Utgave: 1/2023
En kritisk lesning av Abida Rajas Frihetens øyeblikk
Patriarkatet har holdt sin klamme hånd rundt planeten i århundrer. Ved å blande seg med ekstremistiske religioner som islam har det tatt enda mer skremmende former.
Abida Rajas bok Frihetens øyeblikk er et viktig skritt på veien mot å avsløre og avvæpne patriarkatet. Men den personlige historien til Abida Raja som boka forteller, blir i for stor grad stående alene, isolert fra en historisk og kulturell kontekst som kunne gi leseren verdifull og nødvendig innsikt.
Boken forteller historien til en muslimskfødt norsk kvinne med foreldre fra Pakistan. Norge har nest lavest plassering på FN-sambandets indeks for skjevfordeling mellom kjønnene, bare slått av Danmark. Pakistan ligger i den andre enden av skalaen. Det er et land der barneekteskap, æresdrap og andre drap, tvangsekteskap og fysisk og psykisk vold ikke er nytt for mange kvinner. For å overleve i et slikt patriarkalsk system må pakistanske kvinner selv ta aktive grep.
«Abida Rajas historie er ført i pennen av en etnisk norsk mann som ikke er muslim.»
Ofrene for tvangsekteskap blir lagt til sengs med menn som bruker religion for å hevde sin rett til å bestemme over kvinners kropp, og de sovner i tårer over at opprør er så farlig og oppleves nytteløst. Abida Raja opplevde det samme. Da foreldrene oppdaget hennes hemmelige kjæresteforhold til en gutt i Norge, ble hun sendt til Pakistan og etter hvert tvangsgiftet der med en mann som forgrep seg seksuelt og var voldelig mot henne. Abida Rajas historie er med andre ord et typisk resultat av en patriarkalsk maktsyklus.
Å stoppe en slik syklus krever et mot som Abida Rajas. En bror som Abid Raja er også nødvendig. Hver enkelt har en stor oppgave med å bryte patriarkatets makt og avsløre det gjennom å dele sin fortelling. Det er selvsagt ikke lett å formidle et slikt narrativ i en islamsk kontekst. I mange tilfeller er ofrene blitt vant til det patriarkalske systemet og godtar alt.
Kvinnenes liv blir styrt av religionen gjennom Guds kontroll over godt og ondt – den allmektige som man ikke kan si imot.
Hovedpersonen i Frihetens øyeblikk kjenner det norske samfunnet godt. Samtidig er dette historien til en pakistansk kvinne. Sammenlignet med Pakistan er Norge som himmelen for kvinner, og Pakistan er et helvete. Abida Rajas historie er ført i pennen av en etnisk norsk mann som ikke er muslim. I begynnelsen av boken legger jeg merke til dette dype biologiske gapet mellom forfatteren og Abida på tre måter: kjønn, geografi og religion.
Forfatterens vinkling har sterilisert Abidas sjokkerende historie. Han forklarer ikke spørsmålene som oppstår, og fyller ikke inn de blinde flekkene i historien. Etter min mening gjør dette at boka får mindre betydning enn den kunne hatt.
Systematiske og kulturreligiøse problemer blir i liten grad forklart. En som er født i Norge og leser denne boken, vil ha vanskelig for å forstå Abida Rajas mentale rom og sosiale status. Det islamske teokratiet blir ikke forklart. Forfatteren presenterer problemet uten å si noe om mulige løsninger.
Det oppleves som at forfatteren har glemt å beskrive den sosiale, politiske, religiøse, økonomiske og mentale atmosfæren omkring Abida, kanskje for at leseren skal være fornøyd på slutten. Abida Rajas historie ender godt. De aller fleste lignende historier gjør ikke det.
Til slutt en kommentar om tittelen på boka: Hvorfor kunne den ikke vært bare Abida Raja, eller hentet en bra tittel fra hennes historie? Hvorfor måtte man låne tittel fra en gammel bok skrevet av en hvit norsk mann?
