Om Peer Gynt og Sri Lankas tapte litteratur

– Det finnes ingen tamilsk oversettelse av Peer Gynt fra før, forteller Kavitha Laxmi (42), som nå ser enden på den store jobben. Underveis har hun fått hjelp fra flere professorer.

– Jeg leste det jeg fant

Kavita Laxmi har bodd i Bærum i 30 år, helt siden hun som tolvåring kom til Norge sammen med moren. Hun er aktiv kulturarbeider og driver to dansestudio der hun underviser i klassisk tamilsk dans. Hun oversetter også norsk poesi til tamilsk. Til daglig jobber hun som miljøarbeider i Bærum kommune.

Biblioteket på Rykkinn har vært viktig for henne så lenge hun har bodd her.

– Jeg gikk dit og leste det jeg fant. Der ble jeg også kjent med bibliotekar Eva Marie Bellis, som jeg har samarbeidet med, i tillegg til at hun har vært en god støtte gjennom årene.

I dag har Kavitha et eget bibliotek i huset sitt hjemme på Slependen, med overvekt av tamilske bøker i samlingen.

– I Jaffna på Sri Lanka hadde vi et av de største offentlige bibliotekene i Asia, med 97 000 eldre skrifter, noen av dem skrevet på palmeblader. Under krigen i 1981 ble det angrepet og satt i brann, og uerstattelige skrifter og dokumenter gikk tapt. I dag lever tamilene i diaspora, og mange jobber utrettelig og frivillig med å bevare den tamilske litteraturen og språket. Det er blant annet opprettet et digitalt bibliotek med base på Sri-Lanka. Jeg har et ønske om at det offentlige biblioteket kan være en arena for mangfold, et sted med kulturutveksling og dermed også et fristed. Et sted uten bibliotek er helvete, nærmest hvisker Kavitha.

Peer og Krishna

Tilbake til de siste fem årenes oversettelsesarbeid. Peer Gynt-karakteren har vært analysert og kommentert helt siden lesedramaet kom ut i 1867. I 1876 ble det første gang satt opp som scenestykke. Henrik Ibsen skal selv ha sagt at karakteren Brand fra stykket med samme navn (1866) viser hans beste sider, mens Peer viser hans dårligste. Eller som Francis Bull skrev: «Ibsen erklærte engang i en tale at han hadde skapt Peer Gynt» over det materiale av «slagger og bundfald» som han erkjente i sitt eget vesen; men «Brand», sa han, «er mig selv i mine bedste øyeblikke» (Tretten taler på Grini, Oslo 1945 s. 85–91).

Kavitha Laxmis bringer et nytt blikk på Peer Gynt. Han er ofte betraktet som en relasjonsløs drømmer, en som lyver og dikter seg bort fra virkeligheten, sier hun. Han er en karakter som mange i Vesten tar avstand fra. Men hinduguden Kannan, som han deler egenskaper med, blir i den indiske verden hyllet og opphøyet.

– Kannan er en variant Krishna, en guddommelig forfører som leker som et barn. Hvis man sier til en indisk person at han er en Kannan, blir han stolt. Blir en nordmann omtalt som en Peer Gynt, oppfattes det vanligvis ikke som et kompliment.

Kavitha mener Peers mangel på omsorg i barndommen har drevet ham inn i en drømmeverden, der han skaper seg roller som konge og keiser med all den storslagenhet som følger med.

– Solveig er det eneste ekte i Peers liv, hun gir ham alt, og hennes totalt hengivne kjærlighet bærer ham gjennom livet, selv om han ikke klarer å ta den imot.

Solveig og Radha

Jobben med å oversette Peer Gynt har vært krevende, ikke minst på grunn av at stykket er skrevet i verseform, og på dansk språk. I tillegg har det vært utfordrende å formidle det politiske budskapet til Henrik Ibsen og å forstå datidens tidsånd, sier Kavitha.

– Stykket utspiller seg på den norske landsbygda, langt fra borgerskapet som forfatteren vanligvis hentet sine skikkelser fra. Kannan, eller Krishna, vokste også opp på landsbygda og hadde mange amorøse eventyr med kvinnene som passet geitene, såkalte gopier. Han var en rundbrenner. En av de som betød mest, var Radha, som var forelsket i Krishna. Radha fremstilles som en viktig kvinne i den hinduistiske mytologien og får stor betydning for Krishna. Hun står for den totale hengivne kjærligheten, bhakti, som også Solveig i Peer Gynt representerer, sier Kavitha.

Ibsen viser gjennom Peer Gynt hvordan et menneske ikke skal være, sier Kavitha.

Tekster og dans

I 20 år har Kavitha drevet dansestudio i Oslo og i Bærum. Hun er selv klassisk tamilsk danser og underviser både jenter og gutter.

– Jeg ønsker også å lage en danseoppsetning av Peer Gynt. Klassisk tamilsk dans er et språk, uavhengig av tema. Og likhetene mellom Krishna og Peer gjør at stykket kan forstås uten ord, om man kjenner stykket i utgangspunktet. For meg er det også viktig å modernisere den klassiske tamilske dansen og frigjøre den fra den religiøse sirkelen som fanger et menneske, sier Kavitha. – Faktisk har vi en rik tamilsk litteratur, over 2000 år gammel, som ikke er religiøs, men som forteller om hvordan folk levde. Det vil si hvordan de bodde, spiste, arbeidet, om kunst, og ikke minst om kjærlighet. Dette er noe vi har tradisjon for, og det vil jeg formidle. Tamilsk språk, med sine 247 tegn, er uavhengig av territorium og politiske grenser.

Krigen i Ukraina vekker til live noe av det Kavitha selv har erfart.

– Et land som har naturressurser eller har politisk interesse, vil alltid være et krigsmål, sier hun. Selv har hun som en følge av dette gått i sjette klasse tre ganger, tre steder i verden. Første gang som flyktning i Tamil Nadu i India, en gang i hjemlandet Sri-Lanka og siste gang i Norge.

– I India bodde mor og jeg sammen med førti soldater. Min far var tamilsk soldat og forsvant, vi antar at han er død. Vi levde i en palmehytte, som ikke var stor. Jeg fikk noen gode og noen dårligere erfaringer som selvfølgelig preger meg og mitt liv.

Disse erfaringene har Kavitha skrevet om i boken Utenfor livmoren, som utkom på tamilsk i 2013.