesterlund tok imot oss. I Luleå har de to bokbusser, hvor den ene er spesialinnredet for barn og unge, og den andre er ment for alle aldre på generelle ruter. Seks personer arbeider fast med den mobile bibliotektjenesten, og fire av disse kan også kjøre bussene. Voksenbussen er nå gammel og skal fases ut til fordel for en splitter ny stor buss. Biblioteket i Luleå er i gang med å endre den mobile bibliotektjenesten til å ha fokus på digitale tjenester, digital litteraturformidling og digital veiledning. Den nye bussen har derfor mye digitalt utstyr, noe som gjorde oss veldig nysgjerrig på hvordan den er innredet, og hvordan den vil fungere både for brukere og ansatte.

I avdelingen Ung i Luleå hadde de kjøpt inne en varebil som var en mobil fritidsgård, eller fritidsklubb, som vi sier på norsk. Det er et tilbud til ungdom, siden hovedbiblioteket hadde en heller dårlig ungdomsavdeling og ingen av bokbussene rettet seg spesielt mot denne målgruppen. Den mobile fritidsgården er kommunenes satsing på ungdom. Det har vært vellykket å dra dit ungdommene er, for å oppnå kontakt. På den måten kan tillit bygges og ungdommene få kunnskap om hva biblioteket kan tilby for dem.

Hva har vi lært?

Vi har lært at mobile bibliotek er verd å satse på for framtida også i Norge. At å nå folk der de er, med formidling og tilgang på litteratur og litteraturopplevelser er et viktig tilskudd til de faste bibliotekenhetene. Videre ser vi at de mobile bibliotekene også er markedsføring av alle bibliotek, og at det for mange mennesker er lettere å gå inn i en bibliotekbuss enn et stort bibliotek.

Vi har sett at svenskene investerer i mobile bibliotek, og at Kulturrådets satsing «Stärkte bibliotek» fra 2018 som ble forlenget fram til 2023, har vært viktig også for finansiering av nye busser i Sverige. Finansieringsordninger for nye kjøretøy er vesentlig for å opprettholde mobile bibliotektjenester ikke minst til barn og unge på skoler og barnehager der vi når mange barn, også de som ikke har foreldre som tar dem med på biblioteket.

Vi har forsterket kontakten med vår søsterorganisasjon i Sverige og snakket med folk som har visjoner for mobil bibliotektjeneste. Det har vært inspirerende og gjør det lettere å ta kontakt senere.

Og vi har lært at fellesskapet vi har i Mobilis, er viktig både faglig og sosialt. Våre medlemmer kommer fra Nord-, Vest-, Øst- og Midt-Norge, og det sier seg selv at det ofte er vanskelig å samles fysisk. På studieturen fikk vi tid til å utveksle erfaringer og snakke om det vi er litt alene om i våre respektive bibliotek fordi vi er få som arbeider med bibliotekbuss i Norge. Så vi lo masse sammen og bygde nettverk.

Noen må gå i bresjen og framsnakke bibliotekbussene og deres potensial også i Norge, og det skal Mobilis fortsette med. Vi har plass til flere medlemmer.