Bokomtaler

Islandsk dystopi

Skien bibliotek

Sigridur Hagalin Bjørnsdottir:
Den avstengte øya
Cappelen Damm, 2019

Vi følger journalisten Hjalti, som sliter i jobb og privatliv, samboeren Maria, den vellykkede storebroren Leifur, som er lege, og tidligere klassekamerat Elin, som blir landets statsminister.

Island blir plutselig avstengt fra resten av verden. Alt fungerer tilsynelatende som vanlig innenlands, men all kontakt med omverdenen er brutt. Skip og fly kommer ikke til øya, og de man sender ut, forsvinner uten spor.

Elin stopper utskriving av nyvalg for å sikre Islands fremtid. Hjalti jobber som journalist og skriver stadig støttende artikler om regjeringen og Elin og deres nybrottsarbeid for å holde Island på stø kurs inn i en selvforsynt rettferdig fremtid for alle. Samtidig blir det etter hvert klart at det bare er mat til halvparten av Islands befolkning, og hva med turistene som har strandet, og innvandrerne?

Boka er tilsynelatende enkel å lese, men klarer allikevel å spille på strenger som viser vei inn i en dypere mening. De vakre naturskildringene og håpet i menneskene blir satt opp mot vold, passivitet og samfunnets skjørhet.

Særlig tankevekkende er skildringene av de unge personenes tanker og handlingsmønstre i møtet med samfunnets kollaps. De er tilpasningsdyktige, og aksepten for forandringene som kaoset rundt skaper, er større enn hos de voksne.

Boka kan leses som et varsku om hvor skjørt det samfunnet vi lever i, er, og ikke minst som en påminnelse om vårt ansvar til å ta vare på den verdenen vi lever i.

Først publisert i Telemarksavisa (TA) sin spalte «Biblioteket leser».

For ei sjarmbombe!

Bridget Jones møter Elling i skikkelsen til ei 35 år gammal dame på veg ut av skalet sitt.

Vestnes bibliotek

Gudrun Skretting:
Din Vilma
Aschehoug, 2022

Vilma Veierød er verkeleg ein hovudperson å bli glad i. Dersom du ikkje allereie vart kjend med henne i boka Tre menn til Vilma (2020), har du sjansen no, og du må ikkje lese første bok først. Du fell uansett pladask.

Vilmas veg frå einsam og forsagt til «Erfaren kvinne» går via kjærleiken. Endeleg skjer det henne! Han heiter Robert, er akkurat passe deilig og har tics som gjer at han bannar i tide og utide. Heldigvis! Viss ikkje hadde dei kanskje aldri blitt saman. Robert må nemleg be Vilma om orsaking for å ha kome med eit høgst upassande utbrot i minnesamværet etter faren hennar.

Sjølv om det utrulege no er eit faktum, at ein mann vil ha henne, Vilma Veierød, er det på langt nær roseraudt i tida som følger. For i hovudet til Vilma dukkar dei verste farar opp. Roberts eks, til dømes, Malin «Føkkings» Andreassen frå Lommedalen, er ho til å stole på? Og Vilma kjenner trass alt ikkje Robert så godt enno heller, kan vere at dei to framleis held på?

Men ho prøver verkeleg å tru på det gode, på at jula kan vare heilt til påske og kanskje enno lenger?

På biblioteket får vi ofte spørsmål etter bøker der det ikkje er noko krig og elendigheit, bøker som berre er lette, men samtidig gode. Og ver så god, her er Din Vilma!

Skrekk og hverdag

«Nå er det ikke akkurat vanlige tider», står det i romanen, og det skal være sikkert.

Skien bibliotek

Anders Lunde:
Et sted i tiden
Forlagshuset i Vestfold, 2022

En lang, lang rekke av mennesker dukker plutselig og uventa opp og vandrer stille gjennom byen. Det viser seg snart at det samme skjer over hele verden. Disse menneskene lar seg ikke berøre av noe, men setter alle andre i en form for krisetilstand. Hvem er de? Hva vil de? Hvor kommer de fra? Er det de døde som vender tilbake?

Romanen vandrer med de store spørsmålene, altså. Oppstandelse og undergang. Liv og død.

Vi følger unge Viljar og familien. Samtidig som klodens folk opplever denne plutselige krisa av bibelsk bredde, har familien sin egen historie som hele tida bobler, om en død datter, og som nå bobler opp til overflata og setter alt på kok. Vil datteren komme tilbake? Er hun blant disse som vandrer gjennom byene?

Så romanen er mer enn dommedagsstemning og overnaturlige hendelser, den er også en historie om folk og familie. Anders Lunde sjonglerer skrekk og hverdag godt. Ikke minst skriver han godt. Det var nok en gang en glede å lese hans skriverier.

Først publisert i Telemarksavisa (TA) sin spalte «Biblioteket leser».

listen_up_bitches!
Eli Må. Ha. Katt

Jeg kan ikke noe for det. Men jeg misliker katter. Kanskje til og med hater jeg katter like mye som Odd Børretzen hatet måker.

Skien bibliotek

Jeg er redd for dem, synes de er uberegnelige, ustyrlige, utrivelige. Jeg må absolutt ikke ha katt. Eli i Ellen Sofie Lauritzens barnebok Må. Ha. Katt, derimot, hun virkelig elsker katter! Tanken på å eie og ta vare på sin egen katt er altoppslukende. Ikke minst fordi det er det eneste som gir henne trøst. For livet til snart sjetteklassingen Eli er alt annet enn kult.

Helt siden hun så det røde hjertet i meldingsinnboksen på mammas telefon, har livet vært dritt. Mamma har flytta til Dritt-Stein på Nesodden, pappa er trist og taus, og i vennegjengen og i snapgruppa listen_up_bitches er det drama. Det aller verste er at Billie ikke vil være Elis BFF lenger. Eli flykter fra alt det kjipe med å se på utallige kattevideoer på YouTube, og det gir henne ikke akkurat mindre lyst på en egen firbent bestevenn. Da Eli kommer over Finn-annonsen der katten Alf gis bort gratis, er hun overbevist om at det er det eneste som kan gjøre livet litt lettere. Pappa lar seg overtale, og vips, er Eli katteeier. «Stay relevant, pappa», sier Eli og forteller faren om planene om å gjøre Alf til stjerne på YouTube. Til venninnene har hun allerede sagt at Alf kan fange ting i lufta, gå på to bein og snakke til TV-en når han ser på naturprogram. Og sånne løgner blir det forviklinger, intriger og magevondt av.

Ellen Sofie Lauritzen har skrevet en nydelig, varm og sår barnebok om livet i sjetteklasse, om vanskelig skilsmisse og om kjærligheten til et kjæledyr – det hele pakket inn i et svært autentisk tenåringsspråk og lun humor. Jeg tok meg i å le høyt av Eli mange ganger. Hun er umulig å ikke bli glad i. Dette er boka til barn som elsker katter. Men jammen er det ikke en bok for en kattemislikende snart tenåringsmor også. Nå skal jeg bare se én kattevideo til på YouTube. For jeg er enig med Eli: De er jo sykt funny.

Først publisert i Telemarksavisa (TA) sin spalte «Biblioteket leser».